Sex-uhyrene som voldtok og drepte

Paul var besatt av tanken. Siden Karla ikke hadde vært jomfru da de møttes, noe som irriterte ham grenseløst, var det hennes ansvar å gjøre det mulig for ham å ta møydommen til hennes pene lillesøster Tammy.

Etter at Karla godtok logikken og sa seg villig til å gjøre alt for å bevise at hun virkelig elsket ham, innså hun også fordelene ved å utføre overgrepet hjemme. Det ville «minimalisere risikoen, og de ville ha full kontroll».

Paul var godt likt av Homolkafamilien. Hans flørting med lillesøsteren var dog konstant. Han smugtittet på 15-åringen gjennom vinduet til soverommet hennes. Karla hjalp sikten hans ved å knekke persiennene.

Innimellom snek han seg inn på rommet og sto og onanerte ved sengekanten mens hun sov.

I juli 1990, bare to måneder etter at Paul hadde begått nok en voldtekt i Scarborough, et østlig distrikt i Toronto, skred det sexfikserte paret til verks.

Karla serverte Tammy en spagettimiddag godt krydret med valium som hun hadde stjålet fra arbeidsplassen sin, en dyreklinikk. Tammy døste snart av.

Bernardo begynte å voldta henne analt - han hadde et oppheng på analsex - mens Karla så på. Men bare et minutt senere begynte tenåringen å våkne til liv igjen, og ante ingenting av hva som hadde foregått.

Seks måneder før bryllupet deres i 1991, stjal Karla en stor dose bedøvelsesmiddel fra arbeidsgiver. Hun ønsket «å gi Tammys jomfruhinne til Paul i julepresang ».

Les også:

Ydmyket før døden

Slik lever en ekte cowboy

23. desember, etter en koselig førjulsmiddag, gikk herr og fru Homolka ovenpå for å sove. Bernardo og jentene tuslet ned i kjelleren. Der fikk Tammy servert en eggepunsj som slo henne fullstendig ut.

Med et videokamera surrende begynte Paul og Karla sammen å voldta den bevisstløse jenta. Mishandlingen pågikk en god stund.

Plutselig begynte Tammy å kaste opp, og hun satte spyet i halsen. Pusten forsvant.

Kjæresteparet prøvde å få liv i henne, og ringte til slutt nødtelefonen. Men ikke før de hadde gjemt bevisene, kledd på Tammy - som hadde et kjemisk brannsår i ansiktet - og båret henne inn på soverommet i kjelleren.

Et par timer senere ble hun erklært død på sykehuset. Til tross for parets merkelige oppførsel - støvsuging og klesvask midt på natta - og til tross for likets mystiske brannsår, ble deres versjon godtatt både av rettsmedisineren og familien.

Den offisielle dødsårsaken ble notert som et uhell, forårsaket av drikking av alkohol.

For at foreldrene skulle få sørge i fred, flyttet Paul og Karla inn i en egen leilighet. Men paret var ikke ferdig med å spre sorg og frykt.

Fra engel til monster

Paul Bernardos bakgrunn er som en vond såpeopera. Hans mor, Marilyn, var den adopterte datteren til en velstående advokat.

Hans far, Kenneth, var sønn av en italiensk immigrant som hadde slått seg opp stort på marmor og fliser, men som mishandlet både kone og barn. Den dårlige egenskapen arvet Kenneth fullt og helt.

Etter at Marilyn hadde født en sønn og en datter, begynte hun å gå ut med en gammel kjæreste. Han gjorde henne gravid, og 27. august 1964 kom Paul til verden. Kenneth tolererte konas sidesprang og ble ført opp som guttens far. Kanskje fordi han selv var en seksuelt forstyrret kjøter.

I 1975 befølte han en pike på gata og ble siktet for overgrep mot barn. På hjemmebane var det verre; her misbrukte han sin egen datter.

Marilyn ble så deprimert over ektemannens overgrep at hun fjernet seg helt fra familielivet og bodde i kjelleren.

Selv om de eldste barna ble preget av det følelsesmessige kaoset som hersket i hjemmet, syntes unge Paul helt uberørt av situasjonen. Han var alltid lykkelig.

Et perfekt barn som alle ønsket seg: Høflig, gode manerer, skoleflink, masse venner, pen og omsvermet, og så søt i speideruniform. Intet mindre enn en engel, var omkvedet. Den imagen skulle sprekke.

Da Paul var 16, hadde foreldrene en heftig krangel foran ham som endte med at Marilyn buste ut med sannheten om hvem som var hans kjødelige far. Gutten ble knust.

Etter det begynte Paul å kalle moren sin for «tøyte» og «hore», og han hatet sine perverse foreldre. Hans holdning mot kvinner endret seg også over natta - til det verre.

Et lite monster var i emning. Og innen han begynte på universitetet, hadde hans seksuelle fantasier utviklet en mørk side. Brutal analsex var det som ga ham størst tilfredsstillelse. Underdanige kvinner var det han søkte.

Temperamentet hans var voldsomt og han nøt å ydmyke kvinner offentlig. Snart begynte han også å banke opp alle kjærestene.

Yrkesmessig ble Paul først rekruttert inn i salgsbransjen, deretter fikk han jobb som bokholder, men en vanlig jobb kunne ikke betale for hans glupske livsstil.

Da begynte han og en kamerat å smugle sigaretter over til USA. Hans lille harem, som ikke lenger orket å bli bundet og banket opp, var klar for å kvitte seg med drittsekken.

Så, i oktober 1987, møtte han drømmejenta - den blonde og deilige 17-åringen Karla Homolka. Da hadde Paul allerede begått en rekke voldtekter siden mai.

«Moralsk tomrom»

De ble seksuelt oppslukt av hverandre fra første stund. Og i motsetning til andre jenter han kjente, oppmuntret Karla hans sadistiske oppførsel.

Mer enn gjerne tok hun på seg håndjern, gikk ned på kne og tagg om røff behandling. En rekke psykiatriske og psykologiske undersøkelser av Karla etter at hun ble fengslet, ga forskjellige svar.

Noen mente hun hadde et «moralsk tomrom» inne i seg. Andre hellet til at hun var et klassisk eksempel på hybristophilia - et individ som blir seksuelt opphisset av partnerens voldelige seksuelle oppførsel.

Selv da Paul dristet seg til å spørre henne om hvordan hun ville reagere hvis hun fikk vite at kjæresten hennes også var en voldtektsmann, svarte Karla: «Spennende. Jeg støtter deg i alt. Bare hold på.»

Og Paul fortsatte ufortrødent. Innen sommeren 1990 hadde han nådd et tosifret antall voldtekter og voldtektsforsøk.

Mønsteret hans var stort sett det samme. Når ofrene gikk av nattbussen, angrep han bakfra og la dem i bakken. Deretter tiltvang han seg anal- og oralsex, snakket gjerne med jentene underveis, og lot dem gå.

15. juni 1991 - to uker før de skulle gifte seg - oppdaget Bernardo ungjenta Leslie Mahaffy i Burlington. Paul var i området for å stjele bilskilter til smugleropplegget sitt.

Leslie, som hadde vært i en venns likvake, ble lokket inn i bilen for å ta en sigarett. Der ble 14-åringen bundet for øynene og kjørt 53 kilometer av gårde.

Hjemme hos Paul og Karla ble den stakkars jenta voldtatt gjentatte ganger det neste døgnet. Absolutt alt ble videofilmet. Til slutt drepte de henne.

Dagen etter hadde de Karlas foreldre og hennes yngre søster Lori på farsdagsmiddag. Etter at gjestene var gått, kappet de liket opp med en motorsag, helte sement over kroppsdelene og senket dem i Lake Gibson.

16. april 1992 kjørte ekteparet gjennom St. Catharines og svingte inn på en parkeringsplass ved en skole. De hadde fått øye på Kristen French, en 15 år gammel skoleelev på vei hjem.

Karla hoppet ut av bilen med et kart og lot som om de hadde kjørt seg bort. Bakfra kom Paul med en kniv og tvang Kristen inn i baksetet. Det var mange vitner, men ingen forsto hva som skjedde.

I tre hele døgn ble jenta seksuelt misbrukt, tvunget til å gjøre de mest groteske ting og torturert - før hun ble kvalt sakte (ifølge Karla brukte Paul sju minutter på «finalen»). Hennes nakne lik ble funnet i en grøft to uker senere.

Paul og Karla var blitt avhørt av politiet flere ganger - i forbindelse med serievoldtektene, Tammy Homolkas død, og Bernardos forfølging av flere jenter rett før drapet på Kristen French.

Nå tok også politiet, som hadde gjort mange tabber underveis, fram DNA-profiler fra voldtektssakene. Men først i februar 1993 ble Paul arrestert.

To måneder i forveien hadde han banket Karla helseløs med en lommelykt. Bevisene mot ham i drapssakene var derimot svake, og politiet var helt avhengig av Karlas samarbeid. Til slutt inngikk hun en avtale med påtalemyndigheten om å vitne mot Bernardo, og hun slapp unna med 12 års fengsel da saken startet i 1993.

Paul ble i 1995 dømt til livsvarig fengsel uten mulighet til benådning. Både den milde dommen og løslatelsen av Karla i 2005 skapte en offentlig proteststorm. Videoene viste jo at hun hadde vært mer delaktig i de grufulle forbrytelsene enn hun hevdet.

Men Karla flyttet til Quebec, giftet seg og fødte en sønn. I 2007 bosatte familien seg på Antillene, og Karla byttet navn til Leanne Teale.

Men i Canada vil hun alltid være kjent som seriemorder.

</p> </div>

Les også:

Sex, fyll og ville løgner

Kjørte rundt med torturkammer i traileren

Samlet inn millioner til fattige barn - beholdt nesten alt selv

Denne saken ble første gang publisert 17/09 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.