MTB på skraphaugen
Her ligger en milliard skattekroner
Så sent som i 2002 ble de modernisert for en milliard. Nå ligger Sjøforsvarets Hauk-MTB` er på skraphaugen.
Tulipanklubben er navnet på en liten eksklusiv forening i Marinen hvor ingen egentlig har lyst til å bli medlem. For å kvalifisere til medlemskapet må man nemlig være skipssjef som har seilt fartøyet sitt på grunn. Propellene er den delen av MTB-ene som stikker dypest, og likheten med en tulipan når de har vært i berøring med bunnen er årsaken til navnet.
Hos Nordscrap West på Askøy nord for Bergen er båtene som hittil utgjorde Sjøforvarets MTB-våpen kjørt ettertrykkelig på land med vilje.
Når vi besøker stedet, bråker det infernalsk fra den hydrauliske saksen som biter i KNM Teists skrogplater. Den river dem i filler som om det skulle vært papir og tar for seg av innmaten. I løpet av fire arbeidsdager er hele skuta redusert til metallspon. Bare maskineriet står igjen til slutt før det også går i kværna.
I 2003 lagde vi reportasje om bord i samme fartøyet, da det eskorterte handelsskip gjennom Gibraltarstredet sammen med KNM Ørn under Operation Active Endeavour. Det er heller ikke mer enn halvannet år siden fire norske missiltorpedobåter patruljerte utenfor kysten av Libanon, på FN-oppdrag for å stanse smugling av våpen inn til landet.
Neste skip i opphuggingskøen er KNM Ørn, så KNM Lom som kronprins Haakon Magnus i sin tid var nestkommanderende på. Fortsatt har disse MTB-ene kamuflasjemalingen intakt fra tjenesten i Middelhavet. De tre siste skrogene på skraphaugen tilhører Erle, Ørn og Skarv. Ved kaia på Haakonsvern ligger resten av MTB-ene, også de ribbet for utstyr mens de venter på sin skjebne.
Alvorlig for Norge
Det er ikke mer enn seks år siden de såkalte Haukene ble modernisert for til sammen en milliard kroner, med nye våpen, navigasjonssystemer og elektronikk. I tillegg til fornyelsen av skrogene ble det brukt 200 millioner til å oppgradere Pingvin-missilene, som var blitt upålitelige etter lang tids lagring. Meningen var at fartøyene dermed skulle være i operativ tjeneste fram til år 2015.
Nå har nedskjæringene ført til at Sjøforsvaret må skrote Hauk-klassen lenge før neste generasjon Skjold-mtb blir fullt operative.
De nye fregattene er heller ikke operative ennå, noe som nylig fikk andre nestleder i Stortingets forsvarskomité, Per Ove Width, til å uttale at vi nå teknisk sett er uten en marine, og at dette er en alvorlig situasjon for kystnasjonen Norge.
Tidligere generalinspektør for Sjøforsvaret, Kjell-Birger Olsen, uttaler til Bergens Tidende at situasjonen med MTB-ene er tragisk og nitrist.
- Dette er å kaste en milliard ut av vinduet, hevder han og legger til at fartøyene kunne vært viktige bidragsytere i Sjøforsvaret i mange år til.
Sjefen for MTB-våpenet, kommandørkaptein Helge Martin Tonning, mener derimot at skrotingen var et riktig valg.
- Det betyr slutten på en epoke og det er alltid litt trist. Samtidig er det vanlig at du må selge den gamle bilen for å få råd til en ny. Det blir for dyrt å sitte med to biler selv om den gamle fortsatt går. Du kan ikke fylle garasjen med alle bilene du har eid, sier han.
Han sikter til de driftsmessige kostnadene ved en parallell drift av både Hauk og Skjold-klassen. Det ville gitt Sjøforsvaret en formidabel kapasitet, men ville gått på bekostning av de knappe ressursene i resten av Forsvaret.
Egentlig er han glad for at MTB-våpenet fortsatt eksisterer. På et tidspunkt så det mørkt ut for anskaffelsen av Skjold også.
- Vi har for lengst rettet blikket fremover. Den nye Skjold-klassen blir et kvantesprang fremover. Gleden over den overskygger det meste.
- Hva er din kommentar til at vi nå ikke har et operativt MTB-forsvar?
- I dagens rolige sikkerhetspolitiske fase går det an å ta en hvilepause. Det hadde nok ikke gått under den kalde krigen.
Gjenbruk
Gjenbruk er et ord som klinger godt når man må kaste dyre ting. Når det gjelder investeringene som ble gjort på Hauk-klassen, er det planlagt å overføre en del av utstyret til Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet.
Den elektrooptiske multisensoren skal brukes som reservedeler til de nye Fridtjof Nansen fregattene, mens fem av L70 kanonene skal gjenbrukes på Kystvaktens nye havgående fartøy. Pingvin-missilene kan derimot ikke brukes på noen av Sjøforsvarets gjenværende fartøy.
