=

SPEKKET: Intel leverte hovedkortet DZ87KL-75K med testkitet sitt, som har gode overklokkingsegenskaper og en Thunderbolt-port. © Tron Høgvold

Vi har tidligere skrevet om nyhetene i Intels nye Haswell-plattform.

Nå har vi testet en av prosessorene som ble sluppet umiddelbart etter lanseringen, Core i7-4770K.

i7-4770-serien er toppmodellene, og akkurat denne prosessoren med K til slutt i etternavnet blir nok selvbyggerentusiastenes førstevalg. K-en i etternavnet forteller at den er ulåst og kan overklokkes.

Denne prosessoren har ikke den nye integrerte Iris eller Iris Pro-grafikken, men HD Graphics 4600, siden Intel regner med at den blir brukt i PC-er der kunden uansett vil gå for dedikert grafikkort fra AMD eller Nvidia.

Prosessoren har fire kjerner og går på 3,5 GHz, med maksimal Turbo-hastighet på 3,9 GHz.

Ny sokkel, nye brikkesett

Skal du bytte til Haswell, må du også ha et nytt hovedkort. Nå er det nemlig den nye LGA1150-sokkelen som gjelder.

Monteringshullet for kjølere er det samme som for forgjengerne LGA1155 og LGA1156, dermed er det meste av kjølere kjøpt de siste årene kompatible.

For forbrukere har det kommet nye brikkesett, Z87, H87 og H81.

Z87 er det gjeveste, og har full støtte for å overklokke prosessorer med K i modellnavnet, samt Lake Tiny for å optimalisere strømforbruk og ytelse på SSDer som brukes som cache.

Både Z87 og H87 kan skilte med opptil fire minnespor, 6 USB 3.0-porter og 6 S-ATA-porter på 6 Gb/s.

Z87 og H87 er de brikkesettene vi ser for oss at er mest aktuelle for de fleste selvbyggere, mens H81, som blant annet er begrenset til to minnespor og har færre S-ATA-porter med 6 Gb/s, er mest for budsjettsystemer og/eller kompakte maskiner.

Det er Z87-brikkesettet vi har testet med her, på Intels eget hovedkort DZ87KL-75K.

=

EKSTRA: Z87-brikkesettet støtter seks S-ATA 6 GB/s-porter, men produsentene står også fritt til å tilby flere porter gjennom å ha på S-ATA-kontrollere ved siden av. Portene på den andre kontrolleren er i dette tilfellet grå. © Tron Høgvold

Ytelse og overklokking

For å sammenligne har vi brukt Core i7-2600K, som var toppmodell da Sandy Bridge ble sluppet i starten av 2011.

Siden det ikke var et radikalt ytelseshopp fra Sandy Bridge til Ivy Bridge, holder den fremdeles tritt og gir en god pekepinn på hvor mye du egentlig tjener på å oppgradere et to og et halvt år gammelt system.

I tabellen over ytelsestester kan du se en ytelsesforbedring over hele fjøla, uten noen spesielle punkter der Haswell virkelig skiller seg fra Sandy Bridge.

=

HENDIG: For dem som kan finne på å kjøre en maskin uten kabinett, er på- og resett-knapper veldig kjekt å ha på selve hovedkortet. © Tron Høgvold

Det som imponerte mest rent ytelsesmessig er imidlertid Intels Quick Sync-teknologi, som maskinvareakselererer videokoding og -dekoding.

Her har vi konvertert en 1,6 GB stor 1080p-video til iPad 1-format med programmet Cyberlink Media Espresso, noe som går vesentlig raskere med Quick Sync enn om det kjøres helt vanlig på prosessoren.

Her ser vi et godt hopp i ytelsen når vi sammenligner med Sandy Bridge-prosessoren Core i7-2600K - det går rett og slett mye fortere med Haswell-prosessoren, akkurat som Intel lovte.

Hvis du har et dedikert skjermkort på din stasjonære blir Intel-kortet normalt sett deaktivert slik at du ikke får brukt Quick Sync.

En BIOS-innstilling måtte til for at vi kunne bruke Nvidia GeForce GTX 680-skjermkortet vårt, men fremdeles ha på Quick Sync i MediaEspresso.

MediaEspresso kunne da bruke CUDA på Nvidia-kortet vårt, men dette ble ikke på langt nær så raskt som Quick Sync.

Hovedkortet vi fikk låne med er overklokkingsvennlig, og har noen veldig enkle valg i UEFI-menyen hvor klokkefrekvens og annet kan stilles.

Prosessoren lot seg relativt greit klokke til 4,5 GHz med kjøleren Noctua NH-U12P, og vi har sett andre tyne ut 4,7-4,8 GHz på luftkjøling med litt mer tålmodighet og innsatsvilje.

=

MERKE: Hvis du kommer over et Intel-hovedkort med hodeskalle på, er det mest sannsynlig et entusiastkort. © Tron Høgvold

Konklusjon

For stasjonære PC-er må vi innrømme at vi ikke synes Haswell er fryktelig spennende.

Bedre ytelse og mer funksjonalitet er alltid flott, men du må nesten ha en maskin som er eldre enn Sandy Bridge før det er noe stort poeng å oppgradere for ytelsens skyld. Ytelsesforbedringene i forhold til vårt Sandy Bridge-system er nemlig ikke voldsomme.

Om du har en overklokkbar K-prosessor fra Sandy Bridge eller Ivy Bridge-generasjonen allerede, kan du jo også få deg en ytelsesforbedring bare ved å utnytte denne funksjonen, uten å kjøpe annet enn en bedre prosessorkjøler.

På bærbarfronten er Haswell straks mer interessant. Lavere strømforbruk og muligheten for ganske dugelig integrert grafikk med nye Iris og Iris Pro er to salgspunkter vi umiddelbart ser som veldig attraktive på bærbart. Så da gjenstår det bare å vente på at de første Haswell-bærbare dukker opp på testbenken vår.

* Spillene er testet med GTX 680. Strømforbruk målt kun med integrert grafikk. © HjemmePC

Les hele saken
Les alt om:

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!