6. juli starter norske jenter gulljakten
Fra lånte drakter til millionlønn
Ada Hegerberg hever en lønn på et ukjent antall millioner kroner i året i Lyon. Caroline Graham Hansen spiller for over 90 000 tilskuere i Barcelona. Damefotball er verdens raskest økende idrett. Kontrasten er enorm til det de norske pionerene i damefotball opplevde.
Da Gunn Nyborg spilte Norges første offisielle landskamp for damer, syntes ikke Norges Fotballforbund engang det var verdt å kjøpe drakter til jentene.
– Vi fikk utdelt noen brukte gamle drakter som et av guttelandslagene hadde brukt. Noen var altfor store, sier Gunn Nyborg (62).
For selv om Norge var et av verdens beste lag på slutten av 80-tallet og til og med OL i 2000, var Norge langt fra noen pådriver for at kvinnene også skulle spille fotball.
Snarere tvert imot.
Norge spilte ikke sin første landskamp før i 1978, årevis etter mange andre land. Da var tilskuerrekorden for damekamper allerede syv år gammel: I 1971 var mer enn 100 000 tilskuere til stede på Azteca stadion i Mexico City da Danmark slo Mexico i det som ble kalt uoffisielt VM.
6. juli starter fotball-EM i England. Norge er med. Merittlisten rakk å bli imponerende før forventningene igjen preges av usikkerhet.
Guttas toppscorer
I Norge ble ikke damefotballen offisielt godkjent av Norges Fotballforbund før i 1976. Året før hadde 15-årige Gunn Nyborg vært med på å starte kvinnelag i Asker.
Jenta fra Dikemark hadde frem til da spilt på guttelag, og det syntes ikke alltid motstanderne var greit.
– Et lags foreldre la inn protest for at jeg som jente spilte på guttelaget. Saken havnet hos Norges Fotballforbund. Jeg husker hvor glad jeg ble da læreren min fortalte at NFF hadde bestemt at jeg kunne fortsette å spille både på skolelaget og guttelaget. Jeg tror de protesterte fordi de ikke likte at ei jente var bedre enn sønnene deres. Jeg var toppscorer både på småguttelaget og guttelaget, sier Gunn Nyborg.
Gunn ble en klippe fra den spede begynnelse i 1978. Hun ga seg ikke før hun hadde satt en uslåelig rekord. Gunn spilte nemlig alle Norges 110 første landskamper, i de 105 første var hun på banen i samtlige 90 minutter.
– De første årene ble vi egentlig ikke tatt på alvor. Det snudde etter EM i 1987. Da ble vi europamestere etter å ha slått Sverige 2–1 i finalen, minnes Gunn.
Hun ble noen år senere den første norske kvinne som tjente gode penger på å spille fotball.
– Jeg fikk kontrakt i Japan, og der tjente jeg 750 000 kroner i året. Det var en god lønn tidlig på 90-tallet, sier Gunn, som også var proff i USA noen år.
Men Gunn poengterer at hun ikke var den første norske kvinne som spilte utenlands. Sif Kalvø fra Ålesund spilte i Italia fra 1972, og spilte til og med landskamp for Italia under navnet Silvana Kalvoa. Men Gunn Nyborg var den første som virkelig tjente penger på proffotball i utlandet.
Gunn Nyborg ga seg på landslaget før Norge vant sine to største triumfer, VM-gullet i 1995. Den gang krabbet laget i tog rundt på banen etter seieren og fikk tilnavnet «gresshoppene». Fem år senere kom det historiske OL-gullet i Sydney. Før OL i 2000 hadde kun én norsk kvinne vunnet gull i et sommer-OL.
Pakke på avveie
Men etter det har det sakte, men sikkert gått nedover med Norges landslag.
I forrige EM ble Norge slått ut etter innledende pulje med null poeng og null scoringer. Etterpå sa superstjernen Ada Hegerberg nei til å spille på landslaget.
Nå er hun tilbake. Sprudler hun like mye på landslaget som på klubblaget i Lyon, er det godt nytt for Norge.
– Det handlet aldri om at hun ikke ville spille på landslaget. Men det handlet om totalpakken, sier mor Gerd Stolsmo, som selv spilte i norsk toppserie for Trondheims/Ørn.
