Nattevakt med politiet i Kristiansand

Sinte never og løse tenner

De utenlandske gjengene og nynazistene er borte fra bybildet. Men flatfyll i en diger maurtue av folk må det bli bråk av. Lørdagsvakta blir hektisk.

Ole G. Olsen, Vi Menn

Sist oppdatert 06/05 2017

Jeg skal drepe deg!

Trusselen ledsages av en illsint høyreneve som stryker skjegget til dørvakta på Caledonien. Den lille, tette pluggen som har både sprit og berserkergang i blodet, er akkurat blitt nektet adgang til nattklubben. Og det skal noen f¿ meg få blø for!

Min "turistguide" denne lørdagsnatta, innsatsleder Øyvind Hægeland, bykser atletisk opp trappene og griper myndig fatt i kranglefanten. I løpet av et par sekunder er han lagt i bakken og påsatt håndjern. Og ikke en dråpe blod er spilt. Effektivt og imponerende.

Men hissigproppens sinne har ikke lagt seg på vei til arresten. Han kjefter og smeller, annethvert ord er det folkelige navnet på det kvinnelige kjønnsorganet, og han nekter å stå rolig. Fortsetter å brøle ut at han kjenner alle øvrigheter i byen og skal få hele politikorpset sparket. For sikkerhets skyld blir han ført inn på glattcella av to mann og lagt på madrassen før håndjernene fjernes. Festen er definitivt over. Dobbel skallebank må påregnes om noen timer.

Det er fortsatt ledige glattceller i kjelleren. Men de fleste skal snart få overnattingsgjester. Booket inn via Flatfyll&Idioti.Trøbbel.

Les også:

Lyset ingen kan forklare

Vi Menn piken Katarzyna Wojnicka

Taggere herjer

Nattskiftet starter: Inne på politistasjonen hersker ro og fordragelighet. Men alle i uniform vet at det blir fullt trøkk på ordenstjenesten utover lørdagsnatta. Flott sommerkveld og studentslipp betyr maurtue i sentrum. Innsatsleder Hægeland kan likevel glede seg over at fem patruljer har meldt seg til tjeneste.

- Utfordringen er å være til stede på kjente bråkesteder. Da unngår vi mye vold, sier den sindige og sympatiske førstebetjenten.

Politiet i sørlandsbyen må ha gjort mye riktig i flere år. De utenlandske gjengene som barket sammen med kniver og køller, er helt borte fra bybildet. Det samme er nynazistene som yppet seg en stund. Gjestearbeidere som er harde på vodkaen, dukker dog opp av og til.

- Vi har også klart å luke vekk de mest aktive på ran og innbrudd. Fire-fem sentrale karer borte - og ransstatistikken gikk drastisk ned, poengterer Hægeland.

Så ruller vi ut i gatene i en sliten kassevogn. Patruljens kallenavn er Kilo 2.5. Politidistriktet som skal betjenes, er en utfordring i seg sjøl. Tre kommuner, snart fire, skal dekkes. Det betyr mange mil i alle retninger.

- Får vi oppdrag utenfor byen og noen av patruljene blir borte fra sentrum, smeller det fort mange plasser, påpeker innsatslederen.

Langt fra så synlig som i Oslo, er de tunge narkomane. Ikke er de så mange heller. Det er lite heroin i omløp, men man lurer på om det er på vei tilbake. Amfetamin er kongen av dop akkurat nå. Byens tollvesen beslaglegger enorme mengder med narkotika. Men så er da også den store havna en naturlig innfallsport fra Kontinentet.

Hva med våpen blant store og små skurker?

- Det kriminelle miljøet har ikke mye våpen, og det er heller ikke særlig utbredt på gata. Politiet gjør mer våpenbeslag hjemme hos folk og i biler, sier Hægeland.

"Fuck Påske" står det sprayet med store bokstaver på en container i et boligfelt. Tagging har tatt av og er blitt en av flere prioriterte oppgaver for politiet. Det er bare et par netter siden to småkriminelle gjengangere i 20-årene ble pågrepet. Hjemme hos den ene fant man 84 spraybokser.

Gærning i 200 km/t!

Vi sveiper innom "brakkebyen", et enkelt botilbud for dem som ikke eier annet enn et tyngende rusproblem. Hægeland, med tjue år i tjenesten, er på nikk med de fleste. Ingen unormale bevegelser blant beboerne i kveld.

