Test: Garmin Forerunner 235

Klokke for deg som hater pulsbelte

Denne klokken representerer begynnelsen på slutten for pulsbelte rundt brystet. I hvert fall for noen typer treningsformer.

VALGMULIGHETER: Garmin Forerunner 235 kommer i tre ulike farger, men hovedattraksjonen er en optisk pulsmåler som sitter på baksiden av urkassen.
VALGMULIGHETER: Garmin Forerunner 235 kommer i tre ulike farger, men hovedattraksjonen er en optisk pulsmåler som sitter på baksiden av urkassen. Foto: Produsent
Sist oppdatert

Den viktigste nyheten på Garmin Forerunner 235 er en integrert pulsmåler. Den sitter på undersiden av urkassen, og måler pulsen rett fra håndleddet.

Dette er slett ikke noe nytt. Vi har tidligere testet det på treningsklokker fra TomTom, men denne typen målere har vi også prøvd på smartklokker som Samsung Gear S2 og Apple Watch. Også Fitbit bruker slik optisk pulsmåling på f.eks. sin Surge.

Det er heller ikke første gangen Garmin tilbyr optisk pulsmåling. Forgjengeren Forerunner 225 hadde det, og aktivitetsarmbåndet Vivosmart HR har det.

Men det er første gangen Garmin lanserer en treningsklokke med en egenutviklet sensor.

Ingen produkter med optisk pulsmåling har overbevist oss fullstendig tidligere. Feilmålinger har forekommet, men det største problemet har vært at de har reagert veldig sent på endringer i pulsen. Det kan være veldig ødeleggende for dem som bruker pulsmåleren aktivt til f.eks. intervalltrening.

Overraskende bra pulsmåling

Vi var litt skeptiske til Forerunner 235, og la allerede på første testtur ut med en vanlig pulsklokke med pulsbelte i tillegg.

Resultatet var såpass overraskende at vi måtte teste dette mange ganger før vi turte å konkludere: I den grad vi kan snakke om noe avvik av betydning, så er det at Forerunner kan virke litt treg med å registrere at pulsen går ned.

Dette er imidlertid så lite at det neppe er noe problem for oss mosjonister.

Vet ett tilfelle var det litt større avvik de første fem minuttene av treningsturen, antagelig fordi klokken satt for løst på håndleddet og at sensoren ikke fikk god nok kontakt før kroppen ble varm og håndleddet dermed hadde svellet litt opp.

PULS: Sensoren på undersiden av urkassen leverer pulsdata som absolutt er godkjent, men klokken er nødt til å sitte stramt på håndleddet.
PULS: Sensoren på undersiden av urkassen leverer pulsdata som absolutt er godkjent, men klokken er nødt til å sitte stramt på håndleddet. Foto: Tron Høgvold

Det er altså viktig at klokken sitter ganske godt, men da funker den også bra. Selve sensoren er en liten kul som faktisk setter merke i huden etter en treningsøkt, men vi opplevde aldri dette som ubehagelig.

Dette er gode nyheter for alle som hater et stramt pulsbelte rundt brystet.

Men har du for vane å sette pulsklokken utenpå treningsjakken fra tidlig på høsten til langt utpå våren, noe mange på våre breddegrader gjør, må du naturligvis tenke deg om to ganger før du kaster det tradisjonelle pulsbåndet.

Da vi testet den til løping nå i vinter, fungerte det helt greit å bare dra vekk jakken for å se på skjermen, men til langrenn og vintersykling var det veldig upraktisk å ikke kunne ha klokken utenpå treningsjakken. Det er mulig å koble et vanlig Garmin-pulsbelte til klokken i disse situasjonene, men et slikt koster fort 500 kroner ekstra.

Knapper til besvær

Vi likte ikke knappenes plassering, og vi hadde det samme problemet da vi testet Garmin Fenix 3.

Når man drar på seg en sekk, drar jakken vekk eller drar den tilbake over håndleddet igjen, er det nemlig utrolig fort gjort å trykke på start/stopp-knappen. Til og med det å trekke på seg en hanske kunne føre til at man kom borti start/stopp-knappen.

Å komme hjem fra en lang treningstur og oppdage at man stoppet klokken ved et uhell for en halvtime siden, er jo utrolig kjedelig!

Løsningen var da å aktivere tastelås og sette klokka til å veksle mellom de ulike dataskjermene automatisk. Man kan jo ikke bla i skjermene når tastene er låst.

Dette er egentlig er veldig klønete, siden man da ofte må vente til man ser den informasjonen man vil ha.

Skjermen er imidlertid romslig og god, og kan vise opptil fire datafelter, som du selv velger. Du har to egendefinerte skjermer, i tillegg til en egen skjerm med puls og en egen med klokke.

Vi savner flere aktivitetsformer i treningsdelen av klokken, men dette kan endres i Garmin Connect-appen etter treningsturen.

Klokken synkroniserer med mobilen via Bluetooth.

Aktivitetsarmbånd og smartklokke

Dette er en klokke du kan bruke døgnet rundt, og den har samme aktivitetsmåling som Vivosmart HR, i tillegg til treningsdelen i klokken.

Du kan få pulsregistrering døgnet rundt, og kan lese av skrittmåleren når du vil. Du kan få påminnelser om å bevege deg, og sette mål for aktivitet i Connect-appen.

Alt dette gjør Forerunner 235 til en veldig komplett kombinasjonsklokke.

Via Bluetooth-tilkoblingen kan du også motta og lese av varsler fra mobilen, og dette kan være veldig kjekt når du er ute på treningstur og har mobilen begravd i en lomme eller i en sekk.

Forerunner 235 har ikke like mange avanserte treningsfunksjoner som toppmodeller som Forerunner 630, Forerunner 920XT eller Fenix 3. Likevel er den nesten like dyr (vi har i perioder sett 920XT HRM, altså med pulsbånd, 200 kroner billigere enn Forerunner 235).

Om du vil bli kvitt pulsbeltet rundt brystet, er Forerunner 235 en selvskreven kandidat.

Men du får mer klokke for pengene (og mindre plagsomme knapper) om du velger Forerunner 920XT. Vi ville helt klart ha foretrukket 920XT - den kan vi jo også uten problemer ha  utenpå treningsjakken i vinterhalvåret.

Denne saken ble første gang publisert 18/02 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også