Terroristjegere med rett til å drepe

Tirsdag 22. juli 2003: Fire måneder etter at USA angrep Irak, er Saddam Hussein stadig på frifot. Men de fryktede sønnene hans, Uday og Qusai, er angitt. Skal de drepes eller fanges?

De har forskanset seg i en villa nordøst for Mosul, men har ingen sjanser til å slippe unna. Villaeieren hadde raskt latt seg friste av belønningen på 30 millioner dollar til den som avslørte Saddam-sønnenes gjemmested.Rekognosering av skjulestedet er foretatt av USAs topphemmelige spesialstyrker og britenes SAS. Lederne for britenes spesialstyrker mener det er nok med et lag på 5-6 mann for å overrumple Uday og Qusay - og om nødvendig avlive dem i nærkamp. Men amerikanerne - og Deltastyrkens "Task Force 20" - vil selv ha hovedansvaret, og ta æren, når Uday og Qusais skal fanges.

Til stede er også shooters fra USAs hemmeligste spesialstyrke "The Activity". De er våpeneksperter og snikskyttere som utfører siste fase under en operasjon. Denne gang blir aksjonen langt blodigere enn hva Activity-karene ønsker. Villaen omringes, og via en ropert oppfordrer en irakisk tolk Udai og Qusai til å overgi seg.

Svaret: Kraftige salver fra flere maskinpistoler.

Blodbad

Sjefen for en styrke av Hærens jegersoldater kaller inn helikoptre og Humvees med antistridsvognraketter. I huset er Saddams sønner og to andre personer, den ene er Qusais 14 år gamle sønn. Raketter fra luft og bakke og tusener av skudd fra maskinkanoner og andre våpen smadrer store deler av huset før alt blir stille.

Likene av Uday og Qusai er forbrent og skutt til det nesten ugjenkjennelige. Qusais sønn blir funnet drept under en seng.

Med på angrepet er også en annen Activity-avdeling, som kalles "knob-turners" (de som skrur bryterne på og av) - kjent som verdens dyktigste på elektronisk etterretning i felten. Fra helikoptre fanger de opp telefon- og radiosignaler, og får inn en toppviktig melding: De mener å ha lokalisert "Nummer 1", med andre ord Saddam Hussein selv. Signalekspertene fra "Activity" kan ha lokalisert ham gjennom en oppfanget mobiltelefonsamtale. Der ber diktatoren medhjelperne sine om å bli flyttet til et nytt gjemmested, et "sikkert hus".

Storfangst

En annen spesialkommando er "Task Force 21", med mannskaper fra Delta (Hærens elitesoldater), DevGru (Marinens spesialsoldater), CIA og Activity samt britenes SAS og SBS. De leter intenst etter Saddam, med Activity's lyttekorps i spissen.

USAs daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld har klokkertro på at slike spesialtropper oppnår bedre resultater enn store ordinære bakkestyrker. Han har i klartekst gitt dem "rett til å drepe", under henvisning til at USA fører en krig mot terror.

Forbudet mot likvidasjon av fremmede politikere og ledere, slik det står i president Ronald Reagans dekret i 1981, gjelder ikke lenger.

USAs angrep på Irak begynte i mars 2003. Men flere måneder tidligere, høsten 2002, trengte spesialstyrker inn i landet. Totalt deltok 10 000 av dem før og under invasjonen - flere enn i noen tidligere operasjon. For "Activity" var oppgaven å tappe fiberoptiske kabler til Saddams kommandosentraler og levere etterretning til troppene som skulle følge, samt å verve lokale agenter i Bagdad-området.

Et år senere har "Task Force 21" en eneste oppgave: Finne og "nøytralisere" Saddam. Og 14. desember 2003 bekrefter USA at diktatoren var funnet og tatt dagen før - i live.

Høsten 2003 gjennomførte "Task Force 21" et titall resultatløse razziaer for å ta Saddam. Men flere hundre irakere ble arrestert i hans hjemstavn i Tikritområdet og tatt i forhør. Mange tilhørte diktatorens slekt, og bit for bit fikk "Activity"s egne bakkespioner et godt bilde av hvor han hadde gjemt seg.

