Passasjerene fra helvete

Vær vennlig og se til at setebeltet er festet, stolryggen rett og spisebrettet oppe. Og vennligst ikke piss i midtgangen.

Flyreiser kan være ubehagelige opplevelser. Og når du først er ombord, kommer du ikke unna dine medpassasjerer. Foto: Nils Axle Kanten

Jørgen Johannessen Kind, Vi Menn

Sist oppdatert 06/05 2017

Helvete er andre folk, skrev den franske filosofen Jean-Paul Sartre. Han må ha vært temmelig gretten da han gjorde det. Kanskje han hadde vært ute og fløyet? For der oppe i lufta kommer du tett på dine medmennesker.

Og du kommer deg ikke unna. Om fyren som dumper ned i nabosetet oser av hvitløk eller svette eller begge deler, om han veier 250 kilo og klemmer deg inn mot vinduet, om han gyver løs på småflaskene med vold og ugagn i blikket. Du kommer deg ikke unna.

Du må holde ut. Men etterpå kan du jo bruke nettstedet FlightsFromHell som terapi. Der legger flypassasjerer ut om sine skjellsettende opplevelser i lufta.

- Jeg fikk ideen en gang flyet mitt ble forsinket. Det var en kvinne som virret rundt i flyet. Hun talte i tunger og det boblet grønt skum ut av munnen hennes, sier grunnleggeren av nettstedet, Greg Rottler.

Historiene strømmer inn. Noen av de beste, skråstrek verste, har vi samlet her. Ha en riktig god tur.

Er dette toalettet?

Passasjerene i et AirFrance-fly i Paris satt fastspente, klare til avgang da en stemme runget i kabinen. - Jeg må pisse! Stemmen tilhørte skuespilleren Gérard Depardieu, på vei til Dublin for å spille Obelix. Muligens hadde han falt i vingryta. Det presset i hvert fall på der nede.

Og kokte i toppen. Depardieu fikk nemlig beskjed om å holde seg. I 15 minutter, til flyet var i lufta. Men Depardieu ville, eller kunne ikke holde seg. Han MÅTTE. Løsningen ble en tom vannflaske, som han fikk av en medreisende.

Men skuespilleren måtte MYE. Flaska ble full lenge før han var ferdig. Og da havnet resten på golvet. Som den gentleman han er, tilbød Depardieu seg å vaske og ordne etter seg, men personalet ville heller at han skulle pelle seg ut. Dermed takset flyet tilbake.

Ifølge vitner var franskmannen drivende full, men dette benektet han i en uttalelse senere.

- Jeg var klinkende edru. Årsaken var prostataproblemer. Jeg var i en ydmykende og vanskelig situasjon og ble opprørt fordi jeg ikke ble hørt og trodd.

Det har vært flere fuktige flyturer i år: I sommer ble et medlem av det amerikanske ungdomslandslaget i alpint arrestert etter landing i Washington. Han hadde også tatt feil av toalettet og midtgangen. For å gjøre vondt verre var strålen siktet inn på beina til en sovende jente (11).

- Unnskyld. Jeg visste ikke hva jeg gjorde, sa 18-åringen senere. Da var han kastet ut av både fly og landslag.

Les også:

Blemmer i rommet

Han er Djevelens dobbeltgjenger

Mellomnavn : Ufyselig

Først går skoene av. Så sokkene...

"Jeg reiser mye i jobben, så jeg er vant til snålinger. De havner som regel i setet ved siden av meg.Men jeg var ikke forberedt på hva som ventet under en tur til Miami. En mann i 60-årene satt på raden foran, over midtgangen.

Han setter seg til rette, flyet tar av - og han tar av skoene. Så sokkene. Og så begynner han å plukke løs hud. Jeg kødder ikke, han skrapte med neglene og dro huden av! Det ble en pen, liten haug på golvet. Jeg forventet at noen ville si fra, men nei, ingen reaksjon fra noen.

Er det jeg som er gal? tenkte jeg. Er jeg den eneste som blir kvalm? Og da jeg trodde han endelig var ferdig, dro han den fram. Den var liten, den var blank - en negleklipper, så klart. Snart var det en ny, fin haug over den gamle" .

"På tur fra Seattle. Endte opp i midtsetet, selvsagt. Stor, snorkende dame på ene siden, illeluktende, skjeggete mann på den andre. Et mareritt, først og fremst fordi mannen dro ut hår fra skjegget - og spiste det!

Jeg har aldri sett noe lignende. Han holdt på hele turen til Pennsylvania. Dro ut baller av hår som han undersøkte og deretter stappet i munnen, som om det var M&M".

"Jeg hadde vindussetet og fikk et eldre ektepar ved siden av meg. Mannen, la oss kalle ham Harold, satte seg i midten. Harold hadde aldri fløyet før og Harold var nervøs og snakket i ett sett.

Dessverre tygget han også skråtobakk, slik at hver gang han åpnet munnen og snakket til meg, sprutet det på meg. Den hvite skjorta mi fikk etter hvert et mønster av brune prikker.

Han unnskyldte seg og kona ba ham om å stoppe, men han hadde korttidsminne og det tok aldri lang tid før sprayingen fortsatte. Jeg måtte holde et ukeblad som skjold. På flyplassen kjøpte jeg ny skjorte og kastet den gamle" .

Dyretransport

"For 20 år siden tok jeg en fullstappet flight hjem fra Den dominikanske republikk. Før avgang syntes jeg at jeg hørte en rar lyd. Et høneklukk? Jo, lyden ble høyere. En fugl, helt klart.

Andre begynte også å legge merke til det og en flyvertinne ble tilkalt. Og jo da, tvers overfor meg satt det en mann med en papirpose på fanget. I posen var det en kamphane.

