Reality på gjenvinningsstasjonen

Søppel-TV!

Hver nordmann leverer fra seg 17 kilo elektronisk avfall i året. Vi fulgte den siste ferden til din gamle bilderør-TV.

Sist oppdatert

Vi er på Stena Metall på Ausenfjellet i Sørum. Her havner 30 000 tonn ee-avfall i året. Over 1000 TV-er fraktes hit hver dag. Vi snakker om de gode, halvdøde TV-apparatene på rundt 70 kilo, Grundig-ene, som trengte minst to mann for å løftes inn i stua. Men folk har så smått begynt å kaste de nette flatskjermene også. Hva skjer med TV-ene når vi er ferdige med dem?

Skrur for hånd

TV-ene skrus fra hverandre bit for stykke. Det skjer i stor grad manuelt. 40 ansatte demonterer. En TV inneholder mange ulike deler, som må sorteres og behandles hver for seg. Det meste av innmaten i et apparat sendes til utlandet og kommer til nytte igjen.

- I en TV er gjennvinningsprosenten cirka 99 prosent, sier daglig leder på Stena Metall, Fredrik Eide Aass.

For ikke lenge siden havnet el-avfallet på dynga sammen annet søppel. I juli er det ti år siden Norge vedtok en lovgivning, ee-forskriften, som påla alle produsenter og importører å ta hånd om kasserte elprodukter. Alle kommuner og butikker fikk mottaksplikt.

- Norge samler inn den største mengden elektrisk og elektronisk avfall i verden, sier Aass.

For å dekke utgiftene ble det innført en miljøavgift som du og jeg betaler når vi kjøper nye ee-varer. Det er cirka 90 prosent gjenvinning av alt som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Allikevel er det fortsatt mange som kaster småelektronikk i søpla. Mobiltelefoner, MP3-spillere og krølltanger havner lett i søppelkurven, og Eide Aass håper dette kan endre seg.

- 94 prosent av Norges befolkning vet om returordningen for ee-avfall, men bare halvparten av oss benytter seg av den, sier Eide Aass.

Denne saken ble første gang publisert 26/02 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også