– For mange dømmes
Et øyeblikks uoppmerksomhet kan være nok. Andre ganger er det ingen vei utenom. Det kan skje alle bilførere.
Plutselig og uforvarende skjer ulykken, med fatal utgang. Sjåføren tiltales og dømmes for uaktsomt drap. Sjåførorganisasjonene mener det skjer for ofte og vil endre rettspraksisen.
Høyesterett har i flere senere dommer på området lagt lista ganske høyt for å dømme sjåfører for uaktsomt drap. Dette gleder leder Jann Arthur Ness i Transportarbeiderforbundet.
- Vi har en del eksempler på sjåfører som er tiltalt og dømt for drap. Heldigvis klarer vi å snu avgjørelsene i mange tilfeller. I mellomtiden har folk mistet jobben og vært uten arbeid i lang tid, sier Ness.
Ingen ønsker å bidra til flere ulykker ved å forsvare det å kjøre for fort eller å kjøre i påvirket tilstand.
Stavanger-advokat Odd Rune Torstrup har hatt mange saker i denne kategorien. Han er Norges Taxiforbunds faste advokat når deres medlemmer involveres i dødsulykker og det reises mistanke/tiltale om uaktsomt drap.
- Standrettpreg
- Terskelen for å bli dømt for uaktsomt drap i trafikken er altfor lav. Selv om bilføreren er så kortvarig uaktsom at han ikke kan dømmes etter straffelovens paragraf 239, kan det skje domfellelse etter veitrafikkloven paragraf 3. Rettspraksis er for streng. Juridisk er det svært problematisk at det er følgen av handlingen, ikke selve handlingen som straffes. Dette får et standrettpreg. Det er skyld - i dette tilfellet uaktsomhet - som skal straffes, ikke følgen, sier Torstrup.
- Begrepet "uaktsomt drap" bør forbeholdes de virkelig grove overtredelsene av veitrafikkloven med dødsfølge. Eksempler er dødsulykker med stor fart, promillekjøring, uvettige forbikjøringer og sending av sms-er under kjøring.
- Det fremstår som urimelig å sette "drapsstempel" på vanlige bilførere som har maksimal uflaks og uforskyldt forårsaker en ulykke, sier Torstrup.
- Skremmende
Drosjenæringen, og leder Viggo Korsnes i Norges Taxiforbund, er på linje med sine kolleger med større kjøretøy.
- Det er skremmende for dem som involveres i slike saker. Det er ille at politiet i saker hvor det er opplagt at sjåføren er uskyldig, likevel tar rutinemessig beslag i førerkortet. Å miste sertifikatet i 14 dager, får store konsekvenser for den enkelte, sier Korsnes.
Departementet har sendt et brev til Politidirektoratet og minnet om at det i hvert enkelt tilfelle skal foretas en konkret vurdering, og at det i tvilstilfeller er grunn til å være tilbakeholdne, særlig når førerkortinnehaveren har særlig behov for førerkortet.
Riksadvokaten har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer endringer i den såkalte Håndhevelsesinstruksen, som gir politiet hjemmel til å beslaglegge førerkortet til sjåfører som er involvert i ulykker.
Denne saken ble første gang publisert 07/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.