Sånn passe overbevisende

KOMMENTAR:

I min tid som teknologijournalist kunne jeg grovt sett dele it-entusiastene i tre:

De nøytrale fulgte den brede strømmen og fant seg villig i alt Microsoft foretok seg.

Open Source-folket hylte av begeistring for brukerprogrammer som så ut som ren html-kode, så lenge de kunne deles fritt.

Apple-folket samlet seg kritikkløst og falt på kne foran alteret ved enhver ny produktlansering fra frelseren Steve Jobs. De hadde ingen andre guder.

Dilter etter

Dette var før Iphone og Ipad kom og endret spillereglene. Nå er Jobs som kjent borte og "Gud" har ingen stedfortreder på jorda. Jeg er ikke sikker på at han hyler av begeistring for Apple Music der oppe i teknohimmelen.

Jeg får litt av den samme følelsen nå som jeg fikk da Microsoft kom haltende etter og lanserte musikkprogrammet Zune sånn et par år etter Itunes (tilgi meg om jeg husker årene feil).

Amerikanerne ligger nemlig etter. Her i Norden har vi hatt fire-fem år på å venne oss til Spotify og Wimp, før Apple Music endelig er på plass med strømming.

- Hvorfor først nå? lurte 16-åringen hjemme på. Jeg hadde ikke noe veldig godt svar.

Og ærlig talt, dette ser slett ikke gærent ut, men hvor er nyskapningen som skal få meg til å dåne av entusiasme? Det meste er på plass, grensesnittet er lekkert og det låter bra, men hva er x-faktoren?

Fin pris og stusselige bobler

Nå har jeg syslet litt med Apple Music i et lite døgn, og det er kanskje for kort tid til å trekke drøye konklusjoner. Her er noen likevel:

Prisen er helt fin, og 149 kroner for familiedeling mellom opptil seks personer er bra. Jeg håper da at det ikke oppstår kluss når flere bruker programmet samtidig, som det ofte gjør med Spotify. Dette er ikke testet.

Når du åpner Apple Music, skal du først tilpasse programmet til din smak. Det er en god idé. Du trykker på noen bobler med ulike sjangre i første omgang, og deretter noen artister som Apple har valgt for deg.

Her har noen designere hatt det gøy, men etter hvert blir dette først og fremst masete. Dessuten har du ingen mulighet til å foreslå artister selv. Stusselig!

Det Apple er alene om

Menyen er delt opp i For deg (med hjerte, barnslig!!), Nytt, Radio, Connect og Min Musikk. Etablerte Itunes-brukere vil finne alle sine tidligere kjøp eller opplastinger av egen musikk i sistnevnte meny.

For en som har mye "egen" musikk er dette kanskje det kuleste med Apple Music, at du får én spiller til alle formål. For første gang kan jeg lage spillelister som blander "nedlastet" strømmet musikk med Beatles-låter, for eksempel. 

Aktiverer du skylagring, vil alle låter fra Min Musikk også være tilgjengelig på alle enheter automatisk. Fint.

"Nytt" byr på generelle nyheter og alt som er populært. Radioen gir en drøss sjangere. Eller du kan velge "Start stasjon" i menyen for en enkellåt du spiller, på samme måte som radiofunksjonen i Spotify.

"Connect" inneholder fanstoff, primært bilder så langt. Har prøvd å kvitte meg med artister her som jeg ikke følger, men bildene henger igjen. Inntrykket som sitter så langt er "ganske stort forbedringspotensial".

Kronglete spillelister

Så til det vesentlige, spillelister. Det som dominerer Apple Music er "kuratering", eller anbefaling, om du vil. Dette er lister som Apple har laget, tilsynelatende skreddersydd etter din smak. Masse fint her, og hele "For deg"-sida domineres av sånne lister.

Skal du lage en spilleliste selv, må du inn i Min Musikk og opprette den. SÅ kommer det klønete. I mobilversjonen av Apple Music  (som 90 prosent kommer til å forholde seg mest til 90 prosent av tiden) må du legge til en låt i Min Musikk før du kan legge den til i spillelisten.

Du kan prøve å bare huke av og legge til i spillelisten din, det spretter opp en "lagt til"-melding, men det virker ikke.

Mye kløn altså, og funksjonen virker litt uferdig. Det er ikke bra for en så stor lansering!

Jeg prøvde å lage spillelister i Itunes, og det funker langt bedre. Og som i Spotify er synkronseringen god. Alt du gjør i Itunes på Ipad eller laptop, blir automatisk synket til mobilen.