Creative Zen

Klissete hard plast, forvirrende knappelayout og treg oppstart. Nei, jeg får ikke helt den annonserte Zen-følelsen.

Creative Zen er ikke en spesielt pen MP3-spiller. Eller spesielt stygg. Den er ganske enkelt ikke spesielt spesiell, og jeg har vanskelig for å finne noe i det hele tatt å falle for. Samtidig er det noe sympatisk over anonymiteten. Dette handler ikke om luksuskonsum. Du kjøper ikke en Zen for å få et statussymbol. Du kjøper den for å bruke den.

Men hvor brukbar er den, egentlig? Veldig, viser det seg. Zen finnes i størrelser fra 4 og helt opp til 32 GB, og skulle ikke det være nok så er det plass til ekstra minnekort. Det er unødvendig mange knapper, men selve menyene er smarte. Blant alternativene skjuler det seg både radio og diktafon, og spilleren har et morsomt DJ-modus, hvor man kan la spilleren selv velge låter etter ulike kriterier. Dessuten ligger den i et veldig attraktivt prisområde. Om det skulle være noe som er mindre funksjonelt - og da må jeg virkelig lete - så er det at den medfølgende USB-kabelen bare er rundt 10 cm lang. Men, se, spilleren bruker vanlig mini-USB, så det går fint an å bytte den ut. Veldig funksjonelt!

Jeg tviler ikke på at mange finner den perfekte spilleren i Creative Zen. Antageligvis kunne jeg selv gjort det samme, om jeg ikke var så opptatt av å kvele gjespene.

Richard synes:

Creative Zen har en veldig fin størrelse og et hendig format. Den føles ikke luksuriøs. Heller litt leketøy-aktig. I begynnelsen føles den ganske tungvinn, men det er noe som forsvinner etter å ha brukt den en stund. Derimot fortsetter man å gli på de spinkle knappene. Men den har i det minste noe som kalles «DJ-modus», og da må det jo være noe ved den.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.