iPod Nano

Ja Apple, jævla iPod. Produktet som har et så stort forsprang at mange tror navnet er synonymt med MP3-spiller. Jeg kjenner en fyr som trodde han hadde en «iPod fra Sony». De store mengdene kjøper iPod på ren rutine, og de fleste gjør det uten en gang å tenke over om det finnes bedre alternativer. På den andre siden har vi en stor gruppe mennesker som bare trenger en Apple-logo for å vite at de hater produktet.

Jeg bestemmer meg for å prøve å se bort fra alt dette. Jeg lukker øynene. Renser hjernen for forutinntatte meninger. Åpner øynene. Det er hva jeg ser: Well hello beautiful. iPod Nano er den formmessig mest fullendte spilleren i testen, både funksjonelt og et estetisk. Den har ikke et gram på feil sted, og ligger like godt i hånden som i lomma. Menyene er uslåelig navigeringsvennlige og funksjonen der man blar mellom platecoverne (cover flow) gjør meg oppriktig sugen på å utforske musikksamlingen.

Dermed er det ikke sagt at iPod Nano er det beste valget for alle. Den har verken mest lagringsplass for pengene, best batteritid eller flest funksjoner - her finnes verken radio, mulighet for opptak eller e-bokleser. Dessuten må man være villig til å selge i hvert fall litt av sjelen sin til Apple, siden det ikke gir noen mening å ha en iPod hvis man ikke samtidig blir en helhjertet bruker av iTunes. Nano leverer enkelt og greit bra på ren personlighet, og skulle kjemien ikke sitte helt gjør man rett i å ta en titt på konkurrentene.

Richard mener:

Dette er jo i prinsippet selve definisjonen av en MP3-spiller, og alt annet føles som kopier. Med iPod vet man hva man får. Apple har fortjent sin status, og det finnes jo en grunn til at spillerne er så populære. På minussiden har vi iTunes, som jeg virkelig hater. Det er nok det absolutt dårligste musikkprogrammet som finnes, og det legger seg som et virus på datamaskinen og vil ta over.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.