Sandisk Sansa View

Oj, denne følelsen igjen. Sandisks navigeringsløsning «thumbwheel» får det antagelig til å klø i fingrene til Apples blodtørstige advokater. Det er ganske søtt, egentlig. Hjulet er av samme mekaniske type som iPod hadde for rundt seks år siden. Og det fungerer akkurat like godt som jeg husker. Fysisk og solid, ikke noe touchtjafs.

Fysisk og solid kan også brukes for å beskrive selve spilleren. Sansa View er i største laget, dessverre uten at skjermen drar maksimal nytte av det. Men den ligger godt, som en fjernkontroll, i hånda. Menyene ser tullete ut med sine barnslige ikoner og klare farger, men også de fungerer helt utmerket. Det er i og for seg helt naturlig, etter som det er Apple sitt menysystem kopiert rett ut. Sandisk balanserer på en grense mellom hva som er tyveri og hva som er inspirasjon. Det er imidlertid ikke noe problem for oss brukere. Tenk om all god industridesign var fri og lovlig å bygge videre på.

Og det Sansa View taper i originalitet, tar den igjen i ren funksjonalitet og mye for pengene. FM-radio, diktafonfunksjon og plass for micro-SD-kort gjør spilleren til en høyinteressant alternativ for den prisbevisste musikkelskeren. Ja, egentlig finnes det bare en eneste ikke uviktig grunn til å velge en annen spiller: Lydkvaliteten er ikke veldig imponerende. Den er på ingen måte en katastrofe, og så lenge du ikke gjør en direkte sammenligning med konkurrentene er det ikke sikkert du vil merke det. Men innbitte audiofile står nok i fare for å bli skremt bort.

Richard synes:

Det mekaniske rullehjulet føles veldig godt under fingrene, og SD-kortleser er veldig bra. Spilleren er kanskje litt vel stor, nesten som en telefon. Men på den andre siden liker jeg den robuste følelsen, selv om den ser ganske billig ut. Men ettersom den også er billig ser jeg den bare som et bra kjøp.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.