Villaene i de fleste bydeler får sjelden besøk av innbruddstyver. Men det gjør derimot firmaene vi kjører forbi. Stikkord: Mobile østeuropeiske bander med en forkjærlighet for båtmotorer.

- Ekstremt mye båtmotorer forsvinner. Enkelte firmaer har mistet utstyr for millioner av kroner. Disse mobile gjengene står for mye av vinningskriminaliteten på Sørlandet, slår han fast.

Plutselig bykser turtallet oppover skalaen. En sivil kar har meldt fra om en svart-hvit sportsbil i vanvittig fart forbi Lillesand og i retning Kristiansand. Han snakker om et prosjektil i 150-200 km/t. Vi tar oppdraget og skuffer på mot den første avkjørselen utenfor byen. Sportsbilen kan komme når som helst.

Der kommer den! På med fullt blålys og legge seg på hjul. Farten er ikke lenger avsindig, men det går fort. Skiltene er polske. Klokka er 22.40.

Tankene spretter fort tilbake til mars i fjor, da Børge Ivarsen, den populære og kjente politimannen fra Grimstad, ble påkjørt og drept av en ruset bilrømling under forsøket på å stoppe desperadoen.

- Den hendelsen gjør at vi tenker enda mer på sikkerhet under biljakter, sier Hægeland. Fortsatt sindig.

En drøy kilometer senere har sjåføren av sportsbilen tydeligvis skjønt at blålysene er myntet på ham, og han kjører rolig til siden. I baksetet sitter en ung blondine i miniskjørt. Hun spretter ut for å tisse i buskene.

Mens polakken bak rattet begynner å svette mer enn normalt. Men fordi det ikke har vært noen radarmålinger underveis, kan innsatslederen bare gi mannen en bot for å kjøre uten lappen og kjøreforbud til førerkortet kommer fra Polen.

Fylla tar overhånd

Etter midnatt er det atskillig mer synging og hoiing og ustø gange i gågatene. En overvektig, yngre kar, som nesten ikke klarer å gå, har retning havna. Grønnfargen i ansiktet røper at gutten har tenkt å tømme magen. Han får klar beskjed av Hægeland om å holde seg unna bryggekanten. Gutten nikker høflig.

Et kvarter senere kreker den samme gutten seg mot patruljebilen. Han er ferdigspydd, men har annet på hjertet. Mens han sto og spydde, ble han ranet. En utlending i rød hettegenser rappet den nye og dyre mobilen hans. Hjelp!

Fra Alfa (sentralen i Arendal) kommer meldingene tett. Enkelte temaer går igjen: "Mann fått slått løs tenner." "M ann med blodig ansikt." "Bevisstløs mann på gata." "Ny slåsskamp med skader." Ingen tvil om at byens legevakt jobber på spreng.

Da dukker også en ung mann opp foran oss med blodig ansikt. Han kommer fra et av de kjente bråkestedene og skal visstnok ha fått en jernstang i skallen. Men han er tydelig påtent av et eller annet, antakelig amfetamin, og løper sin vei hver gang en politipatrulje eller ambulansen kommer til unnsetning.

I mellomtiden må vi hurtig ned til danskebåten. Vill slåsskamp ut fra båten. Da vi ankommer transitthallen, er slåssingen over. En utlending, som følte seg provosert, hadde kastet en ølkasse i hodet på en nordmann. Men verken ølboksene eller nordmannen er skadet, og festen kan fortsette et annet sted.

Omsider er mannen med det blodige ansiktet omringet og ambulansepersonalet prøver å legge ham på en båre. Men han nekter fortsatt å ta i mot hjelp, og nå kommer to kamerater til for å beskytte ham. Da griper de uniformerte inn; hender bakpå ryggen, det rasles i håndjern, bilcelledører går opp og igjen, kjærester gråter og hyler. Arresten neste.

De par siste timene før grålysningen går med til å temme alle forsøk på bråk mens maurtua sjangler hjemover. Mang en kæll har den klassiske kongsbergknekken i knærne. Kristiansand er en av prøvebyene med skjenkeslutt klokken 02.00. Foreløpig er det en suksess. Frykten for mer husbråk har ikke fått næring.

Da nattens regnskap gjøres opp, er det fortsatt et par ledige celler i arresten. Men det er ikke fordi festdeltakerne på byen ikke har gjort alt for å havne der. Hadde innsatsleder Hægeland og hans kolleger vært hardere i klypa, ville høyblokka som politistasjonen vitterlig er, trengt en etasje til.

Høy promille gir ikke alltid sjarmerende borgere.