Reisen oppleves nærmest som en gammel James Bond-film. Vi suser av gårde over tundraen, bildekkene slår mot småstein. Sammen med meg i SUV-en sitter Andrej og Nikolaj, to diskré russere.

Etternavnene har de lagt igjen hjemme i Jakutsk, hovedstaden i den russiske republikken Jakutia som ligger nesten 1700 kilometer bak oss.

I tre døgn til ende har vi - det vil si en kolonne på to biler - kjørt langs den samme grusveien - eller hjulsporene - over tundraen. Enkelte steder har det vært tørt og støvete, andre steder skittent og leirete.

Men hele tiden har vi følt det nordlige Sibirs enorme ensomhet på kroppen. Vi er på vei mot et mål som ikke har noe nøyaktig navn eller beskrivelse. Men vi har det travelt. Vi er nemlig ventet.

Det dreier seg om dyrebare skatter som kan gi store gevinster sett med lokale øyne. Stopper vi noe sted, må vi ha en god grunn til det.

- Stopp! roper likevel Nikolaj plutselig.

Han plukker geværet opp fra golvet. Andrej tråkker forsiktig på bremsene sånn at ikke sjåføren i bilen bak skal krasje i oss. Nikolaj hopper ut av bilen, sikter, skyter og løper mot et lite tjern ikke langt fra bilen.

Snart kommer han triumferende tilbake med to ender han har skutt. Så er det full fart igjen. I mil etter mil etter mil. Støttannjegerne vi har avtalt å møte, er på vei å Kolyma, en av mange tilsynelatende endeløse elver som krysser Sibir fra sør mot nord, gjennom skoger og over tundra i retning ishavet.

Les også:

Ekspert på rumper

Fjernstyrer 40-tonns gravere

=

Søk etter mammutgravplasser fører ofte til lange utmarsjer gjennom tundraens skoger.

Skattejakten

Skatten vi er ute etter er ikke gull, men elfenben, ikke elfenben fra levende elefanters støttenner, ingen elefant ville overlevd lenge i dette kuldehelvetet. Her varer vinteren i ni måneder og landsbyen Oimjakon i disse traktene regnes som verdens kaldest bebodde sted.

Nylig våknet folk til 71,2 minusgrader der. At det finnes elfenben å grave etter her, skyldes den ekstreme kulden. Permafrosten i bakken har i tusener av år fungert som et naturlig kjøleskap for langhårede mammuter, eller fortidselefanter.

De siste mammutene som levde nord i Sibir, døde ut for cirka 4000 år siden og endte opp nedfrosset under et tykt lag med permafrost. Enkelte steder i det ellers så kalde området åpner global oppvarming noen av dørene ned til det underjordiske kjøleskapet og rester etter mammutene dukker opp nær overflaten.

Det er først og fremst to yrkesgrupper som er spesielt interessert i elfenben fra oldtiden: Genforskere og smykkefabrikanter. Førstnevnte kategori drømmer om at elefanten fra istiden en dag kan gjenoppstå, sistnevnte kategori vil gjøre gode penger.

Etter at det i 1989 ble vedtatt et globalt forbud mot kjøp og salg av elfenben, har prisene på oldtidselfenben fra tundraen økt kraftig. Og Nikolaj har en fot i begge leirer. Han forsyner både forskerne og smykkeprodusentene med elfenben.

=

Det er nesten litt komisk, men en fordums elefantstøttann er blitt omskapt til pynteelefant.

Utlendinger ingen adgang

En ettermiddag kommer den lille kolonnen fram til det avtalte møtestedet ved en liten havn. To rustne kraner ruver over det gulbrune elvevannet.

Nikolaj speider nedover Kolyma så langt øyet rekker. Men hvor punktlig kan vel noen holde en avtale på et så avsides sted? De to elfenbenjegerne hans, Valerij og Sergej, startet ved elvemunningen, et sted hvor utlendinger ikke har adgang.

