FLASKEHALS: Selv om harddiskteknologien har utviklet seg en god del de siste 10 årene, utgjør den roterende disken fortsatt en flaskehals i PC-en. Å kombinere to eller flere harddisker i et RAID-oppsett kan øke ytelsen.

FLASKEHALS: Selv om harddiskteknologien har utviklet seg en god del de siste 10 årene, utgjør den roterende disken fortsatt en flaskehals i PC-en. Å kombinere to eller flere harddisker i et RAID-oppsett kan øke ytelsen. © div

Ordet RAID betyr Redundant Array of Independent Discs, og innebærer at man setter sammen to eller flere harddisker som jobber sammen for å gi enten bedre harddiskytelse eller sikrere og mer stabil lagring av data.

RAID har altså med harddiskene i PC-en å gjøre, og det er flere måter å sette opp en RAID-konfigurasjon på.

For oss vanlige forbrukere, er det mest aktuelt å sette opp en PC med RAID 0 eller RAID 1.

De fleste hovedkort støtter disse to RAID-metodene.

Vi skal her forklare forskjellen på de to metodene, og kort beskrive fremgangsmåten for å sette det opp.

Siden fremgangsmåten er litt forskjellig fra hovedkort til hovedkort, må du se i manualen for å få de konkrete detaljene.

Heldigvis pleier hovedkortmanualene å være ganske greie på akkurat dette punktet.

Harddiskytelse

Harddiskens grunnleggende virkemåte har vært den samme hele tiden, men det er flere ting som er forbedret ved dem gjennom årene.

IDE-standarden, som var vanlig for harddisker tidligere, gjennomgikk flere oppgraderinger, og nå er det SATA som er den gjeldende harddiskstandarden.

Lesing og skriving av data har til tross for alle oppgraderingene alltid vært en flaskehals i en PC.

Selv om vi stapper PC-en full av internminne, RAM, og sørger for at prosessorer og databusser er så kjappe som de bare kan, vil vi alltid oppleve å måtte vente på harddisken, fordi harddisken bruker tid på å spinne i gang de roterende platene og lesearmene bruker tid på å søke opp data som skal leses.

En enkel måte å øke lese- og skrivehastigheten er å installere to harddisker og konfigurere dem som RAID 0.

RAID 0 støttes av de aller fleste hovedkort.

Denne metoden bruker et prinsipp som kalles striping, noe som betyr at data spres utover harddiskene i RAID-konfigurasjonen samtidig.

Selv med dagens SATA-harddisker vil RAID 0 kunne gi en ytelsesforbedring.

Tenk deg at du har to tekster som du må lese eller skrive, og du kunne lese hver av dem med ett øye samtidig, eller bruke begge hender til å skrive hver av dem samtidig.

Det er akkurat slike ferdigheter harddisksystemet får i et RAID 0-oppsett.

Det er imidlertid en ganske vanlig misforståelse at et slikt oppsett dobler ytelsen.

Fordi man «kan skrive med begge hender» betyr ikke det automatisk at man kan skrive dobbelt så fort.

Her er hjernen, i PC-ens tilfelle RAID-kontrolleren, en begrensning siden den må fortelle hva hver «arm» skal skrive.

Derfor vil den faktiske ytelsesgevinsten variere fra hovedkort til hovedkort og fra kontroller til kontroller, samtidig som den vil variere med hva slags maskinvare som ellers er i PC-en.

RAID 0: Gir økt ytelse og utnytter lagringskapasiteten på harddiskene, men gir ingen økt lagringssikkerhet. Foto: Creative Commons / Wikimedia.

RAID 0: Gir økt ytelse og utnytter lagringskapasiteten på harddiskene, men gir ingen økt lagringssikkerhet. Foto: Creative Commons / Wikimedia. © div

RAID 0 i praksis

RAID 0 krever minst to harddisker, og operativsystemet må installeres fra starten av.

For å sette det opp, må du først fortelle BIOS at harddiskene skal konfigureres som RAID.

Når du nå starter PC-en, vil du komme til en meny for RAID-kontrolleren, der du bestemmer at du skal opprette en RAID 0-oppstilling.

Når denne er opprettet, vil operativsystemet se harddiskene som en enkel stasjon.

Når du nå installerer for eksempel Windows, kan du til og med partisjonere denne stasjonen, dersom du ønsker det. Windows vil hele tiden se de to harddiskene som en, og det er RAID-kontrolleren som tar seg av den såkalte stripingen, spredningen av data utover de to diskene.

En fordel med RAID 0 er at kapasiteten til hver enkelt harddisk utnyttes.

Det vil si at dersom du setter opp RAID 0 med to harddisker på 500 GB, vil operativsystemet se dette som en enkelt stasjon på 1 TB.

Dersom du bruker to harddisker av forskjellig størrelse, vil den totale kapasiteten i hovedregel være den minste harddisken ganger det antallet harddisker som er i RAID-oppstillingen.

