Henrietta Lacks:

Kvinnen som aldri dør

Henrietta Lacks døde 31 år gammel for 60 år siden. Men cellene hennes lever fremdeles, også i Norge.

Her er Henrietta Lacks uvitende om den brutale sykdommen som skulle ramme henne.
Her er Henrietta Lacks uvitende om den brutale sykdommen som skulle ramme henne.
Sist oppdatert

Syv måneder etter at hun oppsøkte Johns Hopkins-hospitalet fordi hun kjente en klump inne i seg, døde den fargede amerikanske kvinnen Henrietta Lacks av en spesielt hissig type livmorhalskreft i 1951.

Henrietta ble begravet på en familiegravlund i Lackstown i Virginia. Familien vet ikke riktig hvor kvinnen som er blitt en av medisinens største gaver til menneskeheten, ligger. Uansett er kvinnen uten gravstein i ettertid blitt offer for et av de største ran i medisinsk historie.

Til sin forbauselse oppdaget forskere at kreftcellene hennes ikke bare kunne holdes i live utover noen få dager: de fortsatte å vokse. Legen George Gey isolerte én celle, fikk den til å dele seg flere ganger og dyrket fram en cellelinje som han kalte He-La, etter initialene i Henriettas navn. Han gjorde det uten å innhente verken hennes eller familiens samtykke.

Hela ble de første laboratoriedyrkede "udødelige" menneskecellene; udødelige så lenge fundamentale betingelser for behandling er oppfylt.

Les også:

Disse har gått på Månen

De provoserende bergflaggene i Valdres

Mikroskopbilde av HeLa-celler som er i ferd med å dele seg i to. Familien har aldri fått noen kompensasjon for den verdifulle forskningen Henriettas kropp har bidratt til.
Mikroskopbilde av HeLa-celler som er i ferd med å dele seg i to. Familien har aldri fått noen kompensasjon for den verdifulle forskningen Henriettas kropp har bidratt til.

En Hela-celle har en aktiv versjon av fenomenet telomerase under celledeling. Det hindrer den fortløpende prosessen som gir aldring og til slutt celledød.

Slik unngår en Hela begrensningen av antallet delinger som normale celler undergår før de dør, og Hela-celler lever videre i laboratorier over hele kloden. Og de lever og deler seg der kraftfullt og i høyt tempo.

Hela-celler masseproduseres; det er dyrket minst 20 tonn. I 1954 brukte Jonas Salk dem til å utvikle en vaksine mot poliomyelitt. Cellene finnes verden rundt. Også Radiumhospitalet i Norge har slike. Hela brukes naturligvis i kreftforskning, men også i forskning på bl.a. AIDS og kartlegging av gener. Mer enn 11 000 patenter er et foreløpig resultat.

Hela har innbrakt mange store rikdommer. Men Henrietta Lacks' familie har ikke fått noe: Nylig utkom Rebecca Skloots bok "Henrietta Lacks' udødelige liv" på norsk. Her dokumenterer hun både historien til Henrietta og hennes familie.

Aldri kompensert

Det er en rystende historie. I mange år ble Henrietta Lacks' familie holdt uvitende inntil to magasiner offentliggjorde eksistensen av He-La.

Siden den gang har familien vært forbauset over hvordan Henriettas celler uten videre ble tatt, masseprodusert og solgt videre.

Familien er like fattig som den var den gang Henrietta Lacks døde. Særlig sønnene hennes er opprørt over at de ikke har fått noe fra salget av morens celler. Henrietta Lacks' familie har aldri hatt råd til å kjøpe en helseforsikring.

Rebecca Skloots bok handler blant mye annet om en kvinne som døde tidlig og smertefullt, om fem barn som mistet sin mor altfor tidlig - og om den uhemmede utnyttelsen av Henrietta Lacks' celler.

Beretningen er så rystende at den nylig ble kåret til Årets bok av 60 amerikanske aviser. Den skal bli spillefilm.

Les også:

Full forvirring i amerikansk drapsgåte

Når nøden tilkaller politiet

Stjeler alt kobber de kommer over

10 oppfinnelser som aldri tok av

Denne saken ble første gang publisert 02/01 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også