Rudolfs D-dag
Før invaderte landgangsfartøyet strendene i Nord-Norge med soldater og tanks. Nå brukes det av 15 000 reinsdyr som skal på sommerbeite.
Fra et par sjømil ute i fjorden ser reinflokken først ut som en grå steinur midt i all den hvite snøen.
Maskinmann Kenneth Nergaard rekker over den skeive kikkerten og tilbyr en titt.
Gjennom optikken er hvert enkelt dyr synlig, der de traver rundt og rundt i sirkel mot urviseren i en malstrøm av hover.
Rein-Mann
Det er fem sidaer, eller reindriftslag, som skal ha flyttet dyrene fra Skillefjordnes på fastlandet ut til sommerbeite på Sørøya.
Hvert enkelt dyr har fått skåret hakk i ørene som viser hvem de tilhører. Men hvordan noen er i stand til å skille ut enkeltdyr bare på grunnlag av øremerkingen idet de farer forbi, er en gåte.
- Jeg ser ca. 1453 rein der inne, kommer det tilgjort skråsikkert fra Kenneth.
- Si meg, heter du Rain Man?, kommenterer styrmann Ken Bjørnar Johansen.
- Nei, Rein-Mann, kommer det kjapt på kav østerdøl fra Kenneth.
Han startet den maritime karrieren som vernepliktig matros i maskinrommet på nettopp KNM "Maursund" og var med på å frakte beltevogner, tanks og hundrevis av soldater på de store vinterøvelsene til Nato den gangen Sovjetunionen fortsatt eksisterte.
Som en del av innsparingene ble Sjøforsvarets tre landgangsfartøy av Tjeldsund-klassen solgt i 2003 til rederiet Seaworks med klausul om at de fortsatt skulle brukes til å frakte de om lag 15 000 reinsdyrene som skal på sommerbeite ute på øyene i Nord-Troms og Finnmark.
I fjor mønstret Kenneth på igjen.
Kamp mot tiden
Selve reinprammingen foregår i tre hektiske uker i april og mai. Flyttingen må skje tidlig på våren før kalvingen tar til. Samtidig skapte en meter nysnø etter at flyttingen tok til forsinkelser, foruten dårligere tilgang på mat for dyrene.
Når vårflyttinga er i gang, er det en kamp mot tiden hvor landgangsfartøyet seiler døgnet rundt i tre uker.
Det er noe fascinerende ved å kunne seile en diger skute på grunn med vilje. Landgangsfartøyet er konstruert nettopp for det. Med flat kjøl og forsterkede baugplater tåler det å bli kjørt rett opp på land.
16 mil
Vi Menn mønstret på sammen med flokken til Johan Mikkel Hætta dagen i forveien. På tross av dårlige værforhold hadde den kommet seg vel fram de 16 milene fra vinterbeitet i Øvre Anarjokka nasjonalpark.
Reingjeter Mikkel Nils Oskal (21) er med ut til Nuvsvåg i Loppa kommune hvor han skal passe flokken mot jerv, gaupe og ørn under kalvingen.
Reinsdyrene har en iboende frykt mot å bli sperret inne på trange arealer. Men stressymptomene avtar merkbart når vi bakker ut fra land og stevner utover mot Stjernsund. Dyrene står rolig og slikker i seg saltrestene.
Etter tre timer skygger Svartfjellet (1162 moh), Finnmarks høyeste, for solen. Mikkel Nils studerer landskapet gjennom kikkerten mens vi går inn Nuvsfjorden. Ser en rev mens han kikker etter rovdyr og konstaterer at selv ved kysten er det fortsatt full vinter. Reinsdyrene må fortsatt grave i snøen etter mat inntil solen snart tiner fram de første bare flekkene.
Elv av dyr
På stranda i Nuvsfjord synker jeg i til livet i den våte snøen. Men reinsdyrene flyter nærmest oppe på tråkket de lager når troppene blir landsatt. Med fornøyde byks hopper de i land fra landgangslemmen med kurs mot høyre lende. En ustoppelig elv av dyr på enkel rekke som bare varer og varer helt til fartøyet omsider er tomt.
Les mer i Vi Menn Nr. 21 - i salg nå!
Denne saken ble første gang publisert 21/05 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.