Snarefangst:

Rypekalas rundt snarene

Har du opplevd vinterjakta etter ryper som krevende og vanskelig? Da kan den tradisjonsrike snarefangsten være et spennende og effektivt alternativ.

I SNARA: Ei rype har gått i snara!
I SNARA: Ei rype har gått i snara! Foto: Gaute Svensson med venner
Sist oppdatert
GOD FØLELSE: En rype har gått i snaren: Det er en god følelse å plukke opp en rype fra snaren. Da har en kanskje klart det, å tenke som en rype.
GOD FØLELSE: En rype har gått i snaren: Det er en god følelse å plukke opp en rype fra snaren. Da har en kanskje klart det, å tenke som en rype. Foto: Morten Almås

Frokosten er inntatt, og det er klart for den første inspeksjonen av rypesnarene som ble satt opp i går. Kalenderen viser februar, og sola har begynt å få tak. Det er likevel kaldt da sola sender dagens første stråler over Finnmarksvidda. Idet jeg spenner på meg skiene kakler noen ryper i skogholtet noen hundre meter unna. Det føles nesten som et startskudd!

Mange spor

I løpet av natten har det kommet litt snø, og jeg merker at spenningen stiger da de første ferske sporene viser seg. Det ser ut som om rypene har hatt storfest bortover lia. Spor på kryss og tvers, men ennå ingen ryper å se.

Sporene går i retningen hvor jeg satte snarene dagen før. Jeg nærmer meg, og håper at den hvite bylten skal vise seg i snareporten. Men nei! Rypa har forsynt seg av bjørkekvistene som er lagt fram. Den har til og med spasert gjennom porten hvor snaren var plassert. Men i stedet for gå i renneløkka, har den skjøvet vekk ståltråden med hodet. Man blir vel kanskje ikke fullbåren veidemann på en dag!

Skogen livner til

Etter noen titall tomme snarer, begynner tvilen å melde seg. Har jeg gjort noe feil, eller har rypene trukket ut av området? Turen går over en langstrakt myr, mot en bekkedal. Da skjer det.

Skogen begynner å bevege seg. Mange ryper tar til vingene, og innover i skogen er det flere titall fugler på bakken og i trærne. Tankene går tilbake til bestefars beretninger om de såkalte russerypene. Dette var gigantiske flokker på tusenvis av ryper som en mente fant veien til vidda fra Russland. Tanken gir en sitrende forventning.

"Hønsegård"

Skisporene fra dagen før går rett inn i "hønsegården", og der er det flere snarer. Jeg tar det med ro i håp om at noen av rypene kanskje kan finne veien inn i en snare. Plutselig høres vingeslag ved den nærmeste snara. Idet jeg kommer fram, er rypa død. Dette bekrefter at snaren effektivt og raskt tar livet av fuglen. I den lille bekkedalen er det i alt fire ryper i fellene. Jeg bestemmer meg for å sette flere snarer.

Å fange ryper med snare er noe helt annet enn vanlig jakt. Fangstformen krever innsikt i rypas atferdsmønster og diett. I dette gamet er de gamle absolutt eldst. Å lese terrenget for å kunne forutse hvor fuglen vil komme, er erfaringer du ikke tilegner deg over natten. Videre er det ikke vilkårlig hvordan du lager "gjerdet". Men det viktigste er likevel at snarene blir en naturlig del av terrenget.

Jeg forsøker å tenke som en rype når et område skal velges. Hva vil en rype som seiler over vidda se etter? Hva har den lyst på og hvilket miljø ønsker den i "restauranten" sin? Denne typen innsikt kan være avgjørende for resultatet som snarefanger. Til forskjell fra jakt med stående fuglehund må en her knekke koden selv.

Gammel tradisjon

Snarefangst har tusenårige tradisjoner i nordlige områder. Snarer er brukt på fugl, hare, fisk og til og med storvilt. I dag er det kun snarefangst etter rype som er tillatt. Før krigen lå folk på snarefangst i månedsvis. Løypa kunne bestå av flere hundre snarer. En slik løype krevde mye arbeid og lange dager, men ga et kjærkomment bidrag til økonomien.

Historiene om fangstmenn som kom ned til bygda med hundrevis av ryper, er historie. Men får du dreisen på fangstformen, er det et spennende og effektivt alternativ til jakt.

Les mer:

Oppskrift på tradisjonell rypemiddag

Tips til rypejakta

Slik gjør du opp fugl

Ammo til rypejakta

Snarefangstfakta

I ETT MED TERRENGET: En snare går ofte i ett med terrenget.
I ETT MED TERRENGET: En snare går ofte i ett med terrenget. Foto: Gaute Svensson med venner

Utstyr: Strengen bør være av stål eller messing. I enden som festes i stolpen, velger mange å bruke bomullstråd for å unngå at rypa sliter metallstrengen.

Områder: Snarefangst er tillatt i 12 fylker. Sjekk Direktoratet for naturforvaltning eller fylkesmannens internettsider for informasjon for området du vil besøke.

Rapport: Meldeskjema til den aktuelle kommunen. (Merk at noen kommuner krever en tillatelse i forkant.)

Jakttid: Jakttid for snarefangst av ryper er fra 1. november til 1. mars (15. mars i deler av Troms og Finnmark).

Tilsyn: Rypesnarer krever et tilsyn minimum hver annen dag.

Avgift: Jegeravgift og jaktkort for den aktuelle kommunen må løses før en kan starte med snarefangst.

Denne saken ble første gang publisert 16/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også