Minerydding på Hjerkinn

Fjernstyrer 40-tonns gravere

Her sitter gutta i Gjermundshaug Anlegg AS i en bombesikker container og styrer 40-tonns gravemaskiner og digre dumpere. Med joystick via TV-skjermer.

Denne 40-tonns graveren blir fjernstyrt fra containeren som skimtes på haugen bak.
Denne 40-tonns graveren blir fjernstyrt fra containeren som skimtes på haugen bak. Foto: unknown Harald GRevskott
Sist oppdatert

- Jeg har aldri vært borti noe lignende. Det er litt kult. Det er jo ingen andre som driver med det samme.

Morten Arne Nordbrenden (41) fra Folldal er ikke som andre maskinførere. Han sitter nemlig trygt og lunt inne i en splintsikret container midt oppe på Dovreplatået. Herfra styrer han en 27-tonns dumper - med joystick!

- Vi slipper alt bråket og rist-inga, og det er mye mer sosialt. Vi sitter og prater hele dagen, gliser Inge Brustuen (26) fra Dombås, som også er anleggsmaskinsjåfør hos Gjermundshaug Anlegg AS.

I dag opererer han en 40-tonns gravemaskin ved hjelp av en joy-stick i hver hånd og videoskjermer.

Tredjemann på jobb er lærling Kevin Trøan (19) fra Alvdal, som også fjernstyrer en dumper, altså en diger anleggslastebil.

Rydder skytefelt

Prosjektleder Odd-Erik Martinsen foran en av dumperne.
Prosjektleder Odd-Erik Martinsen foran en av dumperne. Foto: unknown Harald GRevskott

Grunnen til at gutta sitter i en container, og ikke i førerhuset, er at de rydder Forsvarets nedlagte skytefelt på Hjerkinn for miner og blindgjengere - på oppdrag fra Forsvarsbygg.

Det tidligere skytefeltet kan inneholde så kraftige sprengladninger som 1000 punds flybomber og artilleriammunisjon på 155 mm.

- Når det er en sivil aktør som utfører jobben, går vi langt for å komme nær nullrisiko. Slike blindgjengere er så kraftige at vi ikke kan ha førere i maskinene, forklarer Odd-Erik Martinsen.

Han er prosjektleder i Forsvarsbygg, som er ansvarlig for det svært så omfattende prosjektet med å rydde og restaurere hele det tidligere skytefeltet på Hjerkinn.

Prosjektet er tidenes største naturrestaurering i Norge. Arbeidet startet i 2006 og er ikke ferdig før i 2020. Til sist skal det omtrent ikke vises at det har vært et gigantisk militæranlegg i området.

- På de største slettene må vi revegetere helt. Vi har dyrket fram tre tonn frø av gressarten sauesvingel, som vokser her på Dovre, sier Martinsen.

Helst siden 1923 har skytefeltet vært Forsvarets boltringsplass for testing og øving med en rekke våpen. Men i 1999 vedtok Stortinget å legge ned feltet, som i dag ligger helt omringet av naturvernområdene på Dovre-platået.

Selvutviklet teknologi

Slik jobber maskinførerne på Hjerkinn. Alt utstyret er likt som i maskinen de fører, bortsett fra at dumperne styres med joystick i stedet for ratt. Selv gass- og bremsepedal er på plass. Nærmest Morten Arne Nordbrenden, deretter Inge Brustuen og Kevin Trøan.
Slik jobber maskinførerne på Hjerkinn. Alt utstyret er likt som i maskinen de fører, bortsett fra at dumperne styres med joystick i stedet for ratt. Selv gass- og bremsepedal er på plass. Nærmest Morten Arne Nordbrenden, deretter Inge Brustuen og Kevin Trøan. Foto: unknown Harald GRevskott

Forsvarsbygg ønsket et konsept med fjernstyrte maskiner. Dermed sto entreprenøren overfor noen store utfordringer. Fjernstyrte anleggsmaskiner er ikke hverdagskost.

På toppen av denne haugen er containeren med førerne plassert.
På toppen av denne haugen er containeren med førerne plassert. Foto: unknown Harald GRevskott

- Først lette vi etter andre aktører som kunne hjelpe oss med slik teknologi. Men ingen hadde gjort noe slikt før. Dermed måtte vi utvikle alt selv, sier Jan Inge Gjermundshaug, daglig leder i Gjermundshaug Anlegg AS.

Det er forskjellige systemer som styrer skjermbildene og selve maskinene. Problemet med bildeoverføring var at satellittoverføring har en forsinkelse.

- Vi måtte ha bilder i nå-tid. Ett sekunds forsinkelse var ikke bra nok. Da ville vi ha kjørt av veien, forklarer Gjermundshaug.

I andre prosjekter med fjernstyrte maskiner, har man enten kunnet operere med fri sikt eller med kabler for bildeoverføring. Det var ikke mulig her.

- Vi har utviklet et system som sender signaler direkte mellom containeren og maskinen, sier Gjermundshaug, som skryter spesielt av sin verkstedmester Håvard Tronsmoen, som har hatt et overordnet ansvar for prosjektet.

Ras og gasslekkasjer

Styringssystemet for maskiner og hydraulikk er også selvutviklet og fungerer ved hjelp av vanlige radiosignaler.

Via disse skjermene har gutta full kontroll over maskinene. Dumperne har hele ni kameraer påmontert.
Via disse skjermene har gutta full kontroll over maskinene. Dumperne har hele ni kameraer påmontert. Foto: unknown Harald GRevskott

- I tillegg har vi utviklet et GPS-system sammen med ingeniørfirmaet Maritime Robotics. Med det kan vi kjøre på vei i inntil 20 km/t, mens førerne bare overvåker. Men lasting og tipping må gjøres manuelt, forklarer Gjermundshaug, som er stolt av hva firmaet har fått til.

- Mange er nysgjerrige på hvordan vi har klart å løse det. Vi har til og med hatt besøk fra Catepillars hovedkontor i USA, smiler entreprenøren, som tror teknologien vil bli svært nyttig også på andre bruksområder.

- Utstyret kan brukes i andre tilfeller der det ikke kan være fører i maskinen, for eksempel hvis det har gått et ras eller det oppstår farlige gasslekkasjer, sier Gjermundshaug.

Arbeidet på Hjerkinn foregår bare i noen få måneder om sommeren. Resten av året er maskinene i alminnelig bruk.

Tilbake i containeren er en lang arbeidsdag snart over for maskinførerne. De jobber fra 07.00 til 20.30, men har fri deler av torsdag og hele fredag. Ingen av dem kan tenke seg å bytte bort jobben.

- Av og til kan du savne følelsen av å være i en ekte maskin, men jeg jobber gjerne her helt til prosjektet er ferdig, sier Morten.

Inge og Kevin er helt enige.

Les også:

Brødre i blodet

Dødsmarkene i Kaukasus

Solgte skrot for 600 millioner kroner

Den dødelige professoren

Denne saken ble første gang publisert 23/08 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også