Benken med det rare i

Test: Sony RHT-G900

Mobiltelefonen har smeltet sammen med MP3-spilleren, GPS-en og mye annet. Nå har HiFi-anlegget smeltet sammen med benken det befant seg i.

IKKE BARE ET MØBEL: RHT-G900 er litt mer spennende enn en TV-benk i furu fra det glade 90-tall.
IKKE BARE ET MØBEL: RHT-G900 er litt mer spennende enn en TV-benk i furu fra det glade 90-tall. Foto: Foto: Sony
Sist oppdatert

Spesifikasjoner: Sony RHT-G900

Hadde alle TV-benkene kommet sammen til valg, hadde det vært liten tvil om hvem som ville blitt valgt til konge. Konger blir vel ved nærmere ettertanke ikke valgt og strengt tatt ville vel storebroren til RHT-G900, RHT-G1500, blitt konge. Poenget mitt er nå uansett at dette er et møbel litt utenom det vanlige.

Møbel med høyttalere og forsterker

Et eller annet sted på veien bestemte Sony seg altså for å forene et helt vanlig møbel med en forsterker og et par høyttalere. Et av de nyeste resultatene av disse tankene er RHT-G900. RHT-G900 byr blant annet på avspilling av såkalt virtuell 5.1 lyd. Dette foregår mye på samme måte som med lydbaren til Yamaha, ved at høyttalerne bruker ekko i veggene rundt deg for å gi deg følelsen av at lyden kommer bak og fra sidene.

Pent

Ved første øyekast ser RHT-G900 unektelig meget bra ut, og inntrykket blir ikke noe dårligere av de påfølgende øyekastene heller. På toppen av den svarte benken ligger det en glassplate som pent lar displayet vise deg et og annet når du skrur på benken. Under denne ligger forsterkeren med tilkoblinger på baksiden og høyttalere samt noen få knapper og et passende diskret lys som viser om benken er på eller ikke på forsiden. Under dette igjen er det åpent for plassering av DVD, Blue-ray og CD-spillere og eventuelle andre tekniske dingser. Helt nederst henger subwooferen pent dekket til av den samme svarte "høyttalerfilten" som også dekker de små høyttalerne ovenfor. Benken virker i det hele tatt veldig solid og godt skrudd sammen, noe som burde hjelpe på når god lyd skal skapes.

Utfordringer med rommet

Og god lyd skapes da også, selv om det er en del svakheter for øret å plukke opp. Lydbildet lider av en litt for dårlig oppløst diskant, og med Amy McDonald i spilleren høres det i det hele tatt litt innelukket ut, omtrent som om du sto og lyttet bak en tynn vegg. Ved filmavspilling hadde også stemmene en tendens til å forsvinne litt ut av lydbildet. Ellers fungerer den virtuelle 5.1-lyden overraskende bra så lenge rommet er passende nok utformet, selv om det riktignok ikke kan måle seg med ekte høyttalere der bak. Mellomtonen fungerer bra og spesielt den nedre delen av mellomtonen og den øvre delen av bassområdet står fram på en herlig måte med fylde og pondus. Selv om det er en del svakheter å spore, er lyden milevis over alt som kan finne på å komme ut av en LCD- eller plasma-TV som kanskje hadde vært alternativet.

Denne saken ble første gang publisert 02/09 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også