Bryter nye grenser innen kunstig intellligens:
Robot-rotta
Den kunstige rotta Psikharpax bryter nok en grense innen kunstig intelligens. Den representerer et tidsskille innen robotene utviklimgshistorie.
Snart, jenter, er tiden inne til å se ei 50 centimeter diger hvit rotte rase fryktløs omkring i rommet. Og da er det all grunn til å hvine - ikke av frykt, men av glede, for et tidsskille i robotenes utviklingshistorie har inntrådt.
Rotte-kongen
Robot-rotta har fått navnet Psikharpax etter den slue rottekongen som tillegges den legendariske greske dikteren Homer. I dag er den produktet til europeiske forskere som er overbevist om at den kommer til å gjøre stor nytte for seg.
Forskere har i flere tiår strevd med å lage en robot som kan gjøre noe mer enn gjentatte programmerte øvelser. Slike er bra nok på bilfabrikkenes samlebånd eller til å more småbarn, men er ellers til liten hjelp i virkelighetens verden. Det skorter nemlig på læreevnen. Uten smartheten til å kunne forestille seg farer og muligheter, er en robot hjelpeløs uten menneskelig assistanse.
Utviklet kunstig "hjerne"
Derfor har forskere konsentrert seg om å utvikle ferdigheter som mennesker deler med andre dyr. Som rotta, som har en hjernestruktur som likner menneskets hjerne. Sansesystemet Psikharpax har to kameraer til "øyne", to mikrofoner til "ører" og små hjul er "bein og armer". Lange værhår utgjør en del av robotens sansesystem - akkurat som hos ei ekte rotte.
Data fra disse kunstige organene går til Psikharpax' "hjerne". Denne er en databrikke med en softwareoppbygning som etterlikner strukturene i en rottehjerne. Den prosesserer og analyserer det som ses, høres og føles. Når det er mørkt og Psikharpax ikke ser, sørger softwaren for at sansedataene fra værhårene vektlegges mer. Altså det samme som skjer når en virkelig rotte stoler på andre sanser for å kompensere synsttap.
Animater med overleveslesevner
Målet er å få Psikharpax, som er en type roboter som kalles animater, til å "overleve" i nye omgivelser. På den måten blir den i stand til å oppdage og bevege seg, flytte på ting som er i veien, unngå farer som å kollidere med et menneske som er i nærheten og til og med finne en mulighet til å finne mat. I praksis vil dette si at Pskiharpax finner fram til et av flere steder rundt om i laboratoriet der batteriet dens kan lades. Psikharpax vil kunne brukes i farlige og uberegnelige miljøer som på månene til andre planeter i solsystemet eller inne i atomreaktorer og gruver.
Denne saken ble første gang publisert 17/08 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.