Det finnes imidlertid kontrollere som gjør det mulig å utnytte all kapasitet selv om harddiskenes størrelse er forskjellig.

Den store ulempen ved RAID 0 har du kanskje allerede tenkt ut selv. Det er nemlig sårbart.

Hvis en av harddiskene i et RAID 0-oppsett krasjer, forsvinner all data!

Det vil være uhyre vanskelig, for ikke å si umulig, å rekonstruere data, siden en og samme fil kan ha filfragmenter spredd utover alle diskene i oppstillingen.

Husk også på dette hvis du vil fjerne en disk fra oppsettet, for eksempel for oppgradering.

Bruker du et RAID 0-oppsett bør du sørge for at du alltid har en oppdatert sikkerhetskopi av dine viktgste data. Prøv for eksemepel Crashplan, som vi har testet her, eller denne enkle løsningen fra ClickFree.

Tenk deg derfor nøye om dersom du velger å sette opp RAID 0, og sørg for all del å ha backup av viktige data lagret utenfor RAID-oppsettet, enten på en harddisk i PC-en som ikke inngår i RAID-oppsettet, eller i en eller annen form for ekstern backuplagring.

Dersom backup er på plass, kan RAID 0 være en fin måte å booste harddiskytelsen for deg som jobber med store Photoshop-filer og som håndterer store filer med HD-video gjennom et omfattende prosjekt i et videoredigeringsprogram.

Til mer «vanlige» applikasjoner og småfiler er ytelsesgevinsten for liten til at RAID 0 er verdt bryet.

RAID 1: Gir økt sikkerhet fordi hver enkelt harddisk i oppsettet har identisk innhold. Krasjer en av dem, har du fremdeles alt intakt på en annen. Illustrasjon: Creative Commons / Wikimedia.

RAID 1: Gir økt sikkerhet fordi hver enkelt harddisk i oppsettet har identisk innhold. Krasjer en av dem, har du fremdeles alt intakt på en annen. Illustrasjon: Creative Commons / Wikimedia. © div

Datasikkerhet

Mens RAID 0 gir økt harddiskytelse på bekostning av datasikkerhet, er RAID 1 en måte å sikre dataene bedre på.

Mens RAID 0 benytter såkalt striping, bruker RAID 1 «mirroring», eller speiling. RAID 1 krever minst to harddisker, og prinsippet går rett og slett ut på at innholdet på en harddisk er identisk på de andre i RAID-oppstillingen.

Det betyr at data er fullstendig intakt selv om alle bortsett fra en harddisk skulle krasje.

RAID 1 i praksis

Hvor mange harddisker du velger å bruke i et RAID 1-oppsett velger du selv. Jo flere disker, dess bedre sikkerhet, men det er mest vanlig å benytte to harddisker og heller bytte ut den ene dersom man skulle oppleve at en disk krasjer.

Fremgangsmåten for å komme i gang med RAID 1 er akkurat den samme som med RAID 0: Man aktiverer RAID-kontrolleren i BIOS og konfigurerer RAID-oppsettet i menyen som kommer opp når PC-en startes.

Når det gjelder RAID 1 er det imidlertid ikke alltid man trenger å installere operativsystemet på nytt - dersom man har en enkelt disk, skal jo disk nummer to simpelthen bare speile innholdet, som tross alt kan kopieres over. Om det er praktisk mulig avhenger imidlertid litt av RAID-kontrolleren og litt av RAID-driveren, så det enkleste er å sette opp RAID 1 samtidig med en reinstallering av operativsystemet.

Når RAID 1 er installert og oppe og går, vil operativsystemet se harddiskene i RAID-oppstillingen som en enkelt stasjon, akkurat som med RAID 0. Denne stasjonen kan du partisjonere hvis du ønsker det. Kontrolleren sørger for å skrive all data til begge harddiskene.

RAID 1 er absolutt en fin ting for dem som er opptatt av sikkerhet og oppetid, men prisen er selvfølgelig at det øker harddiskutgiftene.

Den totale lagringskapasiteten i et RAID 1-oppsett er størrelsen på den minste harddisken, og det gjelder enten du har to eller fire harddisker i oppstillingen. Derfor er det ikke veldig aktuelt å bruke fire disker i et RAID 1-oppsett.

RAID 0+1

Har du fire tilgjengelige disker og har lyst til å bruke dem alle i et RAID-oppsett, kan du heller snuse på RAID 0+1, dersom hovedkortet i PC-en din støtter det.

Dette er en kombinasjon av RAID 0 og RAID 1, som krever minimum fire harddisker.

Tenk deg at du har to harddisker satt opp med striping i RAID 0, for å få bedre ytelse.

Deretter har du to harddisker til satt opp som en speiling av de to første, som ekstra sikkerhet.

Da har du RAID 0+1, og du kan i grunnen utnytte ytelsesfordelen med RAID 0 med datasikkerheten som RAID 1 gir.

