Politiaksjonen i Bø:
Da politiet gikk fra sans og samling
Hvordan gikk det til at et lekegevær utløste utrykning med åtte væpnede politifolk i fire biler og et helikopter i lufta, innbringelse på glattcelle og anusundersøkelse?
Bø i Telemark. 9. august 2009. Pent sommervær... en av disse hyggelige ettermiddagene på landet. En liten gutt leker at han er Indiana Jones. Han er ikledd relevant kostyme og bevæpnet med et lekegevær av typen "Texas Ranger", kjøpt for 119 kroner. Det ser definitivt ut som et leketøy: 78 centimeter langt, for det meste tilvirket i brun plast, løpet inkludert.
Snart kveld, klokkeviserne dreier mot 18.00, og moren kommer snart og henter gutten. Han er hjemme hos pappaen sin, Svein Gunnar Mæland, i Livegen 210 - beliggende i et idyllisk boligfelt om lag fem kilometer fra Bø sentrum. Til stede er også Mælands samboer og forlovede Tonje Straume. De venter besøk av hennes foreldre. Det ligger an til kaffe og kaker og hyggelig samvær.
Turid Ofte Gundersen bor i nabohuset, om lag 25 meter unna. Hun er 37 år, politiførstebetjent med 14 års erfaring som politikvinne. Det meste av tiden har hun arbeidet ved lensmannskontoret i Bø. Nå er hun konstituert lensmann ved Nome lensmannskontor.
Hun er sterkt engasjert i en pågående sivil rettstvist med en god venninne på den ene siden og Svein Gunnar Mæland på den andre. Fem dager tidligere har hun i rettsmøte vitnet mot Svein Gunnar Mæland - i favør av sin venninne.
Les også:
Falkeblikk
Naboskapet er ikke som det var. Før var Mæland og tidligere kone omgangsvenner med Gundersen og hennes mann. Begge familiene gikk inn og ut av hverandres hjem. Ren idyll. Men det var før. Vennskapet er borte. Det har skjedd ubehagelige ting. Anmeldelser og uløste feider har ødelagt det gamle vennskapet.
Angjeldende augustkveld kommer Gundersen kjørende hjem fra jobb litt over 18.00. Ifølge Svein Gunnar Mæland står sønnen hans - bestykket med lekegeværet - ved oppkjørselen og vinker til politinaboen som kjører forbi.
Klokken 18.12 ankommer moren til "Indiana Jones". Han og søster'n drar av sted med mor i hennes bil.
Svein Gunnar Mæland og samboer Tonje er alene. Sistnevnte tar seg en tur på utsiden av huset og rydder opp litt... plukker opp Indiana Jones-utstyret, deriblant leke-geværet. Hun går opp på terrassen, som vender mot Gundersens eiendom, og setter geværet opp mot utesofaen.
To-tre minutter senere høres en bil i oppkjørselen.
Svein Gunnar Mæland:
- Jeg reiser meg fra sofaen, stumper en sigarett og ser Tonjes foreldre, Aud og Torfinn Straume, gå ut av bilen. Jeg får en innskytelse, tar tak i lekebørsa, går bort til enden av verandaen og legger geværet flatt mot rekkverket. Jeg tuller litt med dem og sier noe sånt som: "Å, det er dikkan... ja greit, dikkan får komme opp på kaffe." Jeg holder i det geværet høyst ett minutt, så legger jeg det fra meg. Jeg sprader ikke omkring på terrassen. Ikke et øyeblikk sikter jeg med geværet i noen retning. Og jeg vender aldri blikket opp mot eiendommen til Turid Ofte Gundersen.
Absurd teater
Ser ikke den erfarne politikvinnen forskjell på et lekegevær og ei ordentlig børse? Hun oppfatter det angivelig slik at Mæland har marsjert fram og tilbake som en soldat - med et våpen.
Hun opplever dette svært truende. Kanskje forestiller hun seg at Svein Gunnar Mæland hvilken tid som helst kan ta seg over til hennes hus og gjennomføre en hyperbestialsk skytemassakre, for dernest kanskje henrette sine svigerforeldre, sin egen samboer og til slutt blåse egen hjernemasse langt opp i den milde sommerluften.
