QNKTC AB-1.2
Lagde USB-DAC som hobbyprosjekt
Hva får en nordmann til å konstruere og sette i produksjon en USB-DAC på hobbybasis? Vi tok en prat med Børge Strand-Bergesen i QNKTC.
Oppdatering 2. april 2014: QNKTC har nå byttet navn til Henry Audio. DAC-en er den samme, kun logoen og navnet er nytt.
I høst dukket Børge Strand-Bergesen opp i HjemmePC med en USB-DAC han ville vi skulle teste.
Den var asynkron, støttet både USB Audio Class 1 og 2, og HD-lyd opptil 24-bit/192 kHz, og han hadde laget den selv, ble vi forklart.
Bare spesifikasjonene her skiller den litt fra «røkla» av USB-DAC-er, og det til prisen av hva en helt ordinær DAC gjerne koster: 1200 kroner.
DAC-en, med et navn som er umulig å huske, QNKTC AC-1.2, ble rigget, og jeg begynte å lytte til den samtidig som jeg logget på nett-sidene til QNKTC for å finne ut hva slags selskap dette egentlig er.
Det viste seg kjapt at QNKTC er en enmannsbedrift lokalisert i Hvalstad utenfor Asker, og DAC-en er basert på åpen kildekode.
Nysgjerrigheten gjorde at vi ble nødt til å avtale et nytt møte med Strand-Bergesen, for å finne ut hva som fikk ham til å lage og sette i produksjon et slikt produkt på fritiden.
Laget telefon i 8. klasse
I bruk / Lytteinntrykk
I Windows er det plug-and-play om du vil spille av CD-lyd (16-bit/44,1 kHz). Som med alle andre lydkort og USB-DAC-er, bør man sørge for å sette den riktige bitdybden og samplingsfrekvensen i driverinnstillingene slik at man slipper sampleratekonvertering. Det vil alltid påvirke lyden negativt, sier Strand-Bergesen.
I USB Audio Class 1, støtter dessverre denne DAC-en bare opptil 48 kHz. Det vil være et minus for noen, siden andre USB-DAC-er kan støtte opp til 96 kHz på USB Class 1.
- Dette skyldes en begrensning i kontrollerchippen fra norske Atmel, ble vi forklart.
Men moroa kommer når man installerer SDR Widgets USB Audio Class 2-driver. Da får man opptil 24-bit/192 kHz. Ulempen er at man da må bruke et avspillerprogram som støtter ASIO-protokollen, som f.eks. Jriver eller Foobar.
Man må manuelt bytte mellom USB Audio Class 1 og 2 via to knapper på baksiden av DAC-en. Enda en ulempe (eller fordel, for noen), er at ingen andre lyder enn den fra den ASIO-støttede avspilleren vil da komme gjennom til DAC-en. Du må altså kjøre YouTube og WiMP og annet via et annet lydkort, eller svitsje DAC-en tilbake til USB Audio Class 2.
DAC-en kan sees på som et entusiastprodukt. Det er en rimelig inngangsbillett til HD-lyd i 24-bit/192 kHz.
Men den koster ikke mer enn andre, masseproduserte USB-DAC-er som bare støtter USB Audio Class 1 og maksimalt 48 evt. 96 kHz. Her får du USB Audio Class 2 på kjøpet!
Men den gjør selvsagt også jobben med vanlig CD-lyd i 16-bit/44,1 kHz utrolig bra sammenlignet med alt av interne lydløsninger, særlig i bærbare PC-er. Dermed er det en super løsning også for deg som ikke bryr deg om HD.
Den låter luftig, detaljert og dynamisk. Det er lett å plassere instrumenter i lydbildet, og det hele låter rett og slett veldig naturlig, åpent og avslappet. Utvilsomt et meget godt kjøp!
Arbeidet med USB-DAC-en startet med at han lagde en CD-spiller.
- Alle i Hi-fi-bransjen sa at den måtte kunne flere ting enn bare å spille CD - den måtte ha USB. CD-spilleren var oppe og gikk i 2002-2003 en gang, så tok det 3-4 år til jeg fikk mitt eget drivverk i den, forteller Strand-Bergesen.
- Jeg har alltid vært interessert i lydelektronikk. Jeg lagde min første telefon da jeg gikk i 8. klasse, sier Strand-Bergesen, som i sitt daglige virke jobber som elektronikkonsulent og utvikler andres elektronikk.
- Det er erfaringene fra jobben jeg har tatt med meg inn i USB-DAC-en, blant annet ved at jeg lærte meg å tegne egne prinkort og prioritere riktig. CD-spilleren fikk etter hvert en USB-løsning som fungerte, men den var ikke spesielt bra. Den var fin til nettradio og Skype, men ikke bra nok for high end og god lyd, sier Strand-Bergesen.
