Liten fotomester
Panasonic Lumix FX150 ser kanskje ut som et hvilket som helst kompaktkamera, men skjuler egenskaper man slettes ikke venter å finne på et tynt og stilig kamera som dette.
Trenden har vært ganske klar tidligere. Skal du ha et kamera som er pent i utseende må du godta at det ikke yter like bra som sine litt mer klumpete brødre.
Nå er ikke FX150 av de aller tynneste og stiligste kompaktkameraene du kan finne, men det gir absolutt utseende med seg og er lite og kompakt nok til å være lommevennlig.
Megapikselrekord
Men FX150 overrasker på mange måter. Da det kom inntok det megapikselrekorden blant kompaktkameraer, i alle fall for en liten stund. 14,7 megapiksler byr kameraet på. Av andre spesifikasjoner kan vi nevne en 2,7 tommer stor skjerm, lysfølsomhet opp til ISO 1600, 3,6x optisk zoom og optisk bildestabilisator. Det som får kameraet til å skille seg litt ut, bortsett fra den høye oppløsningen, er at du kan styre eksponeringen manuelt om du ønsker, og du kan ta bilder i RAW-format.
Dårlig støtte
Vi er svorne tilhengere av å fotografere i RAW-format. En RAW-fil inneholder langt mer informasjon enn et vanlig JPG-bilde, og du kan dermed i langt større grad rette opp eksponeringer og farger i ettertid. Problemet med RAW-filer er at de er forskjellige fra kamera til kamera. Det er dermed ikke bare bare å åpne dem i hvilket som helst program. Photoshop støtter de fleste kameraer, men foreløpig ikke FX150. Du må dermed ta til takke med programmet som følger med, Silkypix. Det er på langt nær like bra som photoshop, men vi kan ikke annet enn å ta det som en fordel at kameraet gir deg muligheten til å fotografere i RAW uansett.
Plaget av korn
Problemet med kompaktkameraer med høy oppløsning er ofte at kameraet rett og slett ikke greier å utnytte oppløsningen. Istedenfor ender du opp med masse korn. Dette er bare delvis sant med Lumix FX150. Panasonic har brukt en stor bildebrikke til kompaktkamera å være, men det forhindrer ikke at kameraet ender i øvre del av kornskalaen. Selv på laveste ISO-verdier er kornene godt synlig. Forstørrer du bildene ser du fort den grøtaktige konsistensen som kjennetegner et kamera som ikke helt har kontroll på kornene sine. Skrur du opp ISO-verdien dukker det fort opp fargestikk i bildene også.
Skarpt
Heldigvis har Panasonic ikke falt for fristelsen for å kjøre på med støyfjerningsfiltre i kameraet, noe som gjør at kameraet beholder en god detaljgjengivelse på tross av kornene. Faktisk scorer FX150 høyest på akkurat dette punktet av alle kompaktkameraer vi har testet fram til nå, men da hører det med til historien at vi ennå ikke har sett på de ferske utfordrerne fra for eksempel Canon og Samsung. Uansett viser dette at Panasonic faktisk har fått noe ut av megapikslene de har presset inn i kameraet.
Bedre enn ventet
Det er lettest å anbefale FX150 om du vet at du kommer til å stort sett bruke de laveste ISO-verdiene. Bildekvaliteten er ikke perfekt, og du blir spesielt plaget av korn og fargestikk desto høyere ISO du bruker. Likevel synes vi kameraet har livets rett. Detaljgjengivelsen gjør at du godt kan forstørre utsnitt av bildene uten at det blir seende for uskarpt ut. RAW-formatet gir deg utvidede muligheter til å forbedre bildene i etterkant, og muligheten til å manuelt styre eksponeringen er alltid et stort pluss i vår bok. Det spørs likevel om ikke de som bryr seg om disse egenskapene ikke likevel vil gå for et mer klumpete og avansert kamera.