Dersom en harddisk i denne RAID-oppstillingen krasjer, går også RAID 0-oppstillingen den inngår i ad undas, men da har du altså den andre RAID 0-oppstillingen intakt.

Også i dette oppsettet vil operativsystemet se RAID-oppstillingen som en enkelt disk, og kontrolleren håndterer lesing og skriving fra de fire harddiskene.

Den totale lagringskapasiteten vil her være den minste av de fire harddiskene ganger to.

KUN FOR INTEL: Matrix RAID er en glimrende måte å kombinere RAID 0 og RAID 1, men med bare to harddisker. Nyere Intel-hovedkort har også mulighet til å kombinere RAID 0 med RAID 5 på fire harddisker. Illustrasjon: Wikimedia.

KUN FOR INTEL: Matrix RAID er en glimrende måte å kombinere RAID 0 og RAID 1, men med bare to harddisker. Nyere Intel-hovedkort har også mulighet til å kombinere RAID 0 med RAID 5 på fire harddisker. Illustrasjon: Wikimedia. © div

Intel Matrix RAID

For oss hjemmebrukere er det enda en RAID-metode som er aktuell, nemlig Matrix RAID som er å finne på en god del hovedkort med Intel-brikkesett.

RAID-prinsippene er de samme som beskrevet over, men det spesielle med Matrix RAID er at det går an å kombinere RAID 0 og RAID 1 bare to harddisker.

Etter du nettopp har lest om RAID 0+1 kan det kanskje virke for godt til å være sant at du kan kombinere fordelene fra både RAID 0 og RAID 1 med bare to harddisker, men Matrix RAID gjør dette mulig ved å splitte opp de to harddiskene i to volum.

Da kan man lagre kritiske filer på RAID 1, og ikke-kritiske filer, slik som programvare og operativsystem, på RAID 0.

Det er likevel en vesentlig forskjell mellom Matrix RAID med to harddisker og et tradisjonelt RAID 0+1-oppsett.

Hvis en harddisk i RAID 0+1 feiler, har man som sagt alle filer og hele systemet intakt på to andre harddisker.

Hvis en av de to harddiskene i Matrix RAID krasjer, kan man kun rekonstruere dataene som ligger lagret på RAID 1-delen på den harddisken som fortsatt lever.

Dermed vil man fortsatt kunne redde de kritiske dataene man har lagret her.

Siden RAID 0-delen er sårbar, må du selv passe ekstra nøye på hvor du lagrer viktige data til enhver tid.

Matrix RAID med to harddisker kan derfor være veldig aktuelt hvis du har to harddisker tilgjengelig og ønsker økt ytelse til for eksempel videoredigering.

Da kan man ha alle arbeidsfilene og programvaren på RAID 0, for så å flytte det ferdige arbeidet over på RAID 1 for sikker lagring når man er ferdig.

Den totale lagringskapasiteten i dette oppsettet er bedre enn utnyttelsen du får med RAID 1, der alle data speiles, men det avhenger av hvordan du definerer oppdelingen mellom RAID 0 og RAID 1.

Den totale kapasiteten blir dermed halvparten av den plassen du gir på de to diskene til RAID 1 pluss den totale plassen du gir til RAID 0.

Altså, har to harddisker på 500 GB og trenger totalt 200 GB til programmer, operativsystem, scratch disk (Photoshop og Premiere) og lignende i RAID 0, settes det av 100 GB til dette på hver av harddiskene.

Dermed er det igjen 400 GB på hver disk til å lage RAID 1, men siden innholdet her speiles, har du dermed 400 GB tilgjengelig lagringsplass på RAID 1. Den totale lagringsplassen i dette tilfellet er altså 600 GB.

Skal, skal ikke

RAID er komplisert, men det er ikke fryktelig vanskelig å forstå den grunnleggende måten de forskjellige konfigurasjonene virker på, i hvert fall ikke dem vi har nevnt her, som er mest aktuelle for oss hjemmebrukere.

Om du har bruk for det, blir et spørsmål om kostnad (ekstra harddisker), behov for ekstra ytelse (der RAID 0 er involvert) og behov for ekstra datasikkerhet (sett i forhold til andre backup-rutiner).

Når du har vurdert disse tingene og eventuelt bestemt deg for å sette opp en eller annen RAID-konfigurasjon, bør du ikke bare sette deg inn i den konkrete oppsettsprosedyren for akkurat ditt hovedkort eller RAID-kontroller.

Du bør også sette deg inn i fremgangsmåten for hvordan en harddisk skal byttes ut dersom den feiler i et RAID 1 eller RAID 0+1-oppsett, eller hvordan du redder dataene fra RAID 1-delen dersom en disk i et Intel Matrix RAID-oppsett feiler.

Start med manualen til hovedkortet ditt, bruk nettet, søk på produsentens nettsider og forskjellige forum.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!