Når kulda har tatt deg

Klær holder kulda ute, men hva gjør du når du likevel har fått en kraftig forfrysning? Vi Menn gir gode råd før fjellturen.

Kle deg riktig: Flere lag, superundertøy og ull. Vindtett ytterst. Solid lue og gode votter. Eventuelt ansiktsmaske.
Kle deg riktig: Flere lag, superundertøy og ull. Vindtett ytterst. Solid lue og gode votter. Eventuelt ansiktsmaske.
Sist oppdatert

Vinteren er over oss og med den høysesong for forfrysninger. Jo lavere temperaturen er, dess større er sjansen for varmetap. Kroppen søker hele tiden å holde kroppstemperaturen på 37 grader ved en varmeproduksjon som balanserer varmetap. Gjennom varmestråling til omgivelsene og direkte varmetap til kalde overflater (f.eks. sitteflater) synker kroppstemperaturen generelt og vevstemperaruren lokalt i takt med temperaturforskjellen. Resultatet kan bli en frostskade lokalt. Ved betydelig reduksjon av kroppstemperaturen, svekkes bevisstheten og mennesker blir sløve, ukonsentrerte og ute av stand til å ta vare på seg selv. Blåser det, øker kuldeeffekten dramatisk, ved 0 grader og frisk bris er den effektive kulden -15 grader! Men man kan faktisk få forfrysninger uten kuldegrader. Ved langvarig bruk av kalde, våte støvler en hel dag i +5 grader er frostskader observert. Føttene taper enormt med varme i forsøk på å fordampe fuktigheten. Under 1. verdenskrig var dette vanlig å bli kalt "trench-foot" i skyttergravene

Frostskader eller forfrysninger, rammer som regel de perifere deler av kroppen. Ansikt, nese, ører, fingre og tær er hyppigst utsatt. Vi deler frostskadene inn i to grupper:

Overfladisk forfrysning: Bare det ytterste laget av huden er skadet. Huden blir hvit, kald og stiv. Man får en stikkende fornemmelse og følsomheten er nedsatt i området. Ved opptining blir huden rødflammet. Hudfarge og følsomhet bør normaliseres innen 30 minutter.

Dyp forfrysning: Frostskaden har trengt gjennom alle lag av huden og huden er mer voksfarget, hard og helt følelsesløs. Opptining tar lengre tid (over 30 minutter). Huden blir rød og det dannes blemmer. Vevskaden forårsakes av krystalldannelse i cellene, spesielt rammes nervebanene. Dette kan gi mye smerter den første tiden og man får lettere forfrysninger i ettertid, spesielt i det første året.

Behandling av forfrysninger er rimelig enkel:

  • Hold deg i bevegelse, søk ly for vinden, kom deg inn i varme omgivelser fortest mulig.
  • Skjerm skadet område med vott/lue/hette. Varm frosne hender mot kroppen.
  • Ikke gni på frostskadene, heller ikke med snø (som noen tror).
  • Drikk varmt. Sakte opptining av frostskadene uten direkte stråling fra ovn (fare for brannskader). Tining i lunkent vann 38-41 grader går bra.
  • Frostskader skal ikke opereres. Selv store skader på fingre og tær kan hele seg selv med minimal tap av vev.

Unngå forfrysning

Det beste er å forebygge, både før man går ut i kulda og mens man oppholder seg der:

  • Kle deg riktig. Flere lag, superundertøy og ull. Vindtett ytterst. Solid lue og gode votter. Eventuelt ansiktsmaske.
  • Ikke vask ansiktet samme dag som du skal ut i kulda. Naturlig ansiktsfett beskytter mot forfrysninger.
  • Smør inn ansikt/hender/føtter med fet vannfri salve, f.eks. Vaselin i god tid før turen. Eventuelt sinksalve på lepper som gir solblokade i tillegg.
  • Gå rolig, bli ikke svett. Fuktighet på hud øker varmetapet på grunn av fordampning.
  • Ha med reserveklær, votter og lue. Skift ut våte klær.
  • Husk at barn har større varmetap og dårligere temperaturregulering enn voksne.
  • Ta med rikelig varm drikke og fornuftig niste. Kulde forbrenner kalorier.
  • Snu i tide!

Denne saken ble første gang publisert 11/02 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også