Velkommen til Vladivostok:

Bloody Vostok

Korrupt politi, en drapsanklaget ordfører, bandekriger gatelangs og unge menn som vil bli leiemordere. Russlands sørøstlige havneby Vladivostok er gjennomsyret av lovløshet.

VLADIVOSTOK: Ikke akkurat Kardemomme by.
VLADIVOSTOK: Ikke akkurat Kardemomme by. Foto: Johnny Haglund
Sist oppdatert
FORSKER:Vitalij A. Nomokonov er forskningsdirektør for studier av organisert kriminalitet.
FORSKER:Vitalij A. Nomokonov er forskningsdirektør for studier av organisert kriminalitet. Foto: Johnny Haglund

Kulda ligger tjukk over Vladivostok, og vinduene på bilen iser og dugger. Bare så vidt jeg kan se ut. Det gjelder også sjåføren min, som kaller seg Arkan. Men det er ikke det som skremmer meg mest.

Til tross for at det kjøres på høyre side av veien i Russland, finnes det nesten utelukkende biler bygd for venstrekjøring i Vladivostoks gater. Dermed blir det ekstremt farlig under forbikjøringer. Halve bilen må ut i motsatt kjørefelt før sjåføren vet om det kommer noen imot, og da kan det være for sent.

Dukk!

Tolken min Stasia sitter i passasjersetet og sover. Jeg prøver så godt jeg kan å speide etter motgående trafikk, der jeg sitter i baksetet med hjertet i halsen.

Vi cruiser rundt i utkanten av Vladivostok på jakt etter en professor jeg skal intervjue.

Brått dukker en politikontroll opp. - Dukk og gjem deg, befaler Stasia, som med ett er våken. - Slapp av, grynter Arkan, før han rusler ut i de 18 kuldegradene og blir hilst av en godt kledd politimann. Jeg smugtitter gjennom den isete bakruta og ser at sjåføren blir invitert inn i politibilen hvor det sitter ytterligere tre politifolk.

Litt prating, så begynner ei flaske å gå på rundgang. Den er riktignok innpakket i grått papir, men inneholder neppe Donaldbrus.

- 100 rubler (ca. 25 kroner) betalte jeg, forteller en vodkastinkende Arkan da vi fem minutter senere er på veien igjen. "Fartskontroll", forklarer han, men han slapp boten i og med at han betalte 100 rubler i "gave" til politimennene.

- Hadde de oppdaget deg, hadde det kostet det tidobbelte, gliser han.

- Politiet er underbetalte, presiserer Stasia, og forsvarer de korrupte betjentene med at dette er deres eneste mulighet til å tjene til livets opphold.

Mafias tumleplass

Vladivostok, av mange kalt Østens San Francisco, er et fascinerende sted - på mange måter. Selve byen er ganske flott å se på og sitter på en rik og spennende historie. Særlig hvis vi bare går noen få år tilbake i tid, til 90-tallet.

- Etter Sovjets kollaps i 1991 ble Vladivostok på mange måter et fristed for ulovlig virksomhet, forklarer Vitalij A. Nomokonov, jusprofessor og direktør for Center for the Study of Organized Crime i Vladivostok.

- Det er fortsatt mye organisert kriminalitet her i byen, men på 90-tallet var det langt mer synlig, fremholder han.

Innbyggerne opplevde den gang en rekke drap og skuddvekslinger på gata. Bilbomber, hvor rivaliserende mafiabosser sprengte hverandre i filler på gaten, var en populær geskjeft blant byens mafiagrupper.

- Akkurat som i gamle gangsterfilmer, minnes Vitalij, som hevder at det faktisk var så ille at det var svært vanskelig, for ikke å si farlig, å tjene mye penger i Vladivostok på 90-tallet. Men det fantes alternativer:

- Enten kunne du, som veldig mange gjorde, samarbeide med mafiaen og gi dem en del av kaka. Eller du kunne, hvis du hadde veldig mye penger, ansette en drøss med sikkerhetsvakter (selv om nær samtlige som valgte dette yrket rett og slett var mafiaen selv, som bare leide "muskler" til å passe på sine investeringer). Eller samarbeide med politiet og gi dem en del av fortjenesten.

Vitalij forteller at det siste alternativet visstnok var det dårligste og minst pålitelige. Men noen valgte tydeligvis dette også, for i dag har en rekke av de gamle politisjefene - ja, de nye også for den saks skyld - store, fete villaer på dyre strandtomter rundt Vladivostok.

Bli rik!

- Bedre ble det ikke av at mange unge menn så opp til de styrtrike mafiabossene, forteller Vitalij. Med svært dårlige fremtidsutsikter satset mange på den kriminelle bane fremfor utdannelse. En statistisk undersøkelse blant unge i Vladivostok og flere andre større byer i Øst-Sibir på midten av 90-tallet, avslørte at drømmeyrket for de fleste guttene var å bli "hitmen" for mafiaen, mens høyest score hos jentene var drømmen om å bli luksusprostituert.

- Penger var - og er - alt, for veldig mange, slår Vitalij fast og hevder at det gjeldende ordtaket i Vladivostok de siste 17 årene har vært: Bli rik i en fei!

