© Slettes

Terjes oppsett

Høyttalere

Fronter: Martin Logan Vantage

Center: Martin Logan Stage

Bak: Audiovecor K-X

Sub: Velodyne DD18

Elektronikk

Forforsterker: Meridian G68XXV

Effekt: Burmester 037, samt 2*Embla Coenia

CD: Meridian G07

HTPC: Intel-basert DIY med 3,8 GHz CPU @ 4,2

DVD, BR og spill: PS3

TV: Pioneer PDP-506XDE

Kabler: Nordost, Supra, Biltema og Qed, samt en hel drøss DYI strømkabler!!

Hjemmekino her? Vi kommer til et vanlig rekkehus og blir vist inn i en vanlig stue med en flatskjerm på veggen. Kan dette være Snookys hjemmekino som er blitt prist i høye toner med toppkarakterer på AV-forum? De andre kinoene vi har besøkt har ligget tilbaketrukket, fjernt fra byens larm og naboenes ører. Hva vil naboene si når kanonskuddene runger i Master and Commander?

- Takket være E6 og jernbanen sier de heldigvis ingenting, svarer Terje på spørsmålene. Han bor rett i nærheten av begge deler og fikk nyte godt av de strenge forskriftene for lydisolering som kom på 90-tallet da huset ble bygd:

- All lyd fra anlegget blir dempet unntatt den dypeste bassen. Da jeg spilte Der Untergang trodde naboene at de drev med sprengingsarbeider nede ved jernbanen. Resten av lydregisteret ble tatt av isolasjonen.

Høy WAF

Blikket sveiper over stua, og det dukker opp detaljer som ikke er så vanlige i gjennomsnittsstua likevel. Vi kjenner igjen de store, høye Martin Logan høyttalerne som i sin tid fikk topplasseringer i Hi-fi-magasinene. Fordi de er elektrostatiske og derfor gjennomsiktige, ruver de ikke så mye som om de hadde vært av den tradisjonelle, massive sorten. Vinduene ved siden av høyttalerne har ikke vanlige blendegardiner. De er av massiv filt, og de svarte stående kassene er heller ikke tradisjonelle CD-stativer, men bassfeller. Det er trerammer inneholdende 50 mm Rockwool akustikkplater dekket med filt som står i vinduene.

Dette er ikke noen hjemmekino, men en stuekino, understreker Snooky alias Terje.

- Jeg må ta hensyn til samboeren. Hadde det stått til meg, ville jeg trolig spikret igjen vinduene og gjort en rekke radikale tiltak. Men da hadde jeg nok blitt ungkar igjen, fleiper han.

- Med et eget rom har man naturligvis helt andre muligheter. Det viktigste for meg er at dette skal være et rom for alle. Vi har et rom oppe vi kunne ha benyttet, men dette er fellesarealet vårt. Her er også TV-stuen vår, og det er her vi oppholder oss når vi har gjester. Hun må kunne sitte og lese en bok mens jeg slapper av og hører musikk.

Her ligger utfordringen for Terje: Å kunne skape et anlegg med så perfekt lyd som mulig med så høy WAF (Wife Acceptance Factor) som mulig. Og han har klart å forene disse to tilsynelatende motsetningene. Så godt at vi ser oss rundt og lurer på om dette besøket ikke er noe for Gadgets i det hele tatt. Vi spør usikkert om han ikke har noe surroundanlegg.

- Jo da, svarer Terje og peker på to flate bokser på bakveggen, så diskrete at de knapt synes. - Slik er det jeg får tillatelse og forståelse fra den bedre halvdel.

Et analytisk anlegg

Vi setter oss i den svarte skinnsofaen. Cellist og lydfrik Eivind plasserer seg i den midterste stolen, i fokus for alt utstyret. Han har selv siklet på Martin Logan høyttalere, men de ble for dyre for studielånet. Nå lytter han andektig. Den ene låta etter den andre kommer smektende fra høyttalerne. Ikke høyt og påtrengende, men slik at hver tone presenterer seg uten å trenge seg fram på bekostning av noen av kollegaene sine. - Jeg er glad i ørene mine og spiller vanligvis ikke veldig høyt, sier Terje. Helheten er viktigere for ham enn trøkket.

Eivind samtykker. Han er imponert over det brede og detaljerte lydbildet som ivaretar de enkelte instrumentene i helheten.

- Dette er et analytisk anlegg, med analytiske komponenter og et detaljert lydbilde. Noen elsker detaljer, andre hater dem. Hør dette plystreopptaket. I andre anlegg lyder plystringen som om den kom fra en synthesizer. Men her er alt gjengitt troverdig. Den lille vislingen dere hører er ikke bråk i opptaket, men pustelyden i mikrofonen som er kommet med.

- De forskjellige instrumentene er godt plassert i lydbildet, og jeg hadde kanskje forventet at et så analytisk anlegg ville ta vekk noe av trøkket i Rammstein, sier Eivind. - Det har jeg opplevd i andre slike anlegg, men her var det ikke tilfelle. Det ble også klart at med et slikt analytisk anlegg vil en innspilling som virker bra på et mer grumsete anlegg blottlegges for alle svakhetene og bli mindre interessant. Ikke anlegget for mp3-låter med andre ord.

