Vi Menn +
Jakten på naziubåtens skatt
Den 5. mai 1945 satte U-534 ut fra Kiel, med kurs mot Horten og Norge. Ombord befant det seg høytstående nazister og store mengder gull og verdisaker.
Det var i hvert fall det ryktene sa, og media bød over hverandre for å sikre seg rettighetene til historien. Vraket ble oppdaget i juli 1986, av den danske skatte- og vrakjegeren Åge Jensen og hans partner Steen Johansen. Jensen hadde vært på jakt etter U-534 i ti år, og hadde en gang tidligere trodd han hadde oppdaget vraket av ubåten utenfor den danske øya Anholt i Kattegat. Den gang viste det seg at det var en annen tysk ubåt han hadde funnet, nemlig U251.
Sommeren 1986 var han imidlertid sikker i sin sak. U-534 var den eneste tyske utgaven av C9-klassen som hadde sunket i tyske farvann, og etter tre dykk ned til vraket hadde Jensen funnet sikre kjennetegn som sa han at vraket han hadde funnet var en slik ubåt. Dermed var U-534 endelig lokalisert.
U-534 ble bygget i Hamburg i 1942, og gikk inn i tjeneste lille julaften samme år. Ubåten var en Type IXC/40 og del av nazi-Tysklands Kriegsmarine, og ble hovedsakelig brukt i treningsøyemed. Ubåten sank aldri noen allierte skip i løpet av sin tre år lange levetid, som endte da et hun ble senket av et bombefly fra britiske Royal Air Force den 5. mai 1945. U-534 sank til bunns to mil nordøst for den danske øya Anholt, hvor Åge Jensen og Steen Johansen altså fant vraket etter nesten 41 år.
Mystikk og mediesirkus
Funnet av en tysk ubåt fra andre verdenskrig var i seg selv ikke noen stor sensasjon. Men det lå et skjær av mystikk over U-534s siste dager. Visstnok skal ubåten ha geleidet en tysk konvoi til norskekysten den 15. april 1945. Etter å ha fullført oppdraget og vendt tilbake til Kiel, skal det ha kommet ordre fra høyeste hold om å redusere bemanningen om bord. Kun 14 av mannskapet skulle være igjen, for å gi plass til 38 ”spesielle passasjerer”, samt 11 kasser med ”spesielle varer”. Dette satte fart i spekulasjonene rundt hva ubåten fraktet. Noen hevdet kassene inneholdt gull, wolfram, nikkel og diamanter, mens enkelte historikere spekulerte i om kassene kunne inneholde viktige krigsdokumenter. Da media fikk ferten i nyheten om funnet samt den spesielle bakgrunnshistorien, startet et mediesirkus av en annen verden.
Vi Menn skrev om vrakfunnet og spekulasjonene i nummer 37 – 1986, altså før man fikk hevet vraket. I artikkelen levnes det liten tvil om at U-534 faktisk fraktet skatter i en eller annen form, og at den endelige destinasjonen var Argentina. Artikkelens overskrift sier vel det meste: ”Vi fant nazi-skatten”. I skrivende stund ante man imidlertid ikke hva ubåten inneholdt, men journalisten mente det var klare indikasjoner på at den fraktet noe spesielt. Det trekkes blant annet frem at dette på langt nær var det eneste forsøket på å smugle ut store rikdommer av Nazi-Tyskland, og at Argentina skal ha mottatt ”store rikdommer” det siste halvannet år før Hitler og hans kumpaner til slutt kapitulerte. Vi Menns journalist underbygger teorien ved å trekke frem informasjon man hadde gravd frem etter krigens slutt. Du kan lese hele artikkelen i vårt digitale arkiv, Vi Menn+.
Ingen likkiste
U-534 var som sagt langt ifra det første vraket fra andre verdenskrig som hadde blitt oppdaget i disse traktene. Men tidligere forsøk på å heve vrak av ubåter hadde gjerne strandet fordi likene etter besetningen, eller deler av besetningen, befant seg om bord. Dermed ble vraket regnet som en krigskirkegård, noe som gjorde at den tyske staten hadde rett til å nekte hevingen av vraket. Noe den også gjerne gjorde.
I U-534s tilfelle stilte saken seg annerledes. Alle de 52 om bord hadde greid å unnslippe, selv fem mann som var fanget i torpedorommet da ubåten begynte å synke. Disse fem greide å komme seg ut via torpedorøret etter at ubåten hadde sunket til bunns på 67 meter, slik de hadde trent på under opplæringen. En av dem, 17 år gamle Josef Neudorfer, døde imidlertid av skader på lungene fordi han ikke pustet ut under oppstigningen mot overflaten.
Så vidt man visste i 1986, inneholdt altså ikke vraket noen omkomne. Dermed var det ingen formaliteter som hindret danskene i å heve vraket. Den danske stat virket også ivrig på å få U-534 til overflaten, og gikk tidlig ut og erklærte at de kom til å beholde alt ubåten inneholdt av verdisaker. Noe som kan tyde på at også de trodde på historien om naziskatten…
Skuffelse
De skulle imidlertid ta noen år før U-534 igjen så dagslys. Og da man endelig fikk undersøkt innholdet, var resultatet skuffende.
Vraket ubåten ble hevet i august 1993, av det innleide nederlandske selskapet Smit Tak. Etter ti års jakt på vraket, og 7 års arbeid med å få hevet det, kunne man endelig komme seg på innsiden og se om teorien om naziskatten stemte. Men U-534 inneholdt verken gull, diamanter eller andre verdisaker. De fleste rapporter fra gjennomsøkingen av vraket nøyer seg med å konkludere med at vraket ”ikke inneholdt noe annet enn det man hadde forventet i en ubåt fra andre verdenskrig”.
Dette er langt ifra første gang at ideen om en gedigen naziskatt pirrer nysgjerrigheten til både pressen, skattejegere og andre eventyrere rundt omkring i verden. Senest i fjor ble det skrevet side opp og side ned om et tog fylt med nazigull, som angivelig hadde blitt funnet i en bortgjemt tunnel i Polen. I en artikkel i Vi Menn nummer 40 samme år ble saken nøstet opp, og konklusjonen var klar allerede artikkelens innledning: ”Verdenspressen lot seg narre av et 70 år gammelt eventyr”.
65 år med lesbart gull
Eventyr eller ei, slike historier er fascinerende. Og et hvert funn av skipsvrak eller lignende fra krigens dager fortsetter å pirre nysgjerrigheten. Du kan lese hele artikkelen om jakten på U-534 i vårt arkiv, Vi Menn+. Her ligger alle nummer Vi Menn har publisert i løpet av sin 65 år gamle historie. Dermed kan du også lese fjorårets artikkel om togbløffen i Polen, samt en rekke andre artikler om ”jakten på nazigull” rundt omkring i verden.
Graver du i vårt arkiv, er du i det minste sikret å finne gull – jevnlig.
Denne saken ble første gang publisert 15/09 2016, og sist oppdatert 14/02 2024.