globus-radaren

Den norske spionradaren skaper bekymring: – Flere er redde

Det norske radaranlegget har i årevis virket som en rød klut på Russland. Globus-radaren i Vardø ligger bare 28 kilometer fra den russiske grensen.

<b>RUSSER-NABO:</b> Etterretningstjenesten i Norge driver sammen med USA utstrakt informasjonsinnhenting fra Globus 2 radaren i Vardø. Bildet ble tatt under byggingen av Globus 3 i nærheten. Begge radarene ligger midt i bebyggelsen og vil i en skarp situasjon utgjøre et åpenbart mål for en fiende.
RUSSER-NABO: Etterretningstjenesten i Norge driver sammen med USA utstrakt informasjonsinnhenting fra Globus 2 radaren i Vardø. Bildet ble tatt under byggingen av Globus 3 i nærheten. Begge radarene ligger midt i bebyggelsen og vil i en skarp situasjon utgjøre et åpenbart mål for en fiende. Foto: Terje Mortensen
Sist oppdatert

Russerne ble rett og slett forbannet da de fikk vite at det store radaranlegget i Vardø skulle oppgraderes og bygges ut. De nærmeste naboene var ikke overbegeistret, de heller.

Men i NATO er man veldig glad i den gigantiske golfballen som troner over Vårberget i Vardø.

– Dette er NATOs mest attraktive tomt for å følge med på hva russerne foretar seg, sier Vardøs ordfører Ørjan Jensen.

Radarene i Globus-anlegget gjør at det lille kystsamfunnet i Øst-Finnmark er svært utsatt i tilfelle en konflikt i nord.

Nå krever Jensen at sentrale myndigheter gjør mer for å sikre det sivile samfunnet som ligger i skyggen av Globus-radaren. Krigen mellom Russland og Ukraina har gjort at situasjonen på grensen til Russland føles mer spent enn tidligere, også for de rundt 2000 innbyggerne her helt i ytterkanten av kongeriket.

For Globus-anlegget regnes tross alt som et av de viktigste militære installasjonene i NATO.

Oppgradert golfball

– Vi har hatt anlegget i byen veldig lenge, og det har nok alltid vært enkeltpersoner her som har vært bekymret over det. Men med krigen mellom Russland og Ukraina så er det nok flere som bekymrer seg og er redde for at overvåkingsanlegget gjør at Vardø er ekstra utsatt, sier ordføreren.

Få snakker åpent om sin bekymring. Derfor er det vanskelig å vite hvor sterk bekymringen er, mener ordfører Jensen.

Men han forteller at det etter at Russland invaderte Ukraina, har kommet henvendelser til kommunen med forespørsel både om jod-­tabletter, tilfluktsrom og om hva slags beredskapsplaner kommunen har.

Siden tidlig på 1980-tallet har den gigantiske «golfballen» som utgjør den synlige delen av Globus-anlegget, kneist over de små trehusene som klamrer seg fast i den forblåste skråningen nedenfor. Nedover i den steinete grunnen er det sprengt mange etasjer med plass for avansert teknisk utstyr.

Les også: «Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg

De siste årene har det dukket opp en «golfball» til. Globus 3 er praktisk talt ferdig og innebærer en voldsom oppgradering av anlegget og gjort det til en enda mer avansert sentral for innhenting av informasjon i de sensitive og strategiske Nordområdene.

– Det er all grunn til å tro at radaren vil overvåke Russlands territorium og bli en del av USAs globale missilforsvarsnettverk, tordnet Maria Zakharova, direktør for avdeling for informasjon- og presse i det russiske utenriksdepartementet i Moskva.

Hun omtalte utbyggingen som «militære forberedelser» og gjorde det klart at Russland ville sette i verk tiltak for å gjengjelde dette.