Nå tjener datteren tjener store penger i Frankrike. I 2018 var hun verdens best betalte kvinnelige fotballspiller med 3,8 millioner i året. Senere er kontrakten fornyet. Og forbedret. Men hvor mye er ikke bekreftet.
Til tross for dette, og at det strømmer til tilskuere til de store begivenhetene, er Gerd ikke imponert over utviklingen i damefotballen i Norge.
Frysninger
– Strengt tatt har det vel ikke skjedd noe særlig de siste 20 årene. Det er vel og bra at Brann og Rosenborg og Vålerenga har lag nå. Men vi har også et lag som heter «LSK kvinner». Kvinner. Å kalle et lag det, forteller alt, sier Ada Hegebergs mor Gerd, og
legger til:
« Jeg får frysninger på ryggen når det
spilles finaler med fulle tribuner.
– Totalproduktet er for dårlig. Nivået er for ujevnt. Altfor mange kamper vinnes med mange mål. Og det er lite tilskuere på de aller fleste kampene i Norge.
Stolsmo peker på at tilstandene er de samme i mange andre land: Til de store begivenhetene strømmer folk til. I hverdagen er det få tilskuere. Og selv i Frankrike er det bare er Lyon og Paris St. Germain som virkelig satser. Hun anslår at det i hele verden bare er rundt 20 spillere som tjener store penger.
– Men når det er sagt: Jeg får frysninger på ryggen når det spilles finaler med fulle tribuner, som i mesterligafinalen. Det vil folk se. Derfor synes jeg det er mildt sagt underlig at flere av kampene i årets EM skal spilles for små tribuner. Men det forteller også litt om holdningene, sier Stolsmo.
Rekorder for fall
Publikumsrekorden i Barcelona i mesterligaen har vært god PR for damefotballen.
Til daglig spiller Barcelonas kvinner på en liten stadion med plass til et par tusen tilskuere. Til kvartfinalen og semifinalen i mesterligaen fikk kvinnene lov til å spille på herrenes stadion, Camp Nou. For å være sikre på at de klarte å fylle gigantarenaen brukte Barcelona et velbrukt og effektivt virkemiddel: Pris.
Barcelonaavisen Diario Sport skrev «Billettene ble priset til 20–30 euro. Og da dro mange som ellers ikke har råd til Camp Nou for aller første gang. Du vil sjelden se så mange familier på tribunen som under denne kampen. Og det påvirket den festlige stemningen».
Grepet ble en suksess, både sportslig og publikumsmessig.
I kvartfinalen mot Real Madrid kom det 91 553 tilskuere. Aldri før har så mange sett en klubbkamp mellom to damelag. Barca-spiller Caroline Graham Hansen kalte det en gamechanger.
– Det var ikke bare 91 000 tilskuere her, det var 91 000 Bracelona-fans som var på fest, som sang hele kampen. Det var helt fantastisk, noe jeg aldri hadde drømt om. Kvinnefotball er ikke bare kvinnefotball. Man kan tjene penger på det. Hvis man har det gøy, vil det gjenta seg, sa Caroline Graham Hansen.
Hun ble kåret til banens beste i den kampen.
I semifinalen mot Wolfsburg ble publikumsrekorden for klubbfotball økt med ytterligere 95 personer.
Rekordene fikk mye omtale, og det ble hevdet at Barcelona tok kvinnefotballen et skritt videre.
Det mente ikke Ada Hegerberg. I Diario Sport ble hun sitert på følgende:
«Det var fotball før FC Barcelona. Det er blitt spilt her i Lyon, i årevis».
I finalen i Mesterligaen noen uker senere beviste Ada det. Barcelona var sjanseløse mot Ada og hennes lagvenninner.
For snille
Også i de store fotball-landene er det stor kvalitetsforskjell mellom lagene. Verst er det i Spania der Barcelona gikk ubeseiret gjennom serien med 30 seire på 30 kamper og 159–11 i målforskjell. 17 av kampene ble vunnet med fem mål eller mer.
Også i kvalifiseringen til mesterskap er nivåforskjellene enorme. Landslagene som kvalifiserer seg for sluttspill holder alle høy standard. Men Norge er ikke i nærheten av å bli nevnt blant favorittene i årets EM, til tross for at vi har to av verdens beste spillere på laget.
