Knot, rot og tjafs

Samsung P2

Samsung vil gjøre det hele litt mer luksuriøst, og har puttet inn den store statusgreia i portabel elektronikk: Touch-skjerm.

Sist oppdatert

Samsung P2

Spesifikasjoner:

  • FM-radio: ja
  • Vekt: 79 g
  • Bluetooth: Ja
  • Diktafon: Ja
  • Skjerm: 3"
  • Batteritid: 35 t
  • Minnekort: Nei

Dette bekjentskapet begynner bra. Samsung P2 ser ut som noe man vil slikke på. Noe med kunstig banansmak, kanskje. Når man ser fettet på displayet kommer man riktignok på bedre tanker.

I sitt kretskorthjerte er dette en respektabel musikkspiller. Den har bra batteritid, radio, diktafon og støtte for bluetooth-hodetelefoner. Men det som virkelig skal gjøre folk interessert, er selvsagt den berøringsfølsomme skjermen. Et salgsargument som trolig skremmer bort like mange som det lokker.

Selv tilnærmet jeg meg P2 med åpent sinn - det med pekeskjerm trenger jo ikke nødvendigvis være negativt, har jeg lært meg. Dessverre har Samsung snekret sammen et grensesnitt som bare en «early adopter» kan elske.

Jeg fomler, roter og sliter. Fingrene mine er ganske nette, men tomlene føles hele tiden rundt to størrelser for store. Folk på bussen ser skrått på meg når jeg fortvilet prøver å dressere min P2. Play! Nei, ikke neste spor. Play! Pause? Nei, PLAY! Hovedmenyen er et skrekkelig eksempel på hvordan form har blitt viktigere enn funksjon. Ved å dra vertikalt på skjermen er det meningen at man skal dykke dypere i menyen, og alternativene popper opp og forsvinner i en drømmende dans. I praksis ser det mest ut som en rykkende revmatisk polka. Heldigvis går det an å bytte til en mer tradisjonell meny der alternativene ligger opplistet i en matrise i stedet. Men det at Samsung har lagt inn en backupløsning tyder jo på at de helt fra begynnelsen har forstått hvor frustrerende originalideen var. Hva skal man si? Kill your darlings, Samsung. Begynn med touchskjermen.

Richard synes:

Dette er hele konsumentsamfunnet i en liten boks. Bak ligger en intensjon om å gjøre noe glossy og high-tech, og så har man prøvd å putte inn all den mest fancy teknologien som finnes i håp om at det skal bli bra. Det er som da man var små og blandet all den gode brusen i samme glass, og forventet at det skulle bli enda bedre, men det ble bare en grå smørje. Skjermen er riktignok stor og bra for film, men samtidig for liten til å være berøringsskjerm. Man kunne nesten trengt en pekepinne for å bruke den.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også