<b>HEMMENDE:</b> Russlands invasjon i Ukraina har bidratt til mer usikkerhet i Vardø der Natos mest fremskutte lytte­stasjon − et åpenbart bombemål − er plassert. Ordfører Ørjan Jensen mener at det er på tide at Forsvaret sikrer befolkningen bedre.
HEMMENDE: Russlands invasjon i Ukraina har bidratt til mer usikkerhet i Vardø der Natos mest fremskutte lytte­stasjon − et åpenbart bombemål − er plassert. Ordfører Ørjan Jensen mener at det er på tide at Forsvaret sikrer befolkningen bedre. Foto: Vardø kommune

Ikke blitt hørt

Thor Valter Endresen (57) er forretningsdrivende i Vardø, og deler fullt ut ordførerens vurdering av at folk i byen er blitt mer engstelige etter at Vladimir Putin beordret russiske styrker til å invadere Ukraina.

– Ikke bare eldre mennesker tenker seg om og stiller spørsmål. Folk flest er blitt mer bekymret enn de var før. Mine egne døtre i 20-årene kommer og spør og lurer på hva som skjer. Jeg prøver å være rolig og forklare så godt jeg kan, sier fembarnsfaren i Vardø.

Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet

Endresen driver et rørleggerfirma, blomsterbutikk, begravelsesbyrå og et lite eiendomsfirma, og kjenner nesten alle i hele Vardø. Han forteller at det etter krigsutbruddet i Ukraina prates mer om Globus og om eventuelle konsekvenser for lokalsamfunnet.

<b>SOVER GODT:</b> − Jeg tror ikke noe på å gå og bekymre seg over det man ikke vet eller kan gjøre noe med. Det får vi ta når den tid kommer. Men det er jo greit å være litt forberedt, sier forretningsmannen Thor Valter Endresen i Vardø.
SOVER GODT: − Jeg tror ikke noe på å gå og bekymre seg over det man ikke vet eller kan gjøre noe med. Det får vi ta når den tid kommer. Men det er jo greit å være litt forberedt, sier forretningsmannen Thor Valter Endresen i Vardø. Foto: Privat

Sårbar kommune

Ordfører Ørjan Jensen viser til at befolkningen i Vardø er stolt over å være en sentral del av forsvaret av landet vårt, noe de har en lang tradisjon for.

Ordfører Ørjan Jensen (MDG) er klar over at det avanserte radar­anlegget midt i byen hans er svært lite populært hos vår mektige nabo i øst, og at det i en gitt situasjon kan være et mål for russiske styrker.

Det ble langt på vei bekreftet 14. februar 2017 da en skvadron russiske fly simulerte et angrep mot Globus-anlegget.

At dette virkelig skjedde, er ikke spekulasjoner. Det er bekreftet av E-tjenesten.

– For under ett år siden fløy russiske bombefly taktiske profiler mot etterretningstjenestens installasjon i Vardø. Bombeflyene hadde eskorte under oppdraget, blant annet av flytypen MIG-31.

De returnerte senere til baser på Kolahalvøya. Flyene skal ikke ha hatt våpen om bord. Totalt ni fly deltok i oppdraget, sa daværende E-sjef Morten Haga Lunde da han i mars 2018 la frem tjenestens åpne trusselvurdering.

Se mer

– Vi har forsvart Norges yttergrense i mer enn 700 år, siden den første festningen (Vardøhus) ble bygget, sier han.

– Men nå mener vi det er nødvendig at vi får litt igjen for belastningen. Vi har gjentatte ganger sagt fra til Forsvaret at når de bygger et slikt anlegg så tett innpå et sivilt samfunn, så har de en utvidet plikt til å sikre sivil­befolkningen. Siden 2019 har vi skrevet mange brev og hatt flere møter med de aktuelle myndigheter og poengtert dette – uten at vi så langt har fått svar om konkrete tiltak, sier Vardø-­ordføreren.

Han viser til at byen ligger 250 kilometer fra nærmeste sykehus, at den ligger på en øy med en undersjøisk tunnel til fastlandet – der forsyningslinjene både for strøm og vann ligger, i tillegg til infrastrukturen for telekommunikasjon.

