Morten Bronndal:

Villmann i Villmarka

Han har krøpet inn i et bjørnehi, sovet i et gaupebur og nesten blitt drept av en bøffel. Bli med inn i Morten Bronndals forunderlige verden.

VORTESVIN: Morten Bronndal med et velvoksent vortesvin.
VORTESVIN: Morten Bronndal med et velvoksent vortesvin.
Sist oppdatert
VILLMANN: Morten Brondal både jakter og merker sel i jobbsammenheng.
VILLMANN: Morten Brondal både jakter og merker sel i jobbsammenheng.

Jordgangen er cirka én meter i diameter, og kjennes kald mot huden idet han kryper inn. Der inne et sted er det en bjørn. Gangen er kanskje 8-9 meter lang, men Morten ser ingenting, bare aner at bjørnen ligger der inne et sted.

Han lytter. Pulsen øker, og han tar et godt tak om revolveren. Nå må han være nesten helt inne. Plutselig hører han noen lyder, og angrepet kommer lynkjapt! Idet noe tar tak i jakkeermet, fyrer Morten av.

På utsiden sitter nervøse jaktkamerater og venter. Etter en stund kommer Morten krabbende ut igjen, like hel.

Bjørnen var i et hegn, og skulle avlives. Men han som skulle skyte, hadde bommet, og bjørnen løp inn i hiet igjen.

Denne opplevelsen fra 1970-tallet er bare én av mange der Morten Bronndal har vært i kontakt med rovdyr. De fleste av dem har imidlertid levd i fangenskap.

Gjennom jobben sin på Dyreavdelingen ved Universitetet i Oslo har han hatt ansvar for mange forskjellige dyrearter, alt fra pinnsvin til gauper.

Ulvehunden

Privat har han også tatt vare på dyr som ellers ville blitt avlivet.

- Jeg sa først til naboen at jeg hadde fått en rev. Men da den ble større, måtte jeg si at det var en alaskan husky. En dag kom naboen og sa at han hadde skjønt at det var en ulv. Og akkurat da lekte den med datteren hans...

Det er flere som har stusset over de merkelige husdyrene han har kommet gående med i Nordmarka, en tam grevling eller en trane i bånd. Selv synes Morten at han er heldig som har hobbyen som jobb.

Selv om han har et nært forhold til dyr, er han en ivrig jeger, og han er jaktleder på et elgjaktlag i Finnskogen.

- Jeg har 16 saltsteiner i jaktterrenget. Og viltkameraet flytter jeg rundt for å få et inntrykk av hvilke dyr som er å finne, og hvor de ferdes. Jeg har observert at både elg, rådyr, ulv og rev har vært og spist på saltsteinene, sier han.

Jakter på "alt"

Morten jakter på det meste som finnes av vilt, og hytta hans i Finnskogen er preget av det. Der finner vi alt fra gevirer av rådyr og elg, reveskinn og jerveskinn, utstoppet tiur, gaupe og mår.

- Jeg vokste opp i Ammerudskogen i Oslo hos besteforeldrene mine, og jeg interesserte meg tidlig for fangst og jakt. I feriene var vi mye i Nord-Odal, og der lærte jeg å skyte på blink med gamle Mausere. Jeg var vel på jakt første gang da jeg var 12-13 år.

Mortens bestefar hadde overvintret på Svalbard, og han lærte barnebarnet å sette feller.

- Det var veldig spennende, og jeg husker at jeg satte et kålrothode i en klappfelle i hagen for å fange hare. Jeg la også døde måker i hagen og bandt ei fiskesene fra stortåa til måkene. Hvis en rev tok tak i måken, lå rifla klar ved vinduet...

Morten sportsfisker

I Groruddalen var det også ei elv som han pleide å fiske i.

- Jeg husker vi fikk man­ge flotte ørreter, 30-40 stykker. Jeg har siden vært glad i å fiske, og fisket blant annet to uker i Orkla i sommer. Men jeg har ikke fiskedilla lenger. I dag sitter jeg helst med en liten ørret­stang ved et tjern og lytter til lydene av naturen, og lar verden seile sin egen sjø, sier han.

I full fart på skjæret

Sjø­en har gitt Morten mange spennende opplevelser. Gjennom jobben på universitetet har han blant annet jobbet mye med merking av sel. Og det er ikke hvem som helst som klarer det.

- Vi pleier å kjøre "full guffe" med gummibåt opp på skjærene. Så tar den ene båten, mens den andre kaster seg over selene og merker dem. Jeg har gjort dette langs det meste av Norges kyst, men det er ikke uvanlig at folk lurer på hva i alle dager vi driver med.

Til Svalbard i gummibåt

Morten forteller at han en gang holdt på å bli stoppet av politiet i Tromsø.

- En kamerat og jeg skulle kjøre til Svalbard med en gummibåt på 15 fot. Vi hadde fylt opp noen dieselsekker med bensin, men da jeg satte meg på en av sekkene og tok fram røyken, sa politiet at dette var den farligste bomben de hadde sett siden 2. verdenskrig.

Turen til Svalbard gikk heller ikke helt som planlagt.

- Det var fjære da vi skulle dra fra Tromsø, og vi måtte bruke en traktor for å få satt båten på vannet. Da kom det en stor flenge i båten som førte til at den ble fylt med 10-15 cm vann. I en gummibåt er ikke det noe problem, for når vi kommer opp i fart, renner vannet ut. Han jeg dro sammen med, fikk imidlertid noia da vi begynte å nærme oss Bjørnøya, så vi måtte snu.

Sov med gaupe

Morten har alltid vært glad i dyr, og fikk jobben på universitetet rett etter førstegangstjenesten, der han var på Forsvarets hundeskole.

- De søkte etter en fyr som var flink med dyr, og jeg fikk jobben. Favorittdyret mitt er gaupe, og det kommer kanskje av at det var det første dyret jeg måtte ta meg av.

- Jeg måtte lære meg å lese om den var i godlune eller grinete, og sov blant annet i samme bur for å bli kjent med den. Den prøvde seg på litt småbiting for å teste meg.

Morten er blitt utsatt for biting flere ganger:

- Jeg husker blant annet en gang en isbjørn på 70-80 kilo slo til meg så jeg fløy 5-6 meter gjennom lufta. En annen gang var det en jerv som bet meg tvers gjennom hånda.

- Ikke løp!

Ifølge Morten er det viktig at dyrene får respekt for mennesket, og at vi viser dem at vi ikke er redde.

- Om du så får en bjørn på 3-4 meters avstand, ikke vis at du er redd. Selv om den kommer løpende mot deg, kan den svinge av like før den passerer deg.

Afrikajeger

Morten har selv drevet mye jakt på farlige dyr, spesielt i Afrika, der han også har jobbet som jaktguide. Han har jaktet på det meste, fra antiloper og neshorn, til elefanter og bøfler. En gang holdt det på å gå galt.

- Jeg var sammen med en som hadde påskutt en bøffel, og hadde bare .30-06-børsa med meg. Plutselig dukket bøffelen opp rett foran meg, og jeg ropte "skyt!" Men det viste seg at han hadde brukt opp sine fire skudd allerede. Da tømte jeg magasinet fra hofta. Bøffelen falt på kne, men den reiste seg opp og kom mot meg igjen. Da den var et par meter foran meg, hørte jeg et skudd.

Den andre jaktguiden i følget oppdaget heldigvis situasjonen, og kom til unnsetning. Morten slapp å ende livet under en bøffel.

Denne saken ble første gang publisert 30/12 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også