Når venn blir fiende

Snart får norske soldater GPS-baserte mini-PC-er for å holde rede på venn og fiende.

KAMPLABORATORIUM: Sjefsforsker Rune Lausund viser fremtidens kamphovedkvarter på Forsvarets forskningsinstitutt.
KAMPLABORATORIUM: Sjefsforsker Rune Lausund viser fremtidens kamphovedkvarter på Forsvarets forskningsinstitutt.
Sist oppdatert
LOMMEHJELPER: Ved hjelp av enliten GPS vil norske soldater til neste år kunne se nøyaktig hvor resten av laget befinner seg til enhver tid.
LOMMEHJELPER: Ved hjelp av enliten GPS vil norske soldater til neste år kunne se nøyaktig hvor resten av laget befinner seg til enhver tid.
LASERSOLDAT: Forsker Svein Morten Bergsrud viser fram et bærbart lasersystem som varsler med lysblink dersom en medsoldat sikter på ham.
LASERSOLDAT: Forsker Svein Morten Bergsrud viser fram et bærbart lasersystem som varsler med lysblink dersom en medsoldat sikter på ham.

Onsdag 26. september i fjor var det mekaniserte infanterikompaniet ved den Kongelige Danske Livgarde satt inn i operasjoner mot Taliban-styrker nord for Gereshk i den urolige Helmand-provinsen sør i Afghanistan.

Etter at mørket falt på, startet ildstriden mellom de britiske soldatene som lå på den andre siden av elven, og Taliban-geriljaen som lå i stillinger bare noen få hundre meter fra den danske compounden. Mens den lille gruppen danske soldater observerte skytingen, slo plutselig en rakett ned midt iblant dem. Den drepte en soldat og såret en annen.

Danskene forsvarte stillingen med alt de hadde av automatvåpen og rakettkastere mot treklyngen som de regnet med at angrepet kom fra. Samtidig ga de tillatelse på radioen til at britene kunne skyte inn på dansk ansvarsområde.

Ifølge undersøkelsesrapporten ble den danske stillingen truffet av minst tre rakettnedslag. Det andre kom etter en time og drepte enda en dansk soldat mens ildstriden raste videre. Først nærmere midnatt ble det stille.

Det aller mest tragiske med hendelsen var at rakettene viste seg å være britiske Javelin-missiler. Selv om britene og danskene hadde radiokontakt, hadde britene skutt på danskene i flere timer uten at noen av partene var klar over misforståelsen.

Tragisk feiltakelse

Det er tragisk når soldater kommer hjem i kister. Dobbelt så tragisk og meningsløst er det når de er drept ved en feiltakelse av egne styrker.

De danske soldatene Thorbjørn Ole Reese og Mikkel Keil Sørensen er bare to av overraskende mange soldater som er blitt utsatt for såkalt "friendly fire" i krig.

Listen er lang. Under 2. verdenskrig ble anslagsvis 21 000 amerikanske soldater, 16 % av de totale tapstallene, drept av egne og allierte styrker. De fleste ble skutt, drept av eget artilleri eller bombet i tumultene og forvirringen som oppsto under den allierte invasjonen.

Fly ble skutt ned av eget luftvern, ubåter og destroyere ble senket, og selv slagskip ble skadet av egne flåtestyrker.

Under Operasjon Desert Storm i Irak i 1991 var tapstallene atskillig lavere, men selv med moderne kommunikasjonsteknologi skyldtes nesten hvert fjerde amerikanske dødsfall "friendly fire".

De britiske styrkene mistet ni mann da en panserkolonne ble angrepet av amerikanske A-10 Thunderbolt fly. Det var nøyaktig like mange som ble drept av soldatene til Saddam Hussein under hele Gulfkrigen.

Under den 2. verdenskrig ble anslagsvis 21 000 amerikanske soldater, 16 prosent av de totale tapene, drept av egne og allierte styrker.