De har vært der og gravd etter elfenben i fire uker. Nikolaj forteller at de leter ikke bare med øynene, de lukter seg fram også. Der det er støttenner ligger det ofte også kadavre som tiner fordi permafrosten har sluppet taket.

Når avtaletidspunktet for overlevering av elfenben nærmer seg, pakker skattejegerne byttet i en motorbåt og kjører den 600 kilometer lange turen mot strømmen opp til møtepunktet hvor Nikolaj og Andrej nå venter.

Under normale omstendigheter tar båtturen cirka to og et halvt døgn. Tidspunktet for møtet ble avtalt en måned tidligere. Faste rutiner er viktige, for her er verken telefonlinjer eller Internett.

Med andre ord, det finnes ingen måter å kommunisere på. Om båten med elfenbenjegerne Valerij og Sergej får motorstopp, eller kantrer, an det bli lenge å vente i det uvisse for mellommennene Nikolaj og Andrej.

Til tross for at leting etter oldtidselfenben med tanke på salg ikke er ulovlig, føles det ikke helt greit å vente i det uvisse på to lykkejegere som kommer fra et sted der ingen utlendinger har adgang.

Geskjeften er heller ikke ny. Allerede på 1800-tallet kjøpte arabere fossile støttenner fra Jakutia. Den som snublet over en mammutgravplass, kunne se en lys fremtid i møte.

=

Kolyma flyter kronglete gjennom det ubebodde Sibir. Flere steder langs elven ligger fossiler etter fordums dyr begravd under permafrosten.

=

En stor grop i bakken i Batagaj er blitt et skattekammer for elfenbenjegerne. Støttannen på skulderen til jegeren på bildet anslås til cirka 25 000 euro, over 200 000 kroner.

Fem priskategorier

En dag forsinket dukker en tungt lastet motorbåt med to rufsete karer om bord opp nede i elven. Nikolaj speider til han kjenner dem igjen. Det viser seg å være elfenbenjegerne hans, Valerij og Sergej.

Så snart de legger til kai går en flaske vodka på rundgang. Men det spilles ikke med tiden. Skulle mot formodning en væpnet politipatrulje dukke opp, kunne politifolkene finne på å kreve at de var medeiere. Til sammen lemper de to jegerne rundt 250 kilo elfenben på land.

Den største støttannen i båten er på over 70 kilo. Men eksperten Nikolaj forteller at den dessverre ikke er av veldig god kvalitet. Elfenben fra oldtiden deles nemlig inn i fem priskategorier, alt etter hvor godt de har overlevd tidens tann.

Leverandørene får 400 euro, cirka 3500 kroner per kilo for topp kvalitet og helt ned i 12 euro, rundt 100 kroner for laveste kategori. Den største og tyngste tannen er ikke bra nok til å bli med videre. Den blir derfor liggende igjen ved havnen.

=

Det er et stort sprang fra råvarene slik de blir levert på elvebredden i villmarken til de er danderte smykker og pyntegjenstander på utstilling i storbyenes butikker.

Kina største marked

De aller beste støttennene havner hos smykkefabrikanter i Arkhangelsk i det nordlige Russland og til slutt hos de tiltenkte kundene: Russlands nyrike mangemillionærer. Resten er øremerket for eksport. Først og fremst til Kina. Det er der etterspørselen er størst.

Og der er det best priser å få. Hong Kong er eksportmottak nummer én for mellommenn som Nikolaj og Andrej. De sender ubehandlet elfenben til Hong Kong som blir sendt videre til innlandet til foredling, for så å komme tilbake til smykkebutikkene i Hong Kong ferdig for salg.

Men folk i Jakutsk forteller også at kinesiske forretningsfolk fra fastlandet oftere og oftere kjører over grensen til Sibir, forbi elfenbenlagrene og rett til jegerne for å unngå fordyrende mellommenn som Nikolaj og Andrej.

Det er ingen tegn til at Sibir vil gå tom for oldtidsstøttenner med det første. Paleontologisk Institutt i Moskva anslår at permafrosten i Sibir skjuler uvurderlige mengder fortidsdyr, deriblant millioner av mammuter.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!