– Dette gjør oss til en sårbar kommune, og det er viktig at man ikke glemmer dette.

<b>ØVDE ANGREP:</b> Russland har øvd på angrep av Vardøradaren, blant annet med Mig-31 jagerfly.
ØVDE ANGREP: Russland har øvd på angrep av Vardøradaren, blant annet med Mig-31 jagerfly. Foto: NTB/AFP

Norskdrevet

Voldsomme investeringer er gravd ned i bakken i hjertet av Vardø. Akkurat hvor mye penger det nyeste anlegget har kostet, er det få som kan si sikkert, men det har vært hevdet at det er snakk om rundt 10 milliarder norske kroner.

I tillegg er Globus 2-­radaren oppgradert for rundt en milliard. Regningen plukkes opp av US Air Force, mens det er den norske E-tjenesten som bemanner og drifter stasjonen med de avanserte overvåkingssystemene.

Les også: (+) Under den kalde krigen er atomkraftverket på Kjeller i full drift. Ingen vet at sjefen er dobbeltagent

Rakettskjold?

Fra flere hold er det hevdet at dataene fra radarstasjonen i Vardø er en viktig del av USAs rakettskjold.

Dette blir avvist av Forsvaret.

«GLOBUS-systemet har aldri vært en del av det amerikanske, eller noe annet lands, missilforsvarssystem. GLOBUS er ikke koblet til, eller formidler data i sanntid til, amerikanske, eller noe annet lands, missilforsvarssystem – noe som er nødvendig for at et missilforsvars­system skal kunne fungere.

Oppgraderingen av systemet vil ikke endre på dette. GLOBUS-­systemet kan ikke brukes til å innhente informasjon om personer,» står det å lese på forsvarets nettsider.

– Vi har forstått at globusene er en torn i øynene på russerne. Men vi må ikke glemme at de også følger med på det som skjer hos oss. På Fiskerhalvøya, tvers over fjorden bare 55 kilometer østover – på den andre siden av Varangerfjorden – har de sine etterretningsanlegg, sier ordfører Jensen.

<b>NÆRMESTE NABO:</b> Vardø-radarene ligger under 30 kilometer fra grensen til Russland, og har orkesterplass til hva som skjer på Kolahalvøya der blant annet den russiske nordflåten har base og store deler av Russlands atomarsenal trolig er lagret.
NÆRMESTE NABO: Vardø-radarene ligger under 30 kilometer fra grensen til Russland, og har orkesterplass til hva som skjer på Kolahalvøya der blant annet den russiske nordflåten har base og store deler av Russlands atomarsenal trolig er lagret. Foto: NTB/ST/AP

– Trenger ikke vite alt

Etterretningstjenesten har aldri gitt informasjon om anlegget utover rent generelle kommentarer. Det gjør de heller ikke nå.

– Oppgavene til det moderniserte og oppgraderte Globus-­systemet vil være som tidligere. Det vil følge og katalogisere objekter i (verdens-)rommet, overvåke vårt nasjonale interesseområde i nord, samt gjennomføre innsamling til nasjonal bruk innen forskning og utvikling, heter det i en melding som ligger ute på Forsvarets egen nettside.

– Vi er ikke kjent med hva E-tjenesten henter ut av informasjon gjennom installasjonene. Det snakkes ikke om globusene og hva de holder på med. Her jobber personer både fra Vardø og utenfra, men dette er ikke noe det prates mye om. Hverken de som er ansatt i E-tjenesten eller andre forteller om anlegget, sier Jensen.

– Er det for mye hemmelighold, mener du?

– Nei, det synes jeg ikke. Det er ikke alt hverken jeg eller mannen i gata trenger å vite om disse tingene. Vi vet at aktiviteten både der og i E-tjenesten er underlagt kompetente kontrollorganer som skal sørge for at virksomheten skjer i ordnede former. Hadde alt vært åpent for alle, kunne vi ikke snakket om etterretning, mener Jensen.