Reddet av åpen kildekode
Det som fikk fart på arbeidet med USB var et åpen kildekodeprosjekt som heter SDR Widget. SDR står for Software Defined Radio, og prosjektet består av radioamatører som hadde gått sammen for å lage radioamatørutstyr.
- Jeg oppdaget SDR Widget for tre år siden og skjønte at de hadde gjort USB-delen veldig riktig: De hadde implementert asynkron USB i sitt open source-prosjekt, forteller Strand-Bergesen.
- Hvorfor er asynkron USB viktig?
- USB-databussen går i takt med en bestemt klokke i PC-en. Den klokken er ikke helt jevn, og sampleraten til f.eks. CD (44,1 kHz) går dårlig opp med alt av klokke-signaler inne i PC-en. Asynkron betyr at klokka i DAC-en er frikoblet klokka i PC-en. Så får PC-en, der signalene kommer fra, beskjed gjennom USB-kabelen om å øke eller slakke av på dataraten, forklarer Strand-Bergesen entusiastisk.
Hvordan hører man det på lyden sammenlignet med en DAC som ikke er asynkron, ville vi vite?
- Digitallyden blir mindre digital. Ullenheten forsvinner. Alle de tingene som digitallyden tidligere har vært belemret med blir det mindre av, forklarer han.
- Jeg spurte om å få være med på SDR Widget-prosjektet og om de hadde noe imot å lage et rent USB-lydkort og ta ut alle radio-amatørfunksjonene. Det ville de, så begynte jeg å lage hardware for en spin-off-gruppe fra SDR Widget som altså begynte å lage USB-lydkort.
- Det er viktig for meg å gi «cred» til SDR Widget. Selv om jeg tok det hele veldig mye videre, kom jeg jo til dekket bord, sier Strand-Bergesen.
Navnet QNKTC
Når Strand-Bergesen forteller om asynkron USB kommer han også inn på fenomenet som ga opphav til merkenavnet QNKTC.
- Signal blir oppdatert på et gitt tidspunkt bestemt av klokken. Så sendes det ut et utgangsnivå bestemt av DAC-chippen. Hvis DAC-chippen har usikkerhet kalles det kvantiseringsstøy, og hvis klokken har usikkerhet heter det jitter. Jo mer presist hvert punkt som er del av lydsignalet er, jo bedre låter det.
Nettopp kvantifiseringsstøy er opphavet til første del av merkenavnet: QN står for quantization noise. Som elektronikkstudent lagde han nemlig en DAC som plutselig lagde lavfrekvent støy helt av seg selv. Etter å ha funnet ut at de analoge og digitale filterne brukt i denne DAC-en ga lavfrekvent kvantifiseringsstøy en enorm gain, kom navnet ut av det blå: Quantization Noise Killed The Cat - QNKTC.
- Jeg hadde vel aldri fått en innleid markedsføringskonsulent til å velge et slikt navn. Navnet har vært oppe til vurdering flere ganger, men hver gang blir konklusjonen at det er så kult og nerdete at jeg beholder det, humrer Strand-Bergesen.
Tør å selge til tanta di
Vil ville vite hvem den typiske kjøperen av QNKTC AB-1.2 er.
- DAC-en er for alle, også de som bare skal høre på musikk. I starten så jeg litt an folk som ville kjøpe, men etter hvert som jeg fikk den så stabil og bra som den er nå, tør jeg å selge til tanta di', sier Strand-Bergesen, som til nå ikke har opplevd noen returer av de 250 enhetene han har solgt.
- Det har ikke vært en kritisk firmwareoppdatering på lenge. Det har vært noen kjekt-å-ha-oppdateringer som typisk har økt stabiliteten fra 99,5 til 99,7 %.
Men Strand-Bergesen har også gjort DAC-en modulær for å tilfredsstille absolutt alle tenkelige brukere:
- Du kan ta ut digital-modulen og plugge den inn i en kjempedyr analogdel. Samtidig er det med en ganske bra analogdel, som er billig, slik at digital-hackerne fikk noe som spilte musikk rett ut av boksen, uten at de behøver å gjøre masse analogabeid.
Foruten å selge flest mulig enheter av USB-DAC-en har Strand-Bergesen flere andre mål:
- Jeg har lyst til å lage en USB Audio Class 2-driver til Windows som fungerer med alle produkter. Det er mange DAC-leverandører som lager hver sin driver. Jeg har lyst til å skjære gjennom og lage noe som passer for alle. Jeg har allerede en kar med drivererfaring som hjelper meg med dette, men jo flere som vil være med på det, jo bedre.
- Jeg jobber også med en high-end USB-DAC til 3-4 ganger prisen, og som må bli så bra at den kan forsvare det. Men målet er å videreutvikle denne CD-spilleren til et high-end-produkt og få den veldig, veldig bra, avslutter han.
Les også:
Test av Sony KDL-42W653A - mye for pengene
Her er de beste mini-nettbrettene
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.