Var disse de første på Mount Everest?

Vi går i åttetida. Se etter oss når det klarner, skrev George Mallory på lappen han sendte med bærerne sine til øvrige ekspedisjonsmedlemmer lengre ned i fjellet.

"Da bør vi enten krysse fjellet under pyramiden eller gå langs ryggen, synlige mot himmelen".

Og ganske riktig. Dagen etter, det var 8. juni 1924, ble George Mallory (37) og hans klatrepartner Andrew "Sandy" Irvine (22) oppdaget av ekspedisjonsdeltaker Noel Odell.

Odell var geolog og mer opptatt av å lete etter fossiler enn å nå toppen selv. Denne dagen var han på vei opp til leiren som Mallory og Irvine hadde forlatt for å forsøke et støt mot toppen.

Sikten hadde vært dårlig, men plutselig gled tåken vekk. Odell så nordøstryggen og hele toppen, inkludert den aller øverste delen, kalt "pyramiden". Og i silhuett så han noe som beveget seg.

- Jeg så en liten, sort flekk. Så en til, som beveget seg opp mot den første, forklarte Odell.

I følge Odell befant klatrerne seg tett ved klippen kjent som "Second Step". Og Odell var aldri i tvil om hvordan han skulle tolke synet:

- De gikk hardt for toppen. Jeg tror de kan ha klart det.

Odell fulgte mennene i fem minutter. Så tetnet været til igjen. Mallory og Irvine ble aldri sett igjen. De forsvant - like innhyllet i tåke som sannheten om hva som skjedde på Mount Everest denne dagen i 1924. Nådde de to britene toppen - 29 år før Edmund Hillary og Tenzing Norgay?

Les også:

Den farlige reisen til eventyrland

Her er rotter snaddermat

Kamerajakt

Selv om det er 87 år siden klatrerne forsvant, tror den amerikanske Everest-historikeren Tom Holzel (70) at det fortsatt er mulig å finne svaret på gåten. Ved hjelp av bildebevis.

Det forstenede liket av George Mallory ble funnet av en ekspedisjon i 1999. Et sted i nærheten må også Sandy Irvine ligge.

- Finner vi Irvine, finner vi også kameraet vi vet de hadde med seg, sier Holzel.

Blant utstyret de pakket med seg om morgenen før de la ut på sin siste tur, befant det seg nemlig et Vest Pocket Kamera fra Kodak. Ifølge eksperter kan det selv etter alle disse årene være mulig å redde eventuelle eksponeringer.

Holzel har lenge vært fascinert av den gamle legenden. I 1986 var han selv med på en ekspedisjon for å lete etter de to Everestpionerene. De siste årene har han brukt ny teknologi til å lete etter Sandy Irvine på kraftig forstørrede fotografier.

- Jeg tror jeg vet hvor kroppen er. Det er et sted ingen har lett før, sier Holzel. Målet hans er å sende ut en "I rvine-ekspedisjon" allerede i år.

Hvile i fred

Det er ikke alle som liker planene. Kritikere i klatremiljøet peker på at det nettopp er det gåtefulle og mystiske rundt historien som bør bevares. At legenden skal få leve videre. Irvines slektninger frykter at det hele skal bli et kommersielt medie-jippo.

- Han har lett i mange år og vi kan ikke stoppe ham, men jeg tror det er som å finne en nål i en høystakk - under et lag med snø. Dette er en del av familiehistorien vår og de fleste av oss skulle ønske at han fikk være i fred, sier Julie Summers, datter av Irvines nevø.

- Det var et sjokk å se bildene av George Mallorys levninger. Jeg vil ikke se Sandy slik. Jeg vil huske bildene av en vakker, ung mann, sier hun.

Ifølge Tom Holzel trenger de ikke bekymre seg.

- Sandy skal få ligge og vi skal ikke ta bilder for å selge til høystbydende. Vi er ute etter kameraet.

Ukjente stier

Tidlig i forrige århundre var britene langt nede etter å ha tapt kappløpene til begge polene. Amerikanerne var først til Nordpolen, den forbaskede Amundsen var kjappest i Syd.

Da gjensto bare "den siste pol" - verdens høyeste punkt. Dit skulle britene først. Og da var det naturlig å sende sin beste klatrer, George Mallory, med på laget. I 1921 kom britene fram for første gang. Oppdraget var først og fremst å utforske og kartlegge. Ekspedisjonen oppdaget blant annet Øst-Rongbukbreen, inngangsporten til Everest.

- Vi er i ferd med å gå ut av kartet, skrev han hjem til kona.

De tok seg opp til rundt 7000 meters høyde og hadde derfra utsikt til nordryggen og toppen.

Året etter var britene tilbake. To medlemmer av gruppen nådde 8321 meters høyde, men det hele endte i tragedie da et snøras tok livet av sju sherpaer.

På den tredje turen, i 1924, var Mallory fast bestemt på å nå helt opp. Så bestemt at klatrerne nå var utstyrt med oksygenflasker, noe som tid-ligere hadde vært ansett som dårlig sportsånd.

4. juni dro Mallory og den unge Sandy Irvine fra basecamp på 6500 meter. De tok oksygenet i bruk ved foten av "N orth Col", som de klatret på to og en halv time. De tok seg deretter fra leir til leir. Den leiren de forlot om morgenen 8. juni, gikk under navnet Camp VI og lå på 8170 meters høyde.

</p> </div>

Ekspertene tviler

Selv om øyenvitnet Noel Odell mente at Mallory og Irvine hadde sjansen til å nå toppen, er argumentene og teoriene om det motsatte flere og vanligere.

Blant annet er det sett på nærmest som en umulighet at de to kom seg opp klippen "Second Step" med datidens primitive klatreutstyr. (I dag omgås den vanligvis av klatrerne).

Funnet av George Mallory i 1999 ga heller ingen klare svar. Tvert imot.

Snøbrillene hans ble litt overraskende funnet i jakkelomma. En mulig tolkning er at han falt i døden i mørket - på vei ned etter å ha brukt hele dagen på å nå toppen. Men en like sannsynlig forklaring er at han hadde et ekstra par...

Det var også kjent at Mallory gikk rundt med et fotografi av kona i lomma. Dette hadde han lovet å legge igjen på toppen. Fotografiet ble ikke funnet. Hadde han vært på toppen med det? Eller var det blitt borte et annet sted?

Med andre ord: Spørsmålene var fortsatt mange og svarene like få som tidligere.

Tom Holzel vet heller ikke. Uvissheten er drivkraften hans.

- Det berømte bildet Hillary tok av Tenzing Norgay på toppen... tenk om disse guttene gjorde noe lignende den gangen... Det er det eneste det handler om.

Les også:

På ville veier med Norges nye rallystjerne

Stripper ble bankraner

Ofrer livet for Kinas lengste fjellvei

Denne saken ble første gang publisert 02/11 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.