- Det er ikke tillatt med levende dyr på flyet, sa flyvertinnen. Mannen tok da fram hanen, grep den rundt halsen - og vred om. Alle kunne høre knekkelyden.

- Ingen levende dyr her, sa mannen. Utrolig nok sa flyvertinnen seg tilfreds med dette - og dermed dro vi av gårde."

Barnevakten

En undersøkelse på nettstedet TripAdvisor viser at 59 prosent av oss synes foreldre som "glemmer" å holde barna i tøyle er de mest irriterende flypassasjerene. Mmmm, den herlige følelsen av små barneføtter som sparker deg i ryggen i timesvis...

"Unnskyld meg, kan du holde ham litt for meg? Jeg våkner og kikker opp. Damen i nabosetet peker opp mot hylla og jeg skjønner at hun vil at jeg skal overta barnet hun har på fanget. Ålreit, sier jeg og får gutten i hendene. Hun reiser seg, roter en stund der oppe og finner fram en genser.

- Bare et lite sekund til? sier hun og peker mot toalettet og forsvinner. Hva er det som skjer? Jeg sitter igjen med en baby stor som et gresskar og mor er vekk. Jeg vet det og gutten vet det. Han starter å skrike. Vrir seg. Sparker. Og gråter, gråter, gråter.

Har du noen gang prøvd å trøste og roe ned et fremmed og i mine øyne ondskapsfullt barn om bord på et fly? Ikke jeg heller. Ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så gutten skrek.

Etter fem minutter begynte folk å se stygt på meg. Etter ti begynte de å reise seg i setene for å se hva som var galt, etter 15 kom leketøyene og de gode rådene.

Men gutten sitter på et fremmed fang og vil ikke slutte. Ikke før mor endelig kommer tilbake, halleluja, da blir det brått stille. Moren plukker opp gutten og setter seg ned. Og sier absolutt ingenting! Ikke et takk. Ingenting."

Norske slag

Vi nordmenn er på ingen måte uskyldige i lufta. Noen av oss har tatt til vold. Her er et par skrekkeksempler.

Det kan forekomme mange typer av ubehagelige lukter ombord i fly. Les videre, om du makter...

"En 60-åring fra Sandnes slo seg vrang da kabinsjefen på et Norwegian-fly fra Stavanger til Malaga ville feste setebeltet hans før landing. Mannen tok tak i hestehalen hennes og rykket til så huden sprakk.

- Vi prøvde å knekke opp hendene hans. Han slapp ikke før noen slo ham i ansiktet med knyttneven. Han ble bundet fast til setet, sa en medpassasjer til VG. Mannen hadde 3,2 i promille og ble dømt til fem måneders fengsel."

"19-åringen hadde flyskrekk og drakk sprit for å holde nervene i ro. Det ble dyre dråper. Vitner fortalte hvordan tenåringen holdt rundt en flyvertinne og snakket inn i øret hennes. Etter hvert ble det mer intenst, og hun følte seg nok truet. Hun prøvde å skyve ham unna, men det gikk ikke.

Til slutt tilkalte hun resten av betjeningen, som måtte holde ham. En ble slått i hodet og kjeven. Flyet, som var på vei til Gran Canaria, landet i London, der mannen ble arrestert. Straffen ble seks måneder i fengsel og en regning fra reiseselskapet på 80 000 kroner."

Voldsepisoder er heldigvis sjeldne. Og ofte kan en avvæpnende kommentar stagge potensielle bråkmakere. En flyvertinne fortalte denne historien til Aftenposten:

"Det var like før jul. London-Oslo. Flyet var fylt til randen. De sist ankomne ble bedt om å sende håndbagasjen ned i lasterommet. En velkledd mann med en seks-sju handleposer kommer inn i kabinen, trekker opp gullkortet sitt, vifter med det og brøler til kollegaen min:

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

- Hva med dette? Hva med dette? - Ja, men det skal vi få plass til, svarte hun. Mannen lo hele veien hjem til Norge."

Hva ER den lukten?

Ikke les dette hvis du ikke har mage til det...

"Vi hadde vært i lufta i ti minutter da en fyr på nest bakerste rad gjorde i buksa. Ille, skikkelig ille. Jeg tror han hadde spist kun sjømat siste uka. Og så blir han bare sittende. I tre timer. I sin egen dritt.

Folk gikk på toalettet for å slippe UNNA lukt. Flyvertinnene delte ut små poser med kaffegrut som vi holdt under nesa. Hvis vi hadde visst om en måte, hadde vi pælmet ham ut."

"Sommeren 2000. Jeg var på vei hjem til San Jose fra Los Angeles. Alt gikk normalt, helt fram til boardingen. Resten var som en Seinfeldepisode. Jeg satt langt fram. Jeg så to eldre damer.

Søte, kledd for en tur i kirken. Idet de gikk forbi meg, fyltes kabinen av lukt. Det luktet ikke kropp. Det luktet ikke dårlig parfyme. Det luktet død. Jeg prøvde å puste, men kroppen nektet.

- Jesus Kristus! ropte mannen bak meg. Damene forsvinner bakover. Jeg tror det er over. Det er det ikke. Flyet blir stående. Ingen forteller oss hvorfor. Men etter en stund begynner vi som sitter foran å høre lyden av noen som kaster opp. Mange som kaster opp.

Lyden kommer stadig nærmere. Så kommer de to gamle damene forover igjen. De går ut av flyet. Det viste seg at en mannen som hadde sete ved siden av de to, hadde kastet opp umiddelbart og voldsomt.

Dette medførte en kjedereaksjon av oppkast. Damene ble bedt om å forlate flyet. Den dag i dag klarer jeg ikke å beskrive lukten. Det var som om de holdt på å råtne".