Der ingen skulle tru at nokon kunne glo

Innerst i den trange Ulladalen i Ryfylke bor Torjus helt alene på gården han arvet av sin onkel for et par år siden.

Naboer er det tynt med, Trojus er den eneste fastboende i dalen, som inntil for noen tiår siden hadde 80 fastboende.

Gården har innlagt vann og strøm, men manglet inntil nylig oe de fleste av oss tar for gitt: fjernsynssignaler. Den nå avdøde onkelen både klarte seg og hygget seg med NRK1 på vanlig fjernsynsantenne. Men, da det analoge bakkenettet ble avviklet , ble det svart skjerm for godt inne i Ulladalen.

Giske hjalp ikke til

Siden Torjus ikke hadde flyttet inn, ble det digitale bakkenettet ikke bygget ut i Ulladalen. Siden Torjus verken kan se TV via kabel eller bredbånd eller - takket være høye fjell - har såkalt satelittsikt, skrev han brev til statsråd Trond Giske hvor han tynt ba om å få TV av storsamfunnet, uten at det hjalp.

Alternativet var enten å klare seg helt uten TV, eller klatre langt opp i fjellsiden med en parabol og strekke flere hundre meter med kabel ned til huset. Torjus valgte det siste. Det ble litt stusslig å sitte alene på kveldstid uten TV. Det er blitt mer liv i heimen nå, for teller Torjus.

Vi er på vei oppover fjell siden sammen med parabol montør Kjetil Bø Leter etter fotfeste, tar tak i greiner og haler oss opp etter hendene i de vanskeligste partiene mens svetten renner. Det er tid for ettersyn av der ingen skulle tru at nokon kunne bu parabolen han fikk satt opp i februar.

400 meter skjøteledning til parabolen

Torjus Halsne og parabolmontør Kjetil Bø får omsider kontakt med fjernsynssatellitten høyt oppe fjellsiden. Ned til gården i bakgrunnen til høyre, går det 400 meter antennekabel.

- Endelig kan jeg se på TV, sier Torjus, som har båret ut flatskjermen for anledningen. Selve parabolen står oppe i fjellsiden i bakgrunnen.

- Selv om det har kostet mye slit å bære opp tungt utstyr og hundrevis av kilo med kabel, er det verd det. Tross alt er det blitt slik at fjernsyn er noe av det viktigste å ha i heimen, nest etter strøm og innlagt vann.

Atomsikker ekstremparabol

Da satellittfjernsynsselskapet Canal Digital fikk høre om problemet til Torjus, tilbød de ham ekstremparabolen deres. Det er en nærmest atomsikker utgave med innlagt varmekabel slik at han slipper å klatre opp i fjellsiden for å måke snø av tallerkenen.

Parabolen er like robust som de som brukes på oljeplattformene. Ferdig installert ville parabolen kommet på 50 000 kroner. Men siden Torjus er tilbudt jobben som testpilot for parabolen, betaler han kun vanlig abonnentsavgift.

- Siden dalen går i østvestlig retning, ligger den i skyggen for fjernsynssatellittene som går i bane over ekvator. Her i Sør-Norge ligger de om lag 22 grader over horisonten, forteller Bø.

Ettersom vi bor i et ulendt land langt nord, betyr det at en kvart mil. For å "se" satellitten over ekvator, må ekstremparabolen monteres høyt oppe i den utilgjengelige dalsiden. En million nordmenn bor i satellittskyggen. Men de fleste har løst problemet med kabelfjernsyn og digitalt bakkenett.

Fri sikt langt oppe i fjellsiden

For Torjus ble løsningen å klatre høyt til værs for å få parabolsikt ut av dalen.

- For to år siden var det en elg som ramlet utfor og slo seg i hjel her, forteller han rolig mens han tar på klatresele. Både han og Kjetil og selve parabolen må sikres med tau når den skrus løs for å bytte festebrakett. Den gamle var av aluminium og blesåpass bøyd av vinterstormene at signalene ble dårlige.

Snart er et nytt stålfeste boltet fast i fjellet. - Nå holder den i generasjoner, bedyrer Kjetil Bø.

- Ja, det er vel bare ras og jordskjelv som kan ødelegge TV-kvelden nå, fastslår Torjus.

Denne saken ble første gang publisert 21/09 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.