Digital kalibrering

- Høyttalerne er finkalibrert for meg og min høyde i midten av sittegruppen, sier Terje og får den lavere Eivind til å reise seg godt opp i stolen. Reiser du deg opp og står, eller synker dypere ned i sofaen, vil du merke forandring i lydbildet.

Elektrostatene er nemlig annerledes enn de tradisjonelle høyttalerne, både når det gjelder egenskaper og prinsipper. Lydbildet forandrer seg etter hvor høyt ørene befinner seg, fordi de lyseste tonene kommer fra toppen av høyttalerne, de mørkere lenger nedover, helt til de tradisjonelle kassene nederst overtar og tar seg av bassen.

En elektrostat er en tynn membran hengt fritt i et metallgitter, og elektriske bølger gjør at den trekkes fremover eller bakover i gitteret, forteller Terje videre. - De tiltrekker seg vanvittig med støv, men kan til gjengjeld tas ut og vaskes, som en gelatinplate, eller som en tynn folie. Tidligere var de veldig store, men nå gir de den samme lyden med mindre dimensjoner.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene for å gjøre opplevelsen så perfekt som mulig, og minst like bra som i de dedikerte hjemmekinoene. Det Terje ikke kan gjøre med rommet, tar han igjen med nitid tilpassing og tilmåling. Diskrete merker på gulvet viser hvor alt som kan påvirke lyden skal stå for maks uttelling midt i sofaen.

Høyttalerne står skjevt mot stolen, men ikke midtstilt i rommet. - Jeg prøvde å sette dem rett på tilhøreren, men da ble det feil i forhold til hvordan instrumentene inngikk i helheten, slik at lydbildet ble for smalt, forklarer Terje. - Når jeg har nådd så bra som mulig på plasseringen kommer den digitale kalibreringen. Man er vanligvis framme med et brukbart resultat når plasseringen er optimal. Kalibreringen til slutt blir den siste lille prikken over i-en, og her kommer teknologien inn. Diverse måleinstrumenter i tillegg til en kondensatormikrofon som kobles til den bærbare PC-en. Her går Terje direkte inn og justerer lydbildet slik han vil ha det. Subwooferen er også programmerbar med egen kalibreringsmikrofon og kan kjøres både via pc og fjernkontroll.

Alt av høyttalere, bassfeller og lydpaneler er nøye tilpasset og kalibrert for å gi maksimal lyd der Terje befinner seg når han sitter midt i sofaen.

Alt av høyttalere, bassfeller og lydpaneler er nøye tilpasset og kalibrert for å gi maksimal lyd der Terje befinner seg når han sitter midt i sofaen. © Slettes

Naboen trodde vibrasjonene fra denne var sprengningsarbeider ved jernbanen.

Naboen trodde vibrasjonene fra denne var sprengningsarbeider ved jernbanen. © Slettes

Burmeister O37 ville ny kostet over 100.000 kroner. Den ble kjøpt i et anfall av galskap, men Terje angrer ikke et øyeblikk.

Burmeister O37 ville ny kostet over 100.000 kroner. Den ble kjøpt i et anfall av galskap, men Terje angrer ikke et øyeblikk. © Slettes

- Pedantisk flisespikking

- Jeg spiller av kjente frekvenser fra 10 Hz og oppover med samme volum, og forventer da å kunne måle samme lydtrykk uansett frekvens. Dette skjer selvsagt ikke, men målet er å oppnå en tilnærmet lik gjengivelse gjennom frekvensspekteret. Det kan bli tomt i et område og for mye bass et annet sted. Her spilles det av signaltoner på samme måte som ved en hørselstest. Lydene går fra høyt og nedover. Du hører det ikke på 12 Hz, men du merker det godt.

- Målet er en tilnærmet flat kurve, men rommet gjør det umulig å få det helt riktig. Selv om det stemmer etter måleinstrumentene kan menneskelige faktorer gjøre at det likevel ikke stemmer, fordi vi for eksempel kan oppleve lyden lavere enn den egentlig er. Men det er flisespikkernivå...

Men flisespikkingen er noe av det som tiltrekker Terje mest.

- Jeg er småmanisk og pedantisk av natur og synes dette er gøy fordi det er så totalt forskjellig fra det jeg driver med ellers, forteller 32 åringen som har teknisk utdannelse og til daglig jobber med bla avansert datasikkerhet. Hi-fi har han interessert seg for siden han som 14-åring fikk sitt første Hitachi kompaktanlegg med alle komponentene i samme boks. Siden ble det mange anlegg, inntil feinschmecker-tendensene begynte å vise seg for 9-10 år siden og siden utviklet seg gradvis.

- De akustiske tiltakene kom fordi rommet ikke var perfekt. Se på alkoven der for eksempel. Basskurvene ble stående og bølge opp og ned, og når du er klar over at de på 10 hertz har en lengde på 34 meter, kan du forestille deg hvor vanskelig det var å integrere dem i helheten.

