Timothy Leary og hippiebevegelsen
Hippietidens skyggeside
Hippietiden huskes gjerne for fri kjærlighet, pasifisme og samhold, men den hadde også en skyggeside preget av vold, narko, fanatisme og svik.
Den 12. september 1970. Med bein og armer klamrer den middelaldrende mannen seg til telefonkabelen. Under seg kan han se den øde luftegården. Han trenger bare trekke seg noen meter til så er han over fengselsgjerdet.
Fram til for syv år siden hadde han vært en respektert foreleser ved Harvard-universitetet. Nå er han i ferd med å rømme fra en dom på 20 år, og har blitt omtalt som «Amerikas farligste mann» av president Nixon. Sånn kan det gå når man gjør karriere på å oppfordre folk til å ta LSD.
LSD-profeten
Dr. Timothy Leary hadde spilt en viktig rolle i å gjøre 60-tallet til hippienes tiår. Hans motto. «Turn on, tune in, drop out» - «Skru på, still inn, meld ut» ble en hel generasjons slagord. Leary spredte budskapet sitt gjennom bøker, avisartikler og TV-opptredener. Han ble en nasjonal kjendis og hippiebevegelsen han var med å inspirere ble toneangivende for kunst, kultur og samfunnsliv.
Men Leary, som nå brukte sine siste krefter til å hale seg langs kabelen, var mildt sagt en kontroversiell skikkelse. Han var nemlig LSD-brukens store forkynner. Han hadde arbeidet med stoffet - verdens kraftigste hallusinogen - på universitetet siden 1961 og var overbevist om at gjennom syner man fikk i LSD-rus, fikk man tilgang til en høyere virkelighet enn vår egen. Han manet folk til å ta LSD og omfavne et psykedelisk verdenssyn.
Leary fulgte selv sin egen oppfordring og tok store mengder stoff. Det skulle styrte ham ut i hippieidyllens dystre underverden.
Les også:
Langer-brorskap
Høsten 1967 flyttet Leary fra østkysten til California, hippieverdenens sentrum, hvor han hadde tenkt å stille til valg som guvernør. Han hadde mange venner i delstaten etter å ha undervist på Berkeley-universitetet på 50-tallet.
Men Leary hadde ikke kommet for å tilbringe tid med gamle akademikerfrender. Nei, han hadde tatt med kone og unger for å starte kollektiv sammen med noen av USAs største narkolangere.
Mens Leary hadde gjort hva han kunne for å skape en voldsom etterspørsel etter LSD, hadde The Brotherhood of Eternal Love (Broderskapet for evig kjærlighet) jobbet vel så hardt for å møte den.
Broderskapet var en gjeng med småkriminelle heroinmisbrukere i 20-årene som var blitt hengivne LSD-brukere og lesere av Learys bøker. De gjorde det til sin misjon å spre stoffet land og strand rundt.
Da Leary ankom, hadde de allerede etablerte et nasjonalt distribusjonsnettverk for hasj og LSD verdt millioner av kroner fra basen sin sør for LA. De var beæret over å kunne tilby husvære (og ubegrenset tilgang til gratis narko) til LSD-gururen, Leary.
At budskapet hans var i ferd med å finansiere et kriminelt syndikat, synes ikke å ha bekymret ham. Han fortsatte å forkynne LSD-bruk gjennom forelesningsturneer, på universiteter og rockekonserter. Ved et tilfelle møtte 30 000 tilhengere fram for å høre en tale han holdt i San Francisco.
Lovens lange arm
Ikke overraskende førte det å bo sammen med Broderskapet til problemer med loven. Leary var en nasjonal kjendis, og et hatobjekt blant politi som jobbet med å bekjempe narkobruken han oppfordret til.
Når han dukket opp i en småby politiet mistenkte kunne være sentrum for en storstilt smuglerring, var det kun et spørsmål om tid før de slo til.
Andre juledag 1968 ble Learys bil stoppet. Om bord fant politiet flere doser med LSD, samt marihuana. Det skulle ta over et år før saken kom opp i retten. I mellomtiden ble Leary tiltalt for å ha gitt narkotika til en mindreårig etter at en 17-år gammel jente i LSD-rus druknet på kollektivet.
Han ble frikjent, men bare noen dager før kjennelsen hadde Leary fått nok et hint om at rusmisbruk kanskje ikke var veien til frelsen likevel: Lederen for Broderskapet - i tung narkorus - hadde falt i et bål og senere dødd av brannskader. Leary lot seg ikke affisere, og beskrev den omkomne narkolangeren som «den mest hellige mannen som noensinne har bodd her i landet.»
Da dom i saken om narkobesittelse fra 2. juledag omsider falt, i februar 1970, ble Leary dømt til ti år. Samtidig ble han nødt til å sone ytterligere ti år for en betinget dom for et lignende forhold fra 1965. 200 dager senere klatret han langs kabelen til frihet.