Nytt system

- Den største utfordringen vil alltid være å holde rede på egne og fiendtlige styrker i kampens hete, forteller sjefforsker Rune Lausund ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han har ledet utviklingen av Normans-systemet som Telemark bataljon skal utrustes med neste år. Hver soldat skal få sin egen GPS-sender og -mottaker som viser egen posisjon i relasjon til resten av laget. Lagføreren vil ha en PDA med kartplotter som gir enda mer detaljert informasjon om egne styrkers plassering i sann tid. Dersom man kjenner til fiendens posisjon, kan den også legges inn i plottet.

Det blir første gang en troppssjef kan se nøyaktig hvor hver eneste mann befinner seg ute i mørket.

På FFI har man også utprøvd lasersystemer hvor hver soldat bærer sendere på våpenet og reflektorer på kroppen. Sikter man på en medsoldat, vil et varsellys blinke i siktet.

- Ulempen med et slikt system, foruten den ekstra vekten, er at du har et alvorlig problem hvis utstyret svikter eller går tomt for batteri. Da kan du plutselig peke deg ut som en fiende i mørket, forteller forsker Haakon Fykse.

Han har mer tro på passive tiltak som tapemerking av kjøretøy og uniformer som lyser opp i termiske siktemidler. Men både han og Lausund har størst tro på Normans-systemet. Vet man nøyaktig hvor egne styrker befinner seg, har man som regel kontroll på situasjonen.

Stigende risiko

Enkelt sagt er det greit å være alene i et område. Men risikoen stiger når man skal dele området med andre nasjoner. Med dagens sambandsutstyr kan ikke en norsk tropp uten videre kommunisere med andre allierte styrker.

Løsningen i Afghanistan er å dele inn områdene i nasjonale sektorer, men det er også en svakhet som motstanderne kan utnytte til å skape forvirring, slik danskene opplevde i Helmand.

ISAF-styrkene benytter seg allerede av et såkalt "blue force tracking system". Det fungerer ved hjelp av GPS og radiosender på kjøretøyene og fungerer omtrent som flåtestyringssystemet til en taxisentral.

- Svakheten med systemet er at ikke alle kjøretøyene har det. Vi kan se våre egne styrker, men ikke alltid våre allierte, forteller oberstløytnant Rune Solberg som var sjef for den forrige QRF-en (Quick Reaction Force) i Mazar-e Sharif.

Han understreker at slagmarken i Afghanistan ikke er rettlinjet. Et angrep kan dukke opp fra alle kanter.

- Vi vet at vi aldri vil kunne stole 100 prosent på teknologien alene. Man må i tillegg ha prosedyrer for ikke å åpne ild uten at man er sikker på hva man skyter på. Klarer man å holde hodet kaldt i stressete situasjoner, er det det aller viktigste, forteller oberstløytnanten.

Friendly fire

Hittil i år er to nederlandske soldater drept i Afghanistan av egne styrker.

I 2008 omkom i alt 17 allierte soldater etter amerikanske flyangrep i Irak og Afghanistan, foruten de to danske soldatene i Helmand.

Her er noen av de verste friendly-fire hendelsene opp gjennom tidene:

  2004-2005: Den kanadiske olympiske sprinteren Mark Anthony Graham og den amerikanske fotballstjernen Pat Tillman ble begge drept av amerikanske styrker i Afghanistan.

  1974: Den tyrkiske destroyeren Kocatepe ble senket av tyrkiske fly under invasjonen av Kypros.

  1944: Maj. George E. Preddy, som var daværende største amerikanske jageress, ble skutt ned av eget luftvern.

  1944: En britisk flotilje angrepet av Royal Air Force. To marinefartøy senket, et tredje ødelagt.

  1943: Allierte Dakota transportfly fløy over egne luftvernstillinger like etter et tysk angrep under invasjonen av Sicilia. 33 fly ble skutt ned, 318 omkom.

  1914-18 Minst 75 000 franske soldater ble drept i skyttergravene under 1. verdenskrig etter bombardement av eget artilleri.

  1461 - "Rosekrigen". Antakelig første registrerte hendelse da vinden fikk pilbygene til å lande både blant egne og fiendens tropper på grunn av ustabile vindforhold.

Kilde: Wikipedia

Denne saken ble første gang publisert 30/04 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også