Ytelsestest av Intel Haswell

Slik yter Haswell på stasjonær PC

Intel har nylig sluppet en ny mikroarkitektur ved navn Haswell. Vi har bygd PC rundt den nye plattformen for å sjekke ytelsen.

TOPP: Core i7-4770K er den hissigste Haswell-prosessoren, klokket til 3.5 GHz. Den integrerte grafikken er HD Graphics 4600 og ikke nye Iris-grafikken, for noe av tanken er at dem som kjøper en toppmodell antakeligvis har dedikert grafikk uansett. Foto: Tron Høgvold

Nicholas Paulik

Sist oppdatert 03/05 2017

SPEKKET: Intel leverte hovedkortet DZ87KL-75K med testkitet sitt, som har gode overklokkingsegenskaper og en Thunderbolt-port. Foto: Tron Høgvold

Vi har tidligere skrevet om nyhetene i Intels nye Haswell-plattform.

Nå har vi testet en av prosessorene som ble sluppet umiddelbart etter lanseringen, Core i7-4770K.

i7-4770-serien er toppmodellene, og akkurat denne prosessoren med K til slutt i etternavnet blir nok selvbyggerentusiastenes førstevalg. K-en i etternavnet forteller at den er ulåst og kan overklokkes.

Denne prosessoren har ikke den nye integrerte Iris eller Iris Pro-grafikken, men HD Graphics 4600, siden Intel regner med at den blir brukt i PC-er der kunden uansett vil gå for dedikert grafikkort fra AMD eller Nvidia.

Prosessoren har fire kjerner og går på 3,5 GHz, med maksimal Turbo-hastighet på 3,9 GHz.

Ny sokkel, nye brikkesett

Skal du bytte til Haswell, må du også ha et nytt hovedkort. Nå er det nemlig den nye LGA1150-sokkelen som gjelder.

Monteringshullet for kjølere er det samme som for forgjengerne LGA1155 og LGA1156, dermed er det meste av kjølere kjøpt de siste årene kompatible.

For forbrukere har det kommet nye brikkesett, Z87, H87 og H81.

Z87 er det gjeveste, og har full støtte for å overklokke prosessorer med K i modellnavnet, samt Lake Tiny for å optimalisere strømforbruk og ytelse på SSDer som brukes som cache.

Både Z87 og H87 kan skilte med opptil fire minnespor, 6 USB 3.0-porter og 6 S-ATA-porter på 6 Gb/s.

Z87 og H87 er de brikkesettene vi ser for oss at er mest aktuelle for de fleste selvbyggere, mens H81, som blant annet er begrenset til to minnespor og har færre S-ATA-porter med 6 Gb/s, er mest for budsjettsystemer og/eller kompakte maskiner.

Det er Z87-brikkesettet vi har testet med her, på Intels eget hovedkort DZ87KL-75K.

Ytelse og overklokking

EKSTRA: Z87-brikkesettet støtter seks S-ATA 6 GB/s-porter, men produsentene står også fritt til å tilby flere porter gjennom å ha på S-ATA-kontrollere ved siden av. Portene på den andre kontrolleren er i dette tilfellet grå. Foto: Tron Høgvold

For å sammenligne har vi brukt Core i7-2600K, som var toppmodell da Sandy Bridge ble sluppet i starten av 2011.

Siden det ikke var et radikalt ytelseshopp fra Sandy Bridge til Ivy Bridge, holder den fremdeles tritt og gir en god pekepinn på hvor mye du egentlig tjener på å oppgradere et to og et halvt år gammelt system.

I tabellen over ytelsestester kan du se en ytelsesforbedring over hele fjøla, uten noen spesielle punkter der Haswell virkelig skiller seg fra Sandy Bridge.

Det som imponerte mest rent ytelsesmessig er imidlertid Intels Quick Sync-teknologi, som maskinvareakselererer videokoding og -dekoding.

Her har vi konvertert en 1,6 GB stor 1080p-video til iPad 1-format med programmet Cyberlink Media Espresso, noe som går vesentlig raskere med Quick Sync enn om det kjøres helt vanlig på prosessoren.

HENDIG: For dem som kan finne på å kjøre en maskin uten kabinett, er på- og resett-knapper veldig kjekt å ha på selve hovedkortet. Foto: Tron Høgvold

Her ser vi et godt hopp i ytelsen når vi sammenligner med Sandy Bridge-prosessoren Core i7-2600K - det går rett og slett mye fortere med Haswell-prosessoren, akkurat som Intel lovte.

Hvis du har et dedikert skjermkort på din stasjonære blir Intel-kortet normalt sett deaktivert slik at du ikke får brukt Quick Sync.

En BIOS-innstilling måtte til for at vi kunne bruke Nvidia GeForce GTX 680-skjermkortet vårt, men fremdeles ha på Quick Sync i MediaEspresso.

MediaEspresso kunne da bruke CUDA på Nvidia-kortet vårt, men dette ble ikke på langt nær så raskt som Quick Sync.

Hovedkortet vi fikk låne med er overklokkingsvennlig, og har noen veldig enkle valg i UEFI-menyen hvor klokkefrekvens og annet kan stilles.

Prosessoren lot seg relativt greit klokke til 4,5 GHz med kjøleren Noctua NH-U12P, og vi har sett andre tyne ut 4,7-4,8 GHz på luftkjøling med litt mer tålmodighet og innsatsvilje.

Konklusjon

For stasjonære PC-er må vi innrømme at vi ikke synes Haswell er fryktelig spennende.

Bedre ytelse og mer funksjonalitet er alltid flott, men du må nesten ha en maskin som er eldre enn Sandy Bridge før det er noe stort poeng å oppgradere for ytelsens skyld. Ytelsesforbedringene i forhold til vårt Sandy Bridge-system er nemlig ikke voldsomme.

MERKE: Hvis du kommer over et Intel-hovedkort med hodeskalle på, er det mest sannsynlig et entusiastkort. Foto: Tron Høgvold

Om du har en overklokkbar K-prosessor fra Sandy Bridge eller Ivy Bridge-generasjonen allerede, kan du jo også få deg en ytelsesforbedring bare ved å utnytte denne funksjonen, uten å kjøpe annet enn en bedre prosessorkjøler.

På bærbarfronten er Haswell straks mer interessant. Lavere strømforbruk og muligheten for ganske dugelig integrert grafikk med nye Iris og Iris Pro er to salgspunkter vi umiddelbart ser som veldig attraktive på bærbart. Så da gjenstår det bare å vente på at de første Haswell-bærbare dukker opp på testbenken vår.