Målgang dag 1.

Laget har hatt full klaff i helga, og vi var ikke snauere enn at vi tok 4. dobbelt seier.

Med fire mann på laget kan ikke det gjøres bedre. Med et såpass sterkt elitefelt på start, kan man ikke si annet enn at ting har gått vår vei og at vi har gjort de rette tingene denne helga!

For min egen del ble fredagens etappe hard, veldig hard. Kun min egen skyld. Jeg rykka fra hele feltet etter ca fem kilometer sykling.

Idiot vil dere si, 5 kilometer av 260, langt til mål! Dette var lagets slagplan. Denne planen ble lagt på teammøte dagen før.

Alle tilstede var enige om at dette var en god plan. Hele laget var på møtet utenom meg. Etter selvmordstuntet i første bakke ble det mye tempokjøring i motvinden.

Heldigvis kom Tor Halvor seg løs fra resten på stien mot Savalen og kjørte seg opp til meg. Dermed ble det parkjøring inn.

Delt seier på 1. etappe. Hånd i hånd over mål i fin feminin stil.

De sterkeste konkurrentene kom rullende inn 1 minutt bak.

4 flotte karer tok de 4 første passene, herlig gjeng!

Utgangspunktet etter 1. etappe ble dermed akkurat som vi drømte om. Før første etappe var presset på oss.

Alle ventet at Helios DBS skulle lage show på hjemmebana. Nå hadde vi laget ball og tatt kontrollen. De andre måtte angripe oss!

2. etappe kan oppsummeres med 80 km samlet før vi i Helios satte farta opp mot Morakjølen. Lagets taktikk var at Jr skulle sette fart opp bakken.

Det skjedde aldri.

Tempoet han satte opp minnet mest om søndagstur med piknikkkurv på styret. Eldstebror er fortsatt best, jeg måtte opp å gjøre jobben selv. Slik har det alltid vært hos familien Fisk.

Godt hjulpet av Dr. B og Knut E kom vi oss løs. Vi tre kjørte samlet inn til seier. Når Jr i tillegg lekte Felix Baumgartner ned bakken mot mål ble det 4. dobbelt Helios DBS. For en gjeng!

Dag 3, det er tid for kongeetappen av årets Trans Østerdalen. 100 km og 4 tøffe stigninger på programmet. Planen var å holde laget samlet og trygge seieren.

Imidlertid trodde jeg Jr skulle si takk for seg opp Misterlia. Han hadde tydeligvis feriebein allerede tidlig i Juni. Både publikum og Norsk Folkehjelp fikk noen hissige gloser da de ikke kunne gjøre rede for hvor langt det var til toppen. Makan til folkeskikk Jr...

Med god hjelp fra storebror karret han seg akkurat med tetgruppa over toppen. Videre ble vi færre og færre etterhvert som milene rullet.

I siste terrengparti er plutselig Dr B i front. Han setter et vanvittig tempo. Folk skreller av. Etterpå sa han at folk med stiv gaffel skulle hektes av.

Den må han nok lenger ut på landet med, han er gjennomskuet. Han hadde nok et håp om at jeg skulle gi en luke.

Men den gang ei. Kanskje håpet han på at jeg skulle ta et bad i elva vi passerte på den to meter høye brua. Brua som var kun 20 cm bred.

Men jeg sykla elegant over. Var fokusert, når folk prata om hvor høy brua var skjønte jeg ingenting, hadde ikke sett ned. Skulle jo ikke ned der, fokus var på bakhjulet til Dr. B.

Ut på grusen, vi er bare fem seige karer igjen. Jeg føler at vi tre fra Helios DBS er sterkest. Dr. B har vekket udyret i meg til liv. Det tid for å gjøre opp om seiern. Nå er det tid for å se hva den gamle doktoren duger til.

Jeg ser på GPSen og antar at det er igjen ca fem km til toppen av siste fjellet. Vet jeg må ha slak motbakke eller flate for å hekte av Doktor B.

Så stiger den fram, en lang slak slette foran meg, dette er min sjanse. Jeg finner tyngste gir og klinker til det jeg kan.

Bomben smeller, plutselig blir det liv i feltet. Det smeller og hamrer i gir fra de andre syklene.

Lagets eldstemann Dr. B har fortsatt reaksjonen i orden. Reiser seg opp og gamper til i sin karakteristiske stil, dieselmotoren til doktoren er fortsatt ikke tom for drivstoff.

Jeg får fort en del meter. Snur meg. Ingen med på bakhjulet. Men Knut Erik og Dr. B jager bak. De to andre har falt av.

Da kan jeg fortsette kjøret, seieren havner hos laget nå. Det blir en intern duell, og jeg leder. Snur meg framover igjen og ser en kul foran meg. Tråkker alt jeg har.

Selv etter nesten 9 timer på sykkelen er det krefter igjen og adrenalinet hjelper meg opp bakken. Men så innhenter realitenene meg, adrenalinkonsentrasjonen i blodet er på vei ned, melkesyra i musklene har fått overtaket og kroppen gir beskjed om at nok snart er det nok.

Passerer "toppen", de to bak har stabilisert tempoet, er kun 10 sekund bak. Nå må jeg jobbe over siste bakken. Trenger en såpass luke før det stuper ned fjellsiden mot mål.

Kommer over "toppen", tror det flater ut. Men dette er som en dårlig fjelltur, juksetopp! Et "fjellmassiv" åpner seg foran meg. En grå stripe slynger seg som en S oppover evigheten mot toppen. Det er veien jeg sykler på. Veien må gå i svinger oppover, det er for bratt å legge den rett opp.

Fokuset svikter, krampa lugger, svettdråper på innsiden av brillan svir i øya, beina verker, og gutta bak kommer nærmere.

Snur meg, trur du ikke temsjef Nesteby lever seg inn i en slags Tour det France boble og er hjelperytter for Dr B. Illojal sjef...

Nå er seiern fjern. Vips er de tilbake på bakhjulet. Ingen sier noe, men Dr. B er oppe på siden et par ganger, bare for å vise at han er tilbake.

Vi bikker toppen sammen alle tre. Nesteby drar ned bakken, jeg og Dr. B blir enige om å avgjøre i en spurt.

Den er kort, men jeg er først over mål. Doktoren tar likevel seieren totalt med 1 sekunds margin. Tilfeligheter, han var et sekund senere ut fra start enn meg på dag en. Setter den på kontoen for rutine!:)

Målgang etter 3 flotte dager gjennom Østerdalen.

Men hvem som står som vinner betyr ingenting så lenge laget tapetserer pallen.

Imponert over hele laget, og spesielt Dr B som akkurat har blitt far. Han har noen fler grå hår i skjegget, men ellers holder han seg særdeles godt.

Jeg tar med meg en god følelse sørover til Oslo. Herlig helg med laget og jeg følte meg til tider sterk.

Etapperitt er gøy. Håper å se enda mange fler på start neste år. Vi i Helios DBS kommer i alle fall!

Noen videklipp fra helga ser du her, Knut Erik hadde kamera på styret, jeg er regissør:

Etappe 1: http://www.retten.no/lokal_sport/article6710610.ece

Etappe 2: http://www.retten.no/lokal_sport/article6712067.ece

Anders

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!