DS er død. Leve 3DS!

Nintendo har alltid gått sin egen vei i spillbransjen, også med Nintendo DS.

Mange skjønte ikke poenget da Nintendo introduserte trykksensitive skjermer på sin håndholdte konsoll DS i 2004.

I dag tar vi trykksensitive skjermer for gitt på våre iPhones, iPads og Android-telefoner.

De fire variantene av DS har så langt solgt nesten 145 millioner konsoller på verdensbasis.

Med Nintendo 3DS tar Nintendo et solid steg videre med de håndholdte konsollene sine.

Det første som slår en med 3DS er selvsagt 3D-grafikken.

Når man slår på konsollen for første gang er det vanskelig å ikke bli litt satt ut av av 3D-skjermen.

Ja, det fungerer omtrent akkurat som på 3D-kino, men uten briller.

Bildet ligger liksom inni skjermen, i flere lag. Jeg sperrer opp øynene og justerer dybdesynet og smiler. Det fungerer akkurat slik det skal.

3D-skjermen er selve gallionsfiguren til Nintendos nye konsoll, og er akkurat så magisk, ny og spennende som den skal være for å selge konsollen.

Etter mange timer med ulike spill føles det rett og slett litt rart å gå tilbake til "vanlige" todimensjonale DS-spill igjen.

3D-grafikken er kanskje en gimmick som ikke påvirker spillmekanikkene direkte, men de gir spillene en unik visuell stil som det er lett å venne seg til.

Samtidig bør det nevnes at teknologien krever sitt av spilleren.

Hodet må holdes i ro i riktig vinkel for å se grafikken riktig, og det er ikke så lett å spille i baksetet på en bil i bevegelse ettersom man mister den riktige vinkelen litt for lett.

I forkant av den japanske lanseringen av 3DS var det en del skriverier om kvalme og ubehag i forbindelse med spilling av 3DS-spill, men dette har jeg ikke merket noe til.

Et par timer på sofaen med «Pilotwings» eller «Pro Evolution Soccer» har verken forårsaket hodepine, kvalme eller annet ubehag.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Faktisk tenker jeg knapt over 3D-grafikken når jeg spiller lenger.

Som på DSi kan man ta bilder, ta opp lyder og høre på musikk med konsollen. Det nye kameraet kan også ta bilder i 3D, noe som ser veldig artig ut.

Dessverre kan man ikke ta opp film med kameraet, men jeg regner med at kreative programmer som «Flipnote» som lar deg lage tegnefilmer og animasjonsfilmer vil dukke opp når nettbutikken til 3DS åpner i mai.

Et annet kreativt påfunn, hentet fra Wii, er at man må lage sin egen Mii på 3DS-maskinen.

Figuren din brukes ikke bare i spill, den kan også utveksles med andre konsoller.

Førsteinntrykket mitt av Nintendo 3DS er svært positivt, men et par negative punkter må likevel nevnes.

Grafikken, som er merkbart vassere enn tidligere håndholdte fra Nintendo, krever sitt, og batteritiden er ikke så lang som vi er vant til på DS.

4-5 timer med spilling tapper batteriet helt.

Jeg savner også en lettvint måte, som en USB-kabel, for å koble maskinen til en PC, slik at jeg enklere kan overføre bilder og musikk.

Men bortsett fra dette har jeg svært lite å utsette på Nintendo 3DS.

3DS er den mest lekne spillkonsollen jeg har prøvd på svært lenge.