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

<b>STRENGT HEMMELIG:</b> Ingen utenforstående får vite hva som foregår i etasjene under de to radarene i Vardø. Det er greit, synes ordføreren i byen, Ørjan Jensen.
STRENGT HEMMELIG: Ingen utenforstående får vite hva som foregår i etasjene under de to radarene i Vardø. Det er greit, synes ordføreren i byen, Ørjan Jensen. Foto: Terje Mortensen

Strålefrykt

Påfallende mange tilfeller av sykdom har bidratt til folkesnakk om at radarstrålene fra Vårberget ikke bare går ut i verdensrommet.

– Jeg driver begravelsesbyrå. Folk prater om at det er for mange som har fått kreft, og lurer på hva det skyldes, sier Thor Valter Endresen.

Statens strålevern har gjentatte ganger foretatt målinger i Vardø, men har aldri funnet noe som overskrider grenseverdiene for helsefarlig stråling.

Les også: (+) USAs mystiske romfly: Nesten ingen vet hva det har drevet med oppe i verdensrommet

Den siste tiden er det nok likevel Globus-radarens strategiske betydning som har opptatt innbyggerne i Vardø mest. At kommunen tar mulighetene for at noe alvorlig kan skje på alvor, ser innbyggerne blant annet ved at man har begynt å grave frem igjen inngangene til eldre tilfluktsrom i byen.

– En av inngangene der det graves nå ligger like ved der jeg holder til. Folk legger merke til sånne ting, sier Endresen.

Selv tror han ikke så mye på å sette seg ned inne i et tilfluktsrom hvis noe skulle skje.

– Jeg ville nok heller pakket og kommet meg unna, sier han.

– Tror du på at radaranlegget kan være et aktuelt bombemål i en gitt situasjon?

– Det er det nok ikke tvil om.

<b>PASSER PÅ GRENSEN:</b> Først var det finnene, nå er det russerne. Innbyggerne i Vardø har stått klare til å forsvare Norges yttergrense i øst i 700 år.
PASSER PÅ GRENSEN: Først var det finnene, nå er det russerne. Innbyggerne i Vardø har stått klare til å forsvare Norges yttergrense i øst i 700 år. Foto: Terje Mortensen

Ikke overrasket

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er ikke overrasket over at russerne er irritert over virksomheten ved Globus-­radaren.

– Anlegget driver etterretning inn mot russisk område. Det er ikke rart at de er irritert. At de har simulert angrep mot stasjonen, finner jeg helt naturlig, sier generalen til Vi Menn. Diesen avviser å gå konkret inn akkurat hva det er Globus-anlegget er opptatt av å overvåke.

– Det vet vi selvsagt, men det er hemmelighetsbelagt og jeg kan ikke snakke om det, sier den tidligere forsvarssjefen.

Den amerikanske professoren Theodore Postol er ansett som en av verdens fremste radareksperter. Han mener mye av den russiske irritasjonen skyldes frykt for at USA ved hjelp av radarsystemet og andre militære anlegg skal kunne skyte ned atomraketter fra Russland over Nordpolen, på vei mot den amerikanske østkysten.

I så fall kan Russlands atomarsenal bli satt ut av spill, og USA kan angripe Russland uten fare for motangrep. Overfor NRK hevder Postol at den nye radaren i Vardø også kan bli brukt for å følge interkontinentale atomraketter fra Kina over Nordpolen til østkysten av USA.

Professoren har i flere år hevdet at anlegget på Vårberget i Vardø burde skape stor nasjonal bekymring. Postol mener Norge kan bli dratt inn i en stormaktskonflikt.

– Slik jeg ser det, er plasseringen av den nye radaren i Norge resultat av en feilaktig amerikansk logikk. Det er bare et spørsmål om tid før denne opprustningen resulterer i en eller annen form for alvorlig konfrontasjon mellom Russland, Kina og USA og NATO, hevdet professoren i forkant av oppgraderingen av Globus-anlegget.

Denne saken ble første gang publisert 28/04 2022, og sist oppdatert 09/05 2022.

Les også