Fra Vi Menns arkiv

Stjal 800 milliarder kroner

Det ble kalt verdens største bankran noensinne. Den fantastiske historien involverer obligasjoner for mer enn 800 milliarder, Vatikanet, mafiaen og en sveitsisk antikvitetshandler.

<b>VI MENNS ARKIV:</b> Alle Vi Menns blader fra 1951 samlet på et sted.
VI MENNS ARKIV: Alle Vi Menns blader fra 1951 samlet på et sted.
Sist oppdatert

De visste hva de var på leting etter, politimennene som gjennomsøkte kjelleren til en antikvitetshandler i Bahnhofstrasse i Zürich. Kjelleren tilhørte den sveitsiske svindleren Pietro Arrigo Zäch, som politiet visste hadde tilknytning til mafiaen. Politiet visste at Zäch var i besittelse av noen svært verdifulle obligasjoner som hadde blitt stjålet fra amerikanske banker på 80-tallet, og det var spor etter obligasjonene, eller obligasjoner i seg selv, som var målet for razziaen. Likevel ble nok politimennene overrasket da de fant 3700 obligasjoner til en samlet verdi av 150 millioner stappet ned i to banankasser. På den tiden tilsvarte dette om lag 1,1 milliarder norske kroner - svimlende summer, men dette skulle likevel vise seg å være en liten del av det totale varpet.

Ufattelige summer

Vi Menn fortalte den utrolige historien i nummer 11-1998, året etter politimennenes funn av tidenes mest verdifulle banankasser. Artikkelen og resten av nummeret kan leses i vårt arkiv www.vimennpluss.no, hvor alle nummer vi har publisert siden 1951 ligger tilgjengelig i digitale versjoner.

Obligasjonene hadde blitt stjålet fra et lager i New Jersey ti år tidligere, men obligasjonene i banankassene var bare en liten del av det som hadde blitt stjålet. Den samlede verdien av obligasjonene var på mer enn 111 millioner dollar, altså over 800 milliarder norske kroner!

<b>SUPERSKURK:</b> Pietro Zäch ble arrestert etter razziaen i antikvitetsbutikken, men obligasjonene er fortsatt ikke funnet.
SUPERSKURK: Pietro Zäch ble arrestert etter razziaen i antikvitetsbutikken, men obligasjonene er fortsatt ikke funnet.

Talentløs skurk

Med tanke på den klønete måten Zäch greide å havne i politiets søkelys, var det merkverdig at han hadde greid å få fingrene i de verdifulle obligasjonene i utgangspunktet. Zäch hadde vist frem verdipapirene til en potensiell kjøper, som hadde tilbydd seg å kjøpe obligasjonene til spottpris. Zäch ville kun få 2500 kroner per obligasjon, mens den reelle verdien var 180 000 kroner. Likevel gikk han med på handelen, sannsynligvis fordi han tenkte det var bedre å bli kvitt obligasjonene mens de fortsatt var gyldige og verdt noe som helst. Det var bare ett problem: Kjøperen av obligasjonene opererte som tyster for politiet, og ledet dem rett til banankassene i Zächs kjeller.

Så begynte den tidkrevende jobben med å nøste opp alle trådene, og spore opp så mange obligasjoner som mulig.

Lang etterforskning

Aktor i saken mot Zäch, Hans Maurer, hadde allerede jobbet med FBI i fem år for å forsøke å løse saken med de stjålne obligasjonene. Verdipapirer hadde dukket opp over hele Europa, noe som gjorde det vanskeligere å følge sporet tilbake til kilden.

Etterforskningen var allerede komplisert, siden det utrolig hadde gått flere år før tyveriet ble meldt til politiet. Citibank, som hadde ansvar for obligasjonene, skulle egentlig ha makulert obligasjonene for lengst, men hadde ikke gjort jobben sin. Da verdipapirene til slutt hopet seg opp på lageret, sendte endelig Citibank de til makulering hos et firma kalt MSM Corp. Mellom 1984 og 1987 ble femten billass med obligasjoner sendt til makulering – det var i hvert fall det Citibank trodde.

I 1987 begynte det nemlig å dukke opp obligasjoner i Europa, til Citibanks store skrekk. De sendte representanter til MSM for å undersøke hva som hadde skjedd, men der kom det neste store sjokket: I stedet for et stort makuleringsforetak fant de en øde tomt. Citibank, som nå virkelig hadde begynt å ane at noe var veldig galt, forsøkte å kontakte eieren av makuleringsfirmaet MSM Corp, bare for å finne ut at han hadde vært død i flere år. Banksjefene begynte nå å bli alvorlig svette. Likevel tok det ytterligere fire år før de rapporterte saken, sannsynligvis på grunn av deres eget mislighold. Obligasjonene skulle ha blitt makulert etter hvert som de ble tatt ut av sirkulasjon, men i stedet hadde de altså blitt stuet inn på et lager. Citibank hadde heller ikke merket obligasjonene med ”Utgått” slik de var pliktige å gjøre. Dette hadde banksjefene vansker med å gi noe god forklaring på, men til slutt bet de i det sure eplet og kontaktet FBI. Jakten var i gang.

<b>PRIVATDETEKTIVEN: </b>Pietro Zäch fikk kalde føtter og ba sin datters kjæreste – privatdetektiven Chris Morris – om hjelp.
PRIVATDETEKTIVEN: Pietro Zäch fikk kalde føtter og ba sin datters kjæreste – privatdetektiven Chris Morris – om hjelp.

Sleip ål

FBI fikk tidlig mistanke til at det var mafiagrupper i Nord-Italia som sto bak det gigantiske tyveriet, men hadde ingen bevis. De måtte i stedet forsøke å følge sporet av obligasjoner som dukket opp over hele Europa. Det første gjennombruddet kom da den sveitsiske advokaten Roman Abegg ble arrestert da han forsøkte å selge obligasjoner for 50 millioner dollar til menn som viste seg å være tystere for FBI. Etter hvert som den nitidige etterforskningen skred fremover, begynte to fellesnevnere å gjøre seg gjeldende: Sveits og Pietro Zäch.

Etterforskningen fokuserte nå på Zäch. Håpet var at dersom man fikk samlet sterke bevis mot sveitseren, ville han sprekke og angi de bakmennene. Da politiet i Basel pågrep Zäch med obligasjoner for fem millioner i bilen, virket det som om saken var nær en løsning. Zäch påsto imidlertid hardnakket at han hadde fått verdipapirene av en kroatisk general som trengte penger til å finansiere krigen i Jugoslavia. Selv om etterforskerne ikke trodde på han, var de tvunget til å la han gå.

Så skjedde det som FBI hadde ventet på. Zäch kontaktet Citibank og tilbydde banken å kjøpe tilbake obligasjonene for en klekkelig sum. FBI bestemte seg nå for å legge en felle for sveitseren. Dersom de greide å pågripe han på vei til Citibank, med obligasjonene, var det hele i boks. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Nok en gang lurte Zäch seg unna, med hjelp fra den engelske privatetterforskeren Chris Morris, som var kjæreste med Zächs datter.

Vatikanet

I artikkelen fra nummer 11-1998 kan du lese alt om den intrikate etterforskningen, hvordan det endte med FBIs felle for Zäch, og hvordan Vatikanet etter sigende var blandet inn i saken. Nummeret er som sagt tilgjengelig på www.vimennpluss.no, i likhet med alle andre nummer av Vi Menn. Dette nummeret kunne ellers by på et portrett av fotballdommeren Rune Pedersen, et møte med det daværende fotball-stjerneskuddet Michael Owen, og en norskamerikaner som opparbeidet seg legendestatus gjennom Harley Davidson-motorsyklene han bygget. Leserne ble tatt med på et heseblesende hesteløp midt i en italiensk by.

Tilgang skaffer du deg enkelt i dag.

Denne saken ble første gang publisert 21/02 2024, og sist oppdatert 21/02 2024.

Les også