Fotballbanene er humpete og støvete, små og trange, fulle av sand, steiner, jord og søppel. Det spiller ingen rolle. Alle steder er bra nok, alle steder duger.

Målstengene lages av stokker og steiner. Noen føtter er bare. Andre har på seg sandaler.

Likevel jager barn over hele kontinentet de merkeligste fotballer med iver og dyktighet. Det handler ikke om poeng og pokaler, ikke om ære og penger.

Det handler rett og slett om fotballglede. Har verdens vakreste spill noen gang vært vakrere? Ikke hvis du spør Jessica Hilltout, en fotograf fra Belgia.

Da verdensmesterskapet gikk av stabelen i Sør-Afrika i 2010, bestemte hun seg for å vise hvordan fotballen på det afrikanske kontinentet så ut langt unna VM-kampenes rampelys.

Lang historie

Hun reiste gjennom ti land i løