I 1968 stilte en sovjetisk styrke på 50 000 mann seg opp rett over grensen for Norge. Stridsvognene rettet kanonene mot de norske stillingene, og om natten hørte man drønnene fra mer enn 200 detonasjoner. Hendelsen ble hemmeligholdt av norske myndigheter. Ti år senere kunne Vi Menn avsløre hva som foregikk disse dagene i juni 1968.

I disse dager er forholdet mellom Russland og Norge noe anspent, noe som blant annet vises i gjerdet Norge bygger på Storskog grensestasjon i Sør-Varanger. Dette blir likevel for bagateller å regne sammenlignet med situasjonen som oppsto i 1968, da norske grensesoldater sto ansikt til ansikt med 50 000 tungt bevæpnede sovjetiske elitesoldater. Hendelsen ble lagt lokk på av den norske forsvarsledelsen, men Vi Menn kunne i 1978 avsløre hva som hendte på grensen mot stormakten i øst ti år tidligere.

Nattlig mobilisering

Det var natt til 7. juni 1968 at den øredøvende larmen fra tunge kjøretøyer gjorde de norske grensevaktene oppmerksomme på at noe spesielt var i gjære. Sikten var dårlig, men spredte observasjoner av stridsvogner og andre militære kjøretøyer langs grensen gjorde det klart at det var sovjetiske styrker var i bevegelse. Da natten gikk mot morgen ble det skremmende omfanget klart for de norske grensevaktene. Dette var større enn noe de kunne ha sett for seg.

Ved 02.30-tiden hadde et stridsvognkompani med ti stridsvogner rykket inn i Boris Gleb på vestbredden av Pasvikelven, og gått i stilling mot Norge. Kanonene ble dreid frem og tilbake slik at de pekte både mot Elvenes bro og den norske observasjonsposten på Skoltenfossnakken. De sovjetiske styrkene hadde også hadde også besatt et område langs grensen fra byen Nikel i sør til Ryssanjervi i nord. Nikel ligger så nær grensen at den kan sees fra Norge.

Etter hvert ble omfanget klart: Sovjet hadde plassert ut motorisert infanteri, støttet av stridsvogner av typen T-54 og artillerienheter, helt på grensen til Norge. Ildstillinger, løpegraver og dekningsrom ble satt i stand. Signalene var ikke til å ta feil av, dette var en massiv maktdemonstrasjon av sovjetmakten. Men hva var det de ville oppnå?

Klar for væpnet konflikt

Garnisonen i Sør-Varanger ble satt i høyeste beredskap, og gjorde seg klar til væpnet konflikt med skarpe skudd. Den stående ordren var at enhver krenkelse av grensen skulle besvares ved å åpne ild mot de sovjetiske styrkene. Situasjonen var mildt sagt spent, og man kan bare tenke seg hva slags tanker som gikk gjennom hodene på de norske soldatene som lå klare og ventet på sovjeternes neste trekk. De sovjetiske styrkene var plassert så nært grensen at de var lett synlig med det blotte øye, og man kunne tydelig se at de var feltmessig plassert, med kanonene rettet direkte mot de norske stillingene.

Senere på dagen rykket ytterligere sovjetiske styrker inn. Femten stridsvogner rykket helt frem til sperregjerdet to kilometer fra grensen øst for Korpfjell. Noen hundre meter lengre øst gikk en gikk en motorisert infanteribataljon støttet av artilleri i stillingen. Det ble etter hvert klart at store deler av den sovjetiske 45. motoriserte infanteridivisjon var gruppert ved den norske grensen, plassert i stilling langs en 30 kilometer lang front. I fremste linje lå det hele tre motoriserte infanteri-regimenter, samtidig som det lå fremskutte avdelinger i områdene vest for Kontiosalmi, Boris Gleb og øst for Korpfjell. De fremskutte avdelingene lå bare 1 til 2 kilometer fra grensen.

Og sovjeterne var ennå ikke ferdig med å utplassere styrker. I dagene som fulgte fortsatte det å ankomme nye styrker, samtidig som flere luftbårne enheter ble overført til nordvestre del av Kola-halvøya. Man registrerte at forsyningstransporter var på vei til området, og norske observasjoner viste at så mange som 60 fly landet på den militære flyplassen i Koskajervi, noe som tydet på at deler av et fallskjermregiment var overført til området.

Dette var illevarslende nok. Men natt til 9. juni ble situasjonen ennå mer truende.

Detonasjoner

Midt på natten hørte man over 200 kraftige smell eller detonasjoner på sovjetisk side. Utpå dagen, ved 12-tiden, dukket en ny sovjetisk avdeling opp: En kolonne på 25 kjøretøyer, inkludert 20 pansrede amfibiekjøretøy. Senere fulgte en ny kolonne, bestående av jeeper og artilleritraktorer som tauet hver sin 152 mm felthaubist.

Hver gang den norske ledelsen trodde situasjonen hadde nådd sitt klimaks, ankom det altså flere sovjetiske styrker. Dermed økte også spenningsnivået. Det bygget opp til noe – men hva? I vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no kan du lese hele artikkelen fra 1978, og se hvordan denne unike situasjonen endte.

I arkivet kan du velge om du vil søke opp nummer fra hele vår 65 år lange historie, eller begrense søket til tiår eller konkrete år. Hvert eneste nummer vi har gitt ut ligger tilgjengelig i digital versjon, noen som betyr at arkivet byr på store mengder kvalitetslesestoff – for å si det mildt.

Hemmeligholdt

Det norske folk var altså stort sett uvitende om denne mildt sagt skremmende sovjetiske provokasjonen i om lag ti år. Da publiserte Vi Menn artikkelen som avslørte hendelsen, og som også inneholdt et intervju med stortingsmann Thor Knudsen. Han var statssekretær i Forsvarsdepartementet i 1968, og mente det norske folk fortjente å vite om hva som hadde skjedd i løpet av disse junidagene.

Knudsen hadde sine teorier om hva det var sovjeterne ønsket å oppnå med mobiliseringen, og om hvorfor de norske myndighetene valgte å legge lokk på hendelsen. Du kan selvfølgelig også lese hans betraktninger, ved å besøke www.vimennpluss.no og skaffe deg tilgang til vårt mildt sagt rikholdige arkiv.

 

 

Bildetekster:

  1. Felthaubits, her i 12 cm utgave, produsert av Kongsberg våpenfabrikk i 1939. (Peulle, Wikipedia)
  2. Stortingsmann Thor Knudsen mente det norske folk fortjente å vite sannheten om hendelsene i 1968.
  3. Hovedbilde
  4. Grensemerke ved Grense Jakobselv. Grensen går i elven på det dypeste punktet. (Clemensfranz, Wikipedia
  5. T-54-1 tanks utstilt ved krigsmuseet i Verkhnyaya Pyshma (NuclOid, Wikipedia)

 

 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!