Glemt i isen i 80 år

Roald Amundsens polarskute "Maud" skal hjem

«Maud» er den eneste båten polarhelten Roald Amundsen fikk bygget for seg selv. Likevel har den ligget i polarisen i over 80 år. Nå skal skuta hjem til Norge.

Jan Wanggaard som har flere dykk på «Maud», fotograferer polarskuta under den første befaringen sommeren 2011.
Jan Wanggaard som har flere dykk på «Maud», fotograferer polarskuta under den første befaringen sommeren 2011.
Sist oppdatert

Etter over 80 år forlatt i isen ved Cambridge Bay i det nordlige Canada blir polarskipet «Maud» som ble berømt gjennom Roald Amundsens forsøk på å nå Nordpolen, nå hevet og etter hvert plassert på en lekter og slept den nesten 7000 kilometer lange ferden hjem til Asker og Norge. Der skal den bli museum.

Tandberg Eiendom AS i Asker står pr. i dag alene som finansierer av prosjektet «Maud Returns Home».

Et prosjekt som er beregnet til å koste mellom 20 og 30 millioner kroner. Selskapet har hentet inn den tidligere topp brettseileren Jan Wanggaard til å lede prosjektet. Siden sin aktive karriere har han jobbet med båt og kulturhistorie, som utøvende kunstner med atelier i Lofoten, produktutvikler og det meste imellom. Og en slik ballast kan trengs. For det er noe symbolsk og trist over skjebnen til denne en gang så stolte skuta.

Mens «Fram» og «Gjøa» står som polare trofeer på Bygdøynes i Oslo, har «Maud» ligget som vrak innefrosset i isen ti måneder i året i Cambridge Bay på sørsiden av Victoriaøya i det nordlige Canada.

Les også:

Norsk politi torturerte nordmenn

Oss Gutta: - For krig

Vitenskapelig ekspedisjon «Maud» har aldri vært så kjent som «Fram» og «Gjøa». Det er heller ikke de vitenskapelige resultatene skuta var med på å oppnå. Men de var så viktige at man selv i dag kan si at Maud-ekspedisjonen under ledelse av kaptein Oscar Wisting og professor Harald U. Sverdrup var en av de mest betydningsfulle i sin tid.

Bildet fra 1926 viser da «Maud» ankom Cambridge Bay og ble værende. Mannskapet fra den gangen står spredt rundt på isen.
Bildet fra 1926 viser da «Maud» ankom Cambridge Bay og ble værende. Mannskapet fra den gangen står spredt rundt på isen.

- «Maud» var egentlig en enorm vitenskapelig ekspedisjon, understreker prosjektleder Wanggaard. Han har de siste par årene pendlet mellom basen i Asker og Cambridge Bay.

- Sverdrup, for eksempel, tilbrakte syv år på «Maud». Han og de andre om bord - alle folk med fingerspisskompetanse innen forskjellige fagfelt - samlet forskningsmateriale som var skjellsettende innen polarforskning.

Blant annet foretok Amundsen og Helmer Hanssen et nesten 2000 kilometer langt sledetokt langs Tsjuktsji-halvøya fra «Maud». De aller første flyturene over polare strøk ble også foretatt fra skuta. Og fra de syv årene med «Maud» utkom et vitenskapelig verk på over 2000 sider.

Salg, ydmykelse og konkurs

«Maud» blir sjøsatt i Vollen i Asker 7. juni 1917 og døpt av Roald Amundsen selv ved at han knuste en isklump mot skutesiden.
«Maud» blir sjøsatt i Vollen i Asker 7. juni 1917 og døpt av Roald Amundsen selv ved at han knuste en isklump mot skutesiden.

- Det er litt spesielt at «Maud» var den eneste båten som var Amundsens, og som han fikk bygget til seg selv. Selv om han gradvis viste mindre og mindre interesse for «Maud», føler jeg at «Maud» er et symbol på Amundsens skjebne, sier Wanggaard.

Maud har ligget frosset i isen ti måneder i året de siste 82 årene. Forhøyningen i isen i forgrunnen er skuta som skal hjem.
Maud har ligget frosset i isen ti måneder i året de siste 82 årene. Forhøyningen i isen i forgrunnen er skuta som skal hjem.

- «Maud» tok rotta på ham økonomisk, fortsetter han. - Polarhelten gikk konkurs på grunn av «Maud». I 1925 ble skuta en del av Amundsens konkursbo samtidig som han mistet anseelse i sine kretser.

De kongelige og Nansen mistet for eksempel troen på ham. Til slutt forsvant så både Amundsen og «Maud» i isen. «Maud» skal hjem Men nå har canadiske myndigheter sagt ja til at Norge kan bringe polarskuta hjem.

Wanggaard og et mannskap som ennå ikke er helt klart, seiler St. Hansaften 2013 av gårde i retning isødet med en lekter på slep. Selve seilasen antas å ta cirka en måned hver vei hvis det er isfritt helt inn til «Maud».

Arbeidet med å få lirket skroget av polarskuta opp på lekteren vil bli en lang og møysommelig prosess som vil ta uker og kanskje måneder. Om de deretter kommer seg ut igjen før alle passasjene ut fryser, vet ikke Wanggaard. Skjer det, må de bare vente til neste sommer før de kan begynne på den lange og møysommelige slepeturen tilbake til Norge.

Men en dag blir polarskuta med dronningnavnet «Maud» det polartrofeet hun hadde fortjent.

Prosjektdeltager Runhild Olsen inspiserer vinsjen som ble flyttet fra «Fram» til «Maud» etter sydpolsferden. Den er således et bereist klenodium.
Prosjektdeltager Runhild Olsen inspiserer vinsjen som ble flyttet fra «Fram» til «Maud» etter sydpolsferden. Den er således et bereist klenodium.

- Det som til syvende og sist blir interessant, er hva dette blir til slutt, svarer Wanggaard.

- «Maud» skal i hus og folk som besøker skuta skal få en opplevelse som ikke er pedagogisk. Jeg er fascinert av hva folk tiltrekkes av. Jeg tror formen på skroget er viktig. Det er av eik og fagmessig satt sammen til en svær gjenstand jeg har lyst til å presentere.

Om det meste går på skinner, kan «Maud» være klar til beskuelse i sitt nye hjem på Vollen i Asker i 2017.

Les også:

Han er US Navy's stolthet

Fridykk til 244 meter

Roald Amundsen om bord i «Maud», skuta hvis skjebne ikke ble så ulik hans egen.
Roald Amundsen om bord i «Maud», skuta hvis skjebne ikke ble så ulik hans egen.

Et tilbakeblikk på pokeråret 2012

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også