Vi ser oss rundt og oppdager diverse medspillere til akustikken. - Bassfella i hjørnet har jeg laget selv, det er en såkalt har Helmholtz resonator som jeg fant beskrevet på nettet. Den plukker de dypeste frekvensene. Panelene bak fanger opp mellomtonene og forhindrer også direkte refleks fra veggen. Basskassene er lukket, mens de elektrostatiske høyttalerne slår begge veier og gir større bilde.

Terje har vektige argumenter for å bygge demping og bassfeller selv: - Det blir et spørsmål om kostnad. Billig og pent fungerer ganske enkelt ikke, og billig men effektiv ser forferdelig ut. For eksempel er såkalte akustisk dempende gardiner rent oppspinn, mens på den annen side vil en innpakket rull med glassvatt stående på stua ha en klar effekt både på lyd og utseende. Så for å kunne oppnå begge deler uten å bruke for mye av Hi-fi-budsjettet er "do it yourself" svaret.

- Hva med taket, skal du ikke dempe det?

- Tja, der er jeg ikke sikker. Det er lett å dempe for mye, og det er ikke morsomt å sitte i et dødt rom. Dessuten kan man dempe for mye i ett frekvensområde og ødelegge helhetsopplevelsen.

Det er med akustikken som med alt annet. Man trenger ikke vite så mye detaljer om man forstår prinsippene. Du ser ofte at de som har de dyreste anleggene har de mest håpløse rommene, gjerne dyre høyttalere i et nakent rom. Som å kjøpe en cabincruiser og plassere den i et svømmebasseng.

Benkeplater for 500 kroner huser batteriet av lydkilder og den kraftige sub-en

Benkeplater for 500 kroner huser batteriet av lydkilder og den kraftige sub-en © Slettes

Kjøper brukt

Det avanserte anlegget og mulighetene inspirerer Terje til å legge sjelen i å fintune og tilpasse for å oppnå det maksimale og skape superlyden, men det har stort sett skjedd på økonomiklasse. - Alt er stort sett kjøpt brukt. Hi-fi og elektronikk taper seg fort i pris selv om den faktiske holdbarheten stort sett er god, og jeg foretrekker å la andre kjøpe det nytt og ta smellene, sier han.

Selve stereoracket er satt sammen av benkeplater til den nette sum av 500 kroner. - Jeg jobber i Staten og må spare der jeg kan, forklarer han. Martin-Logan Vantage, som nytt kostet over 50.000 kroner fikk han eksempelvis brukt for 32.000, og de andre komponentene følger stort sett den samme trenden. Senterhøyttaleren er en Martin-Logan Stage, mens det henger to Audiovector høyttalere på bakveggen. Det hele styres av en Meridian G68XXV forforsterker som håndterer alle lydkilder, og er selve hjertet i anlegget.

Den store subwooferen Velodyne DD18 står midt i racket, Opprinnelig var det to av dem som skulle virke sammen, men samspillet ble ikke bra, og i flere tilfelle motarbeidet de hverandre. Diverse målinger og øret viste at den ene i midten fungerte maksimalt i rommet.

Selve krumtappen i anlegget er på mange måter effektforsterkeren Burmeister O37. - Det mest luksuriøse produktet jeg har her. Den er trekanals, svært bra og dyr i forhold til resten. Jeg ga over 60.000 kroner for den. Ny koster den ca. 100.000. Det var et lite anfall av galskap, men jeg har aldri vært så fornøyd. Elektrostatene mine trenger ikke masse watt for å låte godt, men en strømsterk effektforsterker som like vanskelige laster med lav ohm lokker ut en helt annen lydkvalitet enn man kanskje skulle tro.

Som input bruker Terje en Meridian G07 CD-spiller til det meste av lyd, og har en Playstation 3 som foreløpig ivaretar DVD- og Blu-ray-behovet. - Foreløpig mener jeg det er lite som kan konkurrere med PS3 på Blu-ray. For eksempel prøvde jeg en ganske dyr Pioneer-spiller ved navn LX70, men oppstartshastigheten alene var mer frustrerende enn baksmell på skatten.

På bildesiden benytter Terje foreløpig en Pioneer plasma-TV på 50 tommer, som han ikke regner med vil bli oppgradert med det første, siden den er mer enn god nok til TV-titting. - Nettopp det utgjør jo hoveddelen av bruken her inne. Til film er saken en annen, og fremtidig investering blir nok heller en HD-projektor og lerret i tillegg til den TV-en vi har i dag. Men det må selvsagt planlegges slik at jeg kan få til en kvalitetsmessig god løsning som kan skli relativt diskret inn i stua, sier Terje og ser for seg et motorisert lerret innebygd i taket som et av de neste prosjektene.

De store elektrostatene virker mindre enn de er fordi de er gjennomsiktige.

De store elektrostatene virker mindre enn de er fordi de er gjennomsiktige. © Slettes

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!