- Men det straffer seg å leve på kant med alle lover og regler, påpeker han og forteller at etter 17 år med mafia, kan det meste summeres opp slik:

- To tredjedeler av alle mafiagruppenes karer ble drept. En fjerdedel av de gjenlevende ble satt i fengsel, to fjerdedeler er vi ikke sikre på hvor har gjort av seg, mens den siste fjerdedelen, havnet i politikken.

SCENESKIFTE: Den russiske mafiaen råder nå grunnen der Den røde armé pleide å spankulere.
SCENESKIFTE: Den russiske mafiaen råder nå grunnen der Den røde armé pleide å spankulere. Foto: Johnny Haglund

Fra drapsmann til ordfører

BILSMUGLING: Flere av bilimportørene i Vladivostok startet med kapring av bilbåter.
BILSMUGLING: Flere av bilimportørene i Vladivostok startet med kapring av bilbåter. Foto: Johnny Haglund

Nå som vinteren har senket seg i Øst-Sibir, hviler det en litt dunkel atmosfære over Vladivostok. Det stinker vodka på bussene, oversminkede damer trosser kuldegradene.

Flere steder i byen treffer jeg karer som starter dagen med ei flaske vodka, og i gatene feier det rundt fete bilglis med menn i mørkt antrekk bak rattet og dukker med tre lag sminke i passasjersetet.

Før jeg dro hit fikk jeg servert historier og advarsler om at jeg som utlending ikke bør snakke engelsk på gata og at jeg bør holde en lav profil. Selv om byen fra en viss vinkel kan virke farlig og brutal, er dette langt fra virkeligheten. På ti dager i byen blir jeg kjent med flere svært hyggelige og gjestfrie mennesker. Og mange av dem er, naturlig nok, oppgitt over byens rykte og ikke minst over dem som styrer den.

- Vår forhenværende ordfører heter Vladimir Nikolajev, forteller den tidligere båtkapteinen Jevgenij Volsjkov. Nikolajev, som ble valgt i 2004, måtte nylig gå av etter å ha sittet i fengsel i flere måneder. Han har en fortid som mafiaboss, og foruten hvitvasking av penger, korrupsjonsanklager og en rekke andre kriminelle forhold, er han også skyldig i tortur og drap. Nå har han stukket av fra en fire år lang fengselsstraff og befinner seg i Thailand.

Bilimport

Det er noe ved Vladivostok som ikke stemmer. Forbruket blant innbyggerne og de ekstremt høye eiendomsprisene står ikke i forhold til innbyggernes lave lønn.

- Vi har blant landets laveste lønninger, men likevel noen av de dyreste restaurantene, tomtene, husene og ikke minst bilene, forteller Jevgenij.

Og nettopp dette med biler, ja, det er en helt spesiell ting i Vladivostok.

- Import av biler er big business i Vladivostok, forteller Vitalij.

- Og dette er en ganske skitten industri, hevder han og forteller at mange av de store importørene av biler til Vladivostok startet sin karriere på følgende vis: Sammen med en liten flokk bevæpnede venner, kapret de et skip med biler som nettopp hadde ankommet fra Japan, på kaia, stjal et par av bilene, solgte dem og brukte fortjenesten til å starte sin egen import av biler.

- Sikkerheten er blitt noe bedre de siste årene, så hvis du som importør betaler litt under bordet til kystvakta og politiet, unngår du nå å bli kapret av slike pirater, forteller Vitalij. Også måten mye av bilimporten i dag gjøres på, er ganske fremmed for oss nordmenn: Forskjellige firmaer leier plass på en båt som skal til Toyama eller Osaka i Japan. Hvert av disse firmaene sender med en representant på båten, som har med kontanter til å kjøpe biler for.

- Men når noen skal kjøpe 30 biler og andre 20 biler, blir det mye cash, forteller Vitalij. - Turen tar 3-4 dager hver vei, så det er ikke til å unngå at det blir kortspill, vodka og ofte bråk mellom mennene.

Bombe!

Min siste dag i byen fortoner seg ikke helt som jeg hadde håpet. Taxien til flyplassen gikk greit - ingen politikontroller. Men så skal jeg gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Med meg i håndbagasjen har jeg kamerautstyret mitt.

- Utstyr til å spionere på det russiske folk, hevder en streng sikkerhetsvakt på gebrokkent engelsk mens hun grabber til seg kamera og et par objektiver og viser meg inn på et lite rom. Så trekker hun opp en og en ting fra kamerabagen. Særlig stopper hun ved kamerabatteriene mine. Der står det: "Warning: do not open - high voltage".

- Bombe, hyler hun nærmest og truer med å hente politiet, kaste meg i fengsel og konfiskere alt utstyret mitt. Jeg fisker opp 20 dollar. Damen napper sedlene til seg, smiler og sier: - God tur videre!

Ingen tvil om at Vladivostok lever opp til sitt kallenavn. City of Crimes!

LES OGSÅ:

STEIN DAU: 84 år etter sin død innser Lenin at revolusjonen er på hell og mafiaen på fremmarsj.
STEIN DAU: 84 år etter sin død innser Lenin at revolusjonen er på hell og mafiaen på fremmarsj. Foto: Johnny Haglund

Se Top Gears favorittklokker

Northug avslører hva som skjedde i kulissene

Slik får du billigere drivstoff

Denne saken ble første gang publisert 13/01 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også