Terrorisme
Etter gjentatte politiraid mot kollektivet flyttet Broderskapet til Hawaii og opprettet baser i Colombia og Pakistan. De var styrtrike og fløy blant annet Jimi Hendrix ut til Maui for å spille på en privatfest.
De hadde ikke glemt Leary. Gjennom mellommenn hyret de leiesoldater for å frigjøre ham: The Weather Underground, USAs mest notoriske terrorgruppe.
Anført av 28-år gamle Bernardine Dohrn utgjorde de ungdomsopprørets ekstreme ytterpunkt. Med Mao og Che Guevara som forbilder ville de styrte regjeringen og innføre sosialisme. De praktiserte fri kjærlighet og tok LSD som hippier flest, men istedenfor flower power mante de til voldsbruk.
Weather Underground organiserte gatekamper og opprør og sto bak flere titalls bombeangrep. Et halvt år før Learys rømning hadde de planlagt å detonere en bombe under en dansetilstelning på en militærbase. Ved et uhell eksploderte den i kjelleren til et hus gruppen leide i New York. Bygningen ble totalskadd, og tre av gruppens medlemmer omkom.
Hadde bomben eksplodert ved sitt tiltenkte mål, ville antall døde nok vært mange ganger større. Reaksjonen - fordømming fra alle hold, også blant radikale på venstresiden - gjorde Dohrn desperat etter god PR.
Da Broderskapet tilbød $17 000 (tilsvarende 600 000 kroner i 2012) for å befri Timothy Leary, hele hippiebevegelsens store helt, var det ikke nei i hennes munn.
Da Leary omsider kom seg over gjerdet sto en innsatsstyrke fra Weather Underground klar med forkledning og skyss til friheten. Med Dohrn i spissen fikk de fraktet Leary trygt til Chicago hvor han ble gjenforent med kona, og utstyrt med falskt pass. Så bar det videre med fly til Algerie.
Hva syntes så den gamle «make love, not war» hippieidealisten om å bli reddet av terrorister? Han var storfornøyd. I en pressemelding han skrev på vegne av Weather Underground, sto det blant annet å lese at det er en hellig plikt å drepe politimenn.
På rømmen
Algerie hadde ingen utleveringsavtale med USA og var et trygt oppholdssted. Men livet i et muslimsk land hvor rusmisbruk var totalforbudt, var ikke noe for Leary. Med billetter spandert av Broderskapet dro han og fruen videre til Sveits hvor han mottok forskudd for en bok han skulle skrive om rømningen.
Pengene røyk på champagne, narko og en gullfarget Porsche. Han dumpet kona på 37 til fordel for en ny flamme på 26, og levde i sus og rus.
Men det ble slutt på moroa da sveitserne nektet å gi ham permanent oppholdstillatelse. Det virket som Broderskapet nok en gang skulle bli redningen. En kjenning foreslo at Leary kunne dra til
Afghanistan og søke tilflukt hos deres hasjleverandører i landet.
Det viste seg å være en felle - Leary og kjæresten ble arrestert på rullebanen i Kabul ved ankomst.
Men han ga seg ikke. Da flyet hjem til USA mellomlandet i London, ravet han sørpe full inn på Heathrow for å søke om asyl. Britiske immigrasjonsmyndigheter påpekte høflig at Leary var nektet innpass i landet på livstid etter å ha blitt tatt på fersken for å røyke marihuana med John Lennon og Yoko Ono sist han var på besøk. Etter tre år på rømmen var Leary igjen under lås og slå i USA.
Sviket
Da Leary vendte hjem, gikk hippie-tiden allerede mot slutten. Jimi Hendrix, Janis Joplin og Jim Morrison hadde alle dødd av overdoser; militæret hadde skutt og drept fire ubevæpnede studenter under en demonstrasjon på Kent State-universitetet: Blomsterbarnas idealistiske drømmer lå i grus. Men spikeren i kista kom først da selveste Timothy Leary, guruen som hadde inspirert John Lennon-sangen «Come Together» og opptrådt på scenen sammen med The Grateful Dead, dolket bevegelsen i ryggen.
Han var desperat etter å slippe å sone - for en 53-åring artet flere tiår i fengsel seg som en livstidsdom - og tilbød sine tjenester som angiver til påtalemyndigheten.
Han tystet alt hva han var god for om Broderskapet, Weather Underground og andre opposisjonsfigurer innen hippiebevegelsen. Selv om hippier flest nok kunne styre sin begeistring for kriminelle organisasjoner, og hadde enda mindre sans for terrorgrupper, var politiet den ubestridte fienden.
At Leary nå samarbeidet med purken, vakte avsky. Noen forhenværende meningsfeller gikk så langt som å stifte en organisasjon med kun ett formål - å sverte omdømmet hans. Bunnen ble nådd da en pressekonferanse de holdt for å kritisere Learys angiveri, endte i håndgemeng mellom motstandere og støttespillere. Som en gammel hippie uttalte etterpå: «I dag døde 60-tallet.» Datoen var 18. september 1974.
</p> </div>
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.