Polen og Estland har tidligere vært takknemlige avtakere av eldre norske ubåter og Storm-MTB er. Fartøyene i Hauk-klassen, som stammer fra tidlig på 1980-tallet, har en anslått stykkverdi på 120 millioner kroner med moderne utrustning. Problemet er bare at den norske marinen ikke engang har mulighet til å gi dem bort.
- Vi har ikke kapasitet til å avse mannskap til å drive opplæring, forteller MTB-sjefen. - For mottakeren ville det bare blitt en byrde å skulle lære seg å bruke en moderne Hauk.
Daglig leder for Norscrap West, Geir Bøe, tror ikke det finnes noe marked for båtene. For å kunne brukes sivilt må de eventuelt bygges om for store beløp.
Firmaet overtok de seks Haukene for til sammen 750 000 kroner med klausul om at de kun skal destrueres. Selv er han gammel MTB entusiast.
- Det ligger mye følelser i et sånt skrog for dem som har bodd lenge om bord. Det er trangt om plassen så det blir et eget godt samhold.
Da den forrige "Storm"-klassen ble skrotet, sikret han seg KNM Storm for én krone sammen med kollegaen Jørgen Volden. De klarte å holde den i gang på hobbybasis ett års tid, men det ble for mye arbeid på de to.
Men han har et håp om å kunne skaffe seg en Hauk og gjøre den om til flytende museum for å ta vare på litt maritim historie.
Jørgen stiller opp med en lift så vi kan ta oss om bord i KNM Erle som ligger slengt på siden. Det er overraskende vanskelig å ta seg fram under dekk når dørken heller 45 grader. Vi bruker mye energi på å hale oss fram etter armene og kjenner kvalmen som kommer krypende når ingenting er i water.
Tomme konsoller griner mot oss i det raserte interiøret. En skobørste og en fille er alt som er igjen av spor etter mannskapets aktivitet. Men maskinrommet er skinnende blankt og rent.
- Flotte båter, dette. Egentlig hull i hodet at de skal ødelegges, mumler Jørgen inne i mørket.
Hauk-klassen
Missiltorpedobåtene som var norsk designet og bygget i 1979-80 var i tjeneste til 2001 da de ble modernisert til såkalte "Super-Hauk" for å kunne brukes operativt fram til 2015. Båtene fikk blant annet en tidligere versjon av våpen og ildledningssystemet som blir brukt i den nye Skjold-klassen.
Opprinnelig var planen å fase ut Hauk-klassen i takt med overtakelsen av fartøyene i Skjold-klassen. Nå blir i stedet fartøyene hugget opp lenge før Skjold-fartøyene er fullt operative.
Tekniske data
Deplasement 150 t
Lengde: 36,5 m
Maskineri: 2 MTU diesel, totalt 7200 hk
Toppfart: 32 knop
Bestykning: 6 Pingvin sjømålsmissiler, 2 torpedoer, 2 Mistral antiluft missiler, 1 Bofors 40 mm kanon, 3 mitraljøser
Tre marinefartøy kan i dag forsvare Norge
Den skarpe enden av Sjøforsvarets krigsfartøy består i dag av kun tre operative "Ula"-klasse-ubåter av totalt seks.
Fire av totalt seks minejaktfartøy er i tillegg på operativ status, men dette er fartøy som spiller en defensiv rolle med luftforsvarsmissiler og mitraljøser til egenbeskyttelse som eneste bestykning.
Per i dag seiler alle de tre nye fregattene, men ingen er ennå fullt operative. Den siste av de tre, KNM Otto Sverdrup, gjennomfører fortsatt testprogrammet sitt.
Den neste generasjonen MTB-er/kystkorvetter av Skjold-klassen vil være operativ i 2010.
I tillegg disponerer Sjøforsvaret 14 kystvaktfartøy.
På spørsmål om han er bekymret for situasjon med for få fartøy, svarer Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen:
- Nei, jeg er ikke bekymret. Denne situasjonen er kjent og planlagt. Jeg synes ikke det er noen form for dramatikk i dette. Jeg mener vi har en del kapasiteter til å løse våre oppdrag i denne mellomperioden. Sjøforsvaret kan løse en rekke oppdrag, men overflatefartøyene kan ikke løse alle typer oppdrag før alle våpen er på plass på de nye fartøyene våre.
Antall operative fartøyer i det norske Sjøforsvaret:
| År: |
Antall: |
| 1277 |
279 |
| 1890 |
17 |
| 1905 |
35 |
| 1916 |
62 |
| 1940 |
61 |
| 1960 |
50 |
| 1980 |
80 |
| 2008 |
7 |
| Kilde: Norsk Marinehistorisk atlas |
Les også:
Var det noen som sa finanskrise?
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.