Men det foreligger ingen dokumentasjon på at Svein Gunnar Mæland er psykisk ustabil. Tvert imot: Alt tyder på at Mæland har det svært bra.
Han lever et godt og stabilt liv - og har en god kjæreste. Noen grunn til å ødelegge alt ved å gå amok med et skytevåpen og meie folk ned? Neppe.
Og om man frykter for sitt liv og ens families, er det da ikke naturlig å tenke på flukt, komme seg vekk? Ta bilen og kjøre? Eller forlate huset til fots?
Gundersen ringer i stedet politiets operasjonssentral i Skien og forteller at naboen hennes - Svein Gunnar Mæland - marsjerer fram og tilbake på terrassen med et våpen og fremstår som truende og livsfarlig.
Idet hun ringer til Skien, igangsetter hun en kjede av hendelser som sammenlagt og oppsummert gir en historie så absurd og ubegripelig at om den var avsnitt i et romanutkast, ville den blitt strøket og rubrisert som latterlig usannsynlig.
Noen snakker...
Kvelden er ennå ung og vakker, men det er ikke så gøy på landet lenger. Det vil Svein Gunnar Mæland snart merke. Resten av denne historien er grim, men ikke uten komiske islett.
Turid Ofte Gundersen er usikker på om hva slags geværtype det er tale om; en lekevariant, eller et ekte våpen. Dette har hun også formidlet til operasjonssentralen.
Vi er på landet og "alle kjenner alle", og mange snakker med mange. De personlige relasjonene i denne historien, gjeldende både politifolk og sivile, er litt av en suppe. Mange er på fornavn, også uvenner imellom.
Gundersen ringer Svein Gunnar Mælands far, Gunnar, og spør om han kjenner til at sønnen har et våpen.
- Hun ringte meg to ganger og forklarte at Svein Gunnar var truende. Hun spurte om han hadde et våpen. Jeg var lei av hele tvistesaken og henne. Jeg sa at hun måtte finne ut av dette på egen hånd. Hun la på. Det gjorde hun begge gangene, sier Gunnar Mæland.
I nødssituasjoner kan det være hensiktsmessig å ringe nærmeste representant for ordensmakten og be om øyeblikkelig hjelp. Henry Bråthen var lensmann i Bø på den tiden:
- Jeg ble ikke orientert om saken. Jeg fikk saken i fanget dagen etter. Var jeg blitt satt inn i saken den søndagskvelden, kunne jeg dratt opp til Svein Gunnar og avverget hele greia.
Til Dagbladet 27. september i år uttalte Bråthen om hele politiaksjonen: "Det hele var amatørmessig, og jeg har ikke opplevd noe tilsvarende i mine 40 år i politiet."
Tilbake til kvelden 9. august 2009: Ofte Gundersen er ofte i telefonen, og man kan undres på om hun er politikvinne i operativ tjeneste, eller privatperson. Som tidligere antydet, kan kommunikasjonslinjene på landet være underlige:
For å få vite om Svein Gunnar besitter lekebørse, eller ordentlig børse, ringer hun til Svein Gunnar Mælands bror og svigerinne. Men hun ringer ikke lensmann Bråthen og spør om han vet noe om Mæland har et våpen.
Ni dager tidligere - 31. juli - ble det foretatt ransaking hjemme hos Svein Gunnar Mæland, etter begjæring fra advokaten til Svein Gunnar Mælands ekskone. Hun mente at eksmannen hadde ei hagle i huset.
Lensmannen foretok ransakingen, men fant ingen hagle. Hagla var overtatt av far Gunnar Mæland:
- Den hadde jeg overtatt over et år i forveien. Jeg leverte den til lensmannen 3. august, registrerte den og fikk den tilbake en uke senere.
Av Riksadvokatens gjennomgang av saken fremkommer at én person både før og etter ransakingen involverte seg i en grad som tyder på samrøre av roller.
Lensmann Bråthen:
- Straks etter ransakingen 31. juli ringte et medlem av familien til Ofte Gundersen og spurte om det var funnet våpen. Jeg svarte nei.