– Hvorfor er det blitt slik?
Ragnhild Gulbrandsen som scoret ett mål da Norge vant OL-gull i Sydney i 2000, svarer:
– Jeg har en følelse av at jentene er for snille nå.
Trente med menn
– Sjargongen var tøffere før. Samholdet vi hadde var sterkt, men vi sa tydelig fra hva vi mente. Og selv om jeg spilte på jentelag, trente vi i Trondheims/Ørn sammen med menn som spilte i 3. divisjon, sier Gulbrandsen.
Det er altfor snilt i jentefotballen,
spesielt hos de yngste
– Jeg tror man sovnet litt i timen. Norge hadde blitt både europamestere, verdensmestere og olympiske mestre. Vi var fornøyde. Vi stagnerte og ble fraløpt da de andre ble bedre. Jeg er ikke veldig optimistisk med tanke på EM. At Ada er tilbake, er bra. Men vi har vel egentlig bare tre/fire spillere som er gode nok. Det er nok noen som er fornøyd bare med å være på landslaget, sier Gunn Nyborg.
– Det er altfor snilt i jentefotballen, spesielt hos de yngste. Guttene spiller for å vinne, takler hardt og trener hardt. I jentefotballen er alt så snilt. Og det er ikke nok kvinner som vil satse helhjertet på fotballen. Ada spilte med gutta til hun var rundt 13 år, og hun spilte til og med en kretslagskamp for Oslo − på guttelaget. Fordi hun var god nok, sier Gerd Stolsmo.
Like gode som gutta
Moren til Andrine og Ada Stolsmo Hegerberg er levende opptatt av fotball. Etter at hun og mannen flyttet tilbake til Sunndalsøra, holder de motivasjonskurs for ambisiøse fotballjenter. Fylkeskommunen støtter prosjektet økonomisk.
– Mange av de unge jentene etterlyser det samme som jeg gjør: At holdningen må være tøffere. Blant annet dømmes det strengere mot kvinnene. Det som knapt er et frispark hos guttene blir gult kort hos jentene. De kan få gult kort for banning og. Ikke at jeg oppfordrer til det, men jentene må få lov til å være tøffere skal de bli virkelig gode, sier Gerd.
– Hva med norsk damefotballs nære fremtid?
– Det er bra at Brann og Rosenborg har lag nå, selv om det nok like mye var sponsorene som presset det frem. Da jeg var lita jente, drømte jeg om å få spille på Rosenborg. For motivasjonens skyld er det bra at de beste klubben har damelag. Det er mer prestisje når laget heter Rosenborg og ikke Trondheims/Ørn, sier Ragnhild Gulbrandsen.
– Nå finnes det unge gutter som har Ada Hegerberg som forbilde. Det er viktig. Det er også viktig at Lise Klaveness har blitt fotballpresident. De beste jentene er teknisk like gode, og har like god fotballforståelse som de beste guttene. Vi vil alltid løpe litt saktere og skyte litt svakere enn gutta, og vi vil bli sammenlignet med dem. Det er litt rart egentlig. I langrenn, friidrett og håndball blir man ikke det, sier Gunn Nyborg.
Norge i EM
1987: Gull
1989: Sølv
1991: Sølv
1993: Gull
1995: Bronse
1997: Utslått etter gruppespill
2001: Bronse
2005: Sølv
2009: Bronse
2013: Sølv
2017: Utslått etter gruppespill med 0 poeng og 0 mål
I England i sommer spiller Norge i gruppe med England, Østerrike og Nord-Irland. De to beste går til kvartfinale. Legger man FIFA-rankingen til grunn, burde Norge gå greit videre. På FIFA-rangeringen er England (8), Norge (11), Østerrike (21) og Nord-Irland (46).
Norge i OL:
1996: Bronse
2000: Gull
2008: Tap i kvartfinale
2004,2012,2016,2021, ikke kvalifisert
Norge i VM
1991: Sølv
1995: Gull
1999: 4. plass
2003: Kvartfinale
2007: 4. plass
2011: Utslått i gruppespill
2015: Åttedelsfinale
2019: Kvartfinale
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2022
Denne saken ble første gang publisert 22/06 2022.