Triumf

Til slutt røpet en av hans tidligere livvakter at Saddam hadde søkt tilflukt på en gård sør for Tikrit by. Stedet ble omringet av 600 jegersoldater fra 4. infanteridivisjon. 40 shooters fra "Activity" og Deltastyrken gikk i bresjen. Amerikanerne finkjemmet området, men fant ingen spor av "Nummer 1". I et uthus sto en seng med ubrukt tøy, og under den fant de en metallboks med 750 000 dollar i 100-dollarsedler. Nå visste soldatene at tampen brant. Tilfeldigvis oppdaget de så inngangen til gjemmestedet, en liten utgravd hule under jordgulvet, skjult av et skittent teppe. Med håndgranater klare, gikk et par av shooter'ne inn, etter å ha sluppet ned en ladning med mild gass.

Saddam Hussein lå på en feltseng nede i gjemmestedet, to meter under jorden. Den uflidde diktatoren gjorde ingen motstand. og kunne uten problemer bringes i varetekt. Operasjonen var en seier for "Activity", ansvarlig for etterretningen.

I Washington feiret forsvarsminister Rumsfeld operasjonen, og sendte i neste omgang "Task Force 21" til Afghanistan for å oppspore Osama bin Laden.

Bak fiendens linjer

Hva skiller "Activity" fra de andre spesialstyrkene?

Den ble opprettet etter at kommandosoldater og CIA hadde gått på et pinlig nederlag i Iran i 1980. Amerikanske gisler som ble holdt som gisler av revolusjonære i USAs ambassade i Teheran, skulle befris under operasjon "Eagle Claw". Men flere helikoptre havarerte i ørkenen, og åtte soldater mistet livet. I tillegg ble det avdekket at CIA ikke hadde de nødvendige agentene på innsiden i Teheran. Den totale fiaskoen bidro til at president Jimmy Carter ikke ble gjenvalgt - og i Pentagon førte det til at en helt ny og topphemmelig gruppe ble opprettet.

Drivkraften var oberst Jerry King, avdelingens første leder. "Intelligence Support Activity", eller bare "A ctivity", som den ble kjent som i Forsvaret, talte bare 25 mann i 1981, men ble etter hvert utvidet til flere hundre. I 1982 bidro spesialstyrkens "knob-turners" til å lokalisere den amerikanske generalen James Dozier, som var kidnappet av Italias "Røde Brigader".

Året etter ble amerikanere kidnappet av islamister i Libanon. Marinekorpsets kaserne ble sprengt i lufta, med tap av 241 soldater. Spioner fra "Activity" advarte om aksjonen, men ble motarbeidet av generaler i Washington.

Under den første gulfkrigen spilte "Activity" hovedrollen i USAs elektroniske etterretning, og opererte dypt bak fiendens linjer i Irak. Og i 1993 ble Colombias narkobaron Pablo Escobar sporet opp, takket være gruppens "k nob-turners". "Activity" ble reorganisert på slutten av 1980-tallet, og har siden fått stadig større oppgaver. I dag er den tungt inne både i Irak og Afghanistan.

Agenter i Iran

I 1991 leverte spionene eksakt etterretning om de somaliske klanlederne, men kunne ikke hindre den tragiske operasjonen "Black Hawk Down", som kostet 18 amerikanske spesialsoldater livet i Mogadishu. Avdelingen lokaliserte også flere krigsforbrytere på Balkan på 1990- tallet, og skal ha funnet et av skjulestedene til Radovan Karadzik, som kom seg unna da han ble advart av en fransk NATO offiser.

Ifølge veteranreporteren Seymour Hersh har "Activity" i dag agenter i arbeid i Iran, hvor de har kartlagt mål for en mulig amerikansk operasjon mot atomanleggene der. Med kjennskap til avdelingens kapasitet og tidligere operasjoner er det liten grunn til å tvile på dette. "Activity"s primæroppgave er og blir hemmelig etterretning på fremmed grunn.

LES OGSÅ:

Her var Bin Laden en helt

Se marinejegere på terroristjakt

Norske raketter beskytter Obama

Denne saken ble første gang publisert 06/05 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.