Væpnet til tannemaljen
Svein Gunnar Mæland, hans samboer Tonje og hennes foreldre Aud og Torfinn Straume sitter på terrassen og hygger seg. De aner kun fred og ingen fare. Etter hvert beslutter de å dra bort til Svein Gunnars foreldre, som bor noen minutters gange unna.
Tonje går først. Hun går forbi Gundersens eiendom og ser at politiførstebetjenten går omkring
på plenen sin og snakker i en telefon. Aud kjører bil til Svein Gunnars foreldre. Svein Gunnar og Torfinn venter litt, de hengir seg til studier av belegningsstein lagt helgen før.
- Jeg så også Turid Ofte Gundersen gå omkring på gresset sitt, hun kan ikke ha vært veldig redd, sier Svein Gunnar Mæland.
Så går han og Torfinn også av sted, til Svein Gunnars foreldre, Snefrid og Gunnar Mæland. Nå er det seks voksne mennesker i samme hus. Lekegeværet ligger på spisebordet hos Svein Gunnar Mæland - et par hundre meter borte.
Klokken er om lag 20.15. Mor Mæland setter på kaffen. Plutselig roper hun: "Nei, Gunnar... nå æ det fullt a politi rundt huset".
Gunnar Mæland rykker ut, han er fly forbanna og spør politiet hva dette skal bety. Svein Gunnar kommer også ut, men han går ikke langt før han brutalt blir lagt i bakken av to menn. Han blir lagt i jern og forholder seg helt rolig.
Faren er ikke like rolig. Innsatsleder griper fatt i ham.
- Jeg fikk beskjed om å holde kjeft, ellers kunne jeg også bli anholdt, sier Gunnar Mæland.
Åtte polititjenestemenn er involvert, alle bevæpnet - med maskinpistol og pistoler. De er ankommet i fire biler.
Olav Tjønnemark var på besøk hos datter'n sin, naboen til Mæland. Han er utenfor datterens hus, skal til å sette seg i bilen og kjøre hjem. Han blir vitne:
- Detta var jo politvald, detta. Heilt på jordet. Svein Gunnar farleg liksom... hmmm. Eg blei nekta å køyre ut. Ein spirrevipp gjekk rundt og vifta med ein pistol i handa. Han virka ikkje heilt skikka til jobben, tykkjer eg.
Svein Gunnar Mæland:
- En av betjentene sto på utsiden av bilen jeg satt i, han løsnet magasinet på maskinpistolen sin og viste fram to rader med skudd. Han ville vel tøffe seg.
Tonje Straume:
- Jeg så at Turid Gundersen sto oppe ved huset sitt og betraktet det hele. Jeg ga husnøklene våre til en av politimennene og ba dem dra hjem til oss. Lekegeværet ligger på spisebordet, sa jeg.
Du slette tid
To politimenn kjører straks opp til Svein Gunnar Mælands adresse. Tonje Straume og faren kjører etter, for å sjekke at "politiet ikke river ned huset". Svein Gunnar Mæland er anbrakt i en av politiets biler. Han er påsatt håndjern og blir kjørt ned til Folkestad skole, noen minutters kjøring.
Polititjenestemennene på Tonjes og Svein Gunnars adresse finner lekegeværet straks. Det blir beslaglagt.
Torfinn Straume: - Jeg sto utenfor huset og snakket med en av betjentene. Jeg sa at nå kunne vel aksjonen blåses av, ettersom lekegeværet var funnet. Betjenten lovet å ta det opp med innsatslederen, som var på stedet. Betjenten holdt ord, men jeg hørte innsatslederen svare at han hadde fått instruks om at aksjonen skulle gjennomføres. Han sto og pratet med Turid Ofte Gundersen.
Altså: Politiet har funnet det som skal ha skaket opp Gundersen. Det er klart for alle at det dreier seg om et lekegevær. Ikke desto mindre velger politiet å fortsette galskapen.
Bilen inneholdende Svein Gunnar Mæland står stille ved Folkestad skole. Mæland anslår at oppholdet ved skolen varte en drøy halvtime. Lekegeværet er funnet. Mæland bør løslates. Det skjer ikke. Han blir kjørt til Skien. Han har håndjern på.
Anusinteresse
Svein G. Mæland blir innregistrert ved politistasjonen i Skien klokken 22.20.
- Jeg har håndjern på. Blir først lenket til en stang. Så er det ransaking. Etterpå blir jeg kommandert til å ta av meg alle klærne. Splitter naken. Jeg blir beordret til å sette meg på huk. En politibetjent med plasthanske sjekker meg i rumpesprekken. Jeg blir innsatt på celle 4.
Etter halvannen time på celle blir han avhørt like lenge. 02.00 blir Mæland løslatt.
Kjell Ove Ljosåk, jourhavende jurist på hjemmevakt:
- Jeg beordret løslatelse. Fengslingsvilkårene var ikke til stede.
- Er det sant at Turid Ofte Gundersen ringte deg midt på natta?
- Ja, hun ringte og spurte hvorfor Mæland skulle løslates.
Svein Gunnar Mæland blir hentet av far og svigerfar. Sammen kjører de hjem til Bø.
Det er natta på landet.
96 PROSENT
11. august 2009 innga advokat Ole-Martin Meland på vegne av Gunnar Mæland m/flere anmeldelse mot politiførstebetjent Turid Ofte Gundersen (straffelovens paragraf 325, 168, 247 og 390a) og innsatsleder (str.l.§ 325 )
for deres befatning i væpnet politiaksjon mot ham 9. august 2009.
Saken ble oversendt Spesialenheten for politisaker (tidl. SEFO) 13. august 2009. 5. april 2010 henlegger Spesialenheten saken og begrunner det med "intet straffbart påvist". Ikke så overraskende: I 2010 henla Spesialenheten 96,4 prosent av anmeldte saker.
(Str.lovens § 325: Grov uforstand i tjeneste. Str.lovens § 168: Falsk anklage.
Str.lovens § 247: Ærekrenkelser. Str.lovens § 390a: Skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd)
VURDERER ANMELDELSE
I avisen Varden 25. oktober 2011 hevder Turid Ofte Gundersen:
"Via støtte- og kriseapparatet har eg fått vite at han (Svein Gunnar Mæland, journ. anm.) har vore til fare for seg sjølv og andre."
Mælands advokat Ole-Martin Meland reagerer sterkt på uttalelsen og sier
til Vi Menn at han vurderer anmeldelse.
Asgeir Sele var leder av Lokalt Kriseteam i Bø i aktuelle tidsrom og sier til
Vi Menn:
- Vi jobber ikke med diagnoser, og vi gir ikke ut diagnoser.
POLITIVOLD
Ole-Martin Meland er Svein Gunnar Mælands advokat (ikke slektskap):
- Jeg mener at politiførstebetjentens grad av engasjement i den sivile rettstvisten, ransakingen 31. juli og i politiaksjonen 9. august sett i sammenheng ikke er i tråd med en privatpersons.
- Politivolden, eller politiets overgrep, starter i det øyeblikket de finner leke-
geværet, min klient blir bragt i håndjern til arrest i Skien.
- Førstebetjentens oppfatninger av Mælands psyke er udokumenterbare og gale.
- Lydloggen knyttet til aksjonen ble etter min oppfatning slettet før tiden.
RIKSADVOKATEN KRITISK
Innklaging til Riksadvokatembedet endret ikke Spesialenhetens avgjørelse. Men Riksadvokaten har kritiske bemerkninger til aksjonen og bakgrunnen for den.
Riksadvokaten er kritisk til Turid Ofte Gundersen og hennes rolle i forbindelse med ransaking i Svein Gunnar Mælands hjem 31. august 2009. Riksadvokaten stiller også spørsmål ved hennes rolle under politaksjonen (privat/i tjeneste), han mener hun fikk en for aktiv rolle.
Riksadvokaten mener at sakens dokumenter etterlater inntrykk av manglende totaloversikt over situasjonen. Han skriver også at beslutningen om videre pågripelse (kjøring til Skien og innbringelse i arrest, journ. bemerk.) ble truffet på "sviktende rettslig grunnlag."
Les også:
De provoserende bergflaggene i Valdres
Stjeler alt kobber de kommer over
10 oppfinnelser som aldri tok av
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.