En god hjemmekino-receiver kan rydde opp i kabelsalaten og samtidig gjøre livet foran TV-en enklere.

Har du en moderne hjemmekinoreceiver, sitter du på en veldig fin inngangsvelger.

Hvis du ikke allerede er klar over mulighetene den gir i forhold til å håndtere bildesignaler, ikke bare lyd, anbefaler vi deg å lese videre, og deretter finne fram manualen til akkurat din receiver-modell.

Når vi tenker på hjemmekino-receiver, tenker vi surroundlyd.

Men gjennom hjemmekinoens historie har receiveren også fått en svært viktig rolle i forhold til bildesignalene.

Dette har ytterligere blitt aktualisert med HDMI-standarden og BD (Blu-ray).

En moderne hjemmekino-receiver forventes nå å kunne ta imot både lyd- og bildesignal fra alskens signalkilder (TV-dekoder, DVD, BD, PC, spillkonsoll, videokamera, nettverksmediaspiller osv).

Lyden skal ut i høyttalerne, og bildet skal videre til TV-en, helst gjennom en eneste kabel. TV-en kan nå stå fast på en bestemt inngang, og du kan egentlig gjemme TV-fjernkontrollen i roteskuffen.

Når du så velger PC fra fjernkontrollen til receiveren, vil lyden fra PC-en komme ut av høyttalerne samtidig som receiveren sørger for at rett bildesignal sendes over til TV-en.

Slik er i grove trekk alle nye hjemmekino-receivere, men det er selvfølgelig forskjeller på hva som er mulig og hva som er umulig.

Del på Facebook Del

Enkel hverdag med HDMI

Hvis alle signalkildene dine har HDMI-utgang, er saken ganske enkel.

HDMI kan som kjent bære både et digitalt bildesignal og et digitalt lydsignal.

Dermed trenger du bare koble en kabel mellom signalkilden og receiveren, og en eneste kabel mellom receiveren og TV-en.

Særlig det å bare ha en eneste kabel opp til TV-en for alle signalkildene du har i TV-benken, rydder opp en god del.

Den nye HDMI 1.4-standarden (se egen faktaboks) kan rydde opp ytterligere, blant annet ved å erstatte nettverkskabler du måtte ha trukket til for eksempel BD-spilleren.

HDMI 1.4 gjør det dessuten mulig å overføre lyden fra TV-en tilbake til hjemmekinoreceiveren gjennom den samme kabelen.

Med 1.3-standarden er du nødt til å føre lyden fra TV til receiver gjennom en separat kabel, enten det er optisk eller coaxial digitalkabel, eller analog kabel.

Skal du kjøpe en ny receiver i dag, bør du sørger for at den har mange HDMI-innganger og at de støtter HDMI versjon 1.4.

Les også:

Slik velger du receiver

Også analoge kilder

Husk også at du kan koble analoge videokilder til hjemmekinoreceiveren.

De aller fleste hjemmekinoreceivere har mulighet til å ta imot komposittvideo og komponentvideo.

Noen har også kontakter for S-video, men SCART har i hvert fall vi aldri sett på en hjemmekinoreceiver.

Merk derfor at noen digital-TV-dekodere har RGB over SCART som det beste alternativet for å overføre bildet til TV-en.

Har du en slik dekoder, bør du enten koble denne direkte til TV-en eller å bruke en omformer fra SCART-RGB til komponent mellom dekoderen og hjemmekinoreceiveren.

En slik omformer koster omtrent en tusenlapp.

HDMI 1.4

Hvis du planlegger å kjøpe ny hjemmekinoreceiver nå, lønner det seg å se etter modeller som støtter HDMI 1.4. Den nye HDMI-standarden gir nemlig noen smarte fordeler over versjon 1.3:

Høyere oppløsning

HDMI 1.4 støtter oppløsninger opptil 4096 x 2160, det dobbelte av vanlig full-HD. Dette er aktuelt med 3D-standarder som krever doble 1080p-signaler.

Nettverk

HDMI 1.4 kan bære nettverk. Dermed slipper du å dra nettverkskabel til hvert eneste produkt i TV-benken. Nettverksstøtten betinger naturligvis at nettverk er bygget inn i alle HDMI-produktene i anlegget.

To-veis lyd

HDMI 1.4 støtter Audio Return Channel, noe som betyr at lyd kan gå begge veier i en og samme kabel. Dette er for eksempel aktuelt for å føre lyd fra flatskjermen til hjemmekinoreceiveren.

Kilde: www.hifiklubben.no

Analog ut?

Hva så med de analoge kildene du har koblet til receiveren? Sendes de nå ut over HDMI-kabelen til TV-en?

Her er det forskjeller på receivere. Noen receivere har videokonverteringsfunksjoner, mens andre har det ikke.

For å frakte de analoge videosignalene som du har koblet til receiveren videre til TV-en over HDMI, må nemlig signalet konverteres.

Det må digitaliseres.

Noen receivere har sågar funksjoner for å oppskalere slike analoge videosignaler til digitale HD-signaler.

Manualen til receiveren har gjerne en konverteringstabell som viser hvilke signaler som kan konverteres til hva.

Sjekk denne før du går i gang med å koble om.

Skal du kjøpe ny hjemmekinoreceiver, er det også god grunn til å sjekke ut disse egenskapene på modellene du blinker deg ut.

Lyd og bilde

Når du begynner å koble sammen apparatene dine for å bruke receiveren som inngangsvelger for TV-en, må du også huske på å koble riktig lydsignal til riktig videosignal.

Bruker du HDMI, slipper du å tenke på dette, men med de analoge videoinngangene må du holde tungen rett i munnen.

For analoge lydsignaler sammen med et analogt videosignal, er det enkelt.

Da sitter gjerne lyd- og videokontaktene ved siden av hverandre på baksiden av receiveren.

Har du derimot digitale lydsignaler, fra for eksempel DVD-spiller eller digital-TV-dekoder, må du inn i menyene til receiveren for å velge hvilket digitale lydsignal som skal kobles sammen med hvilket analoge videosignal.

Manualen til hjemmekinoreceiveren blir altså en nødvendighet når du skal koble sammen anlegget ditt.

Husk også at manualene ofte er tilgjengelige på produsentenes nettsider.

Å sjekke manualen før du handler er derfor et veldig smart triks for å finne ut hva slags egenskaper receiveren har.

Les også:

Hjemmekinoskolen, del 1

Bekvemmelighet vs. pris

Å bruke hjemmekinoreceiveren som inngangsvelger i stedet for TV-en, har altså med bekvemmelighet og antall kabler å gjøre.

I tillegg har altså noen receivere den hyggelige egenskapen at de kan oppskalere standardoppløste signaler til HD.

Har du en receiver som du kan utnytte på denne måten, koster det deg ikke noe å ta funksjonaliteten i bruk.

Har du en gammel receiver uten disse mulighetene?

Husk da at det finnes rimeligere veier til å oppnå denne bekvemmeligheten enn å kjøpe seg en ny, dyr receiver.

En multifjernkontroll med såkalte makroer vil jo velge riktig lydinngang på receiveren din samtidig som den velger riktig videoinngang på TV-en din.

En slik programmerbar fjernkontroll med disse mulighetene behøver ikke å koste mer enn 3-400 kroner.

Men du får da ikke ryddet opp i alle kablene.

Føl oss på Follow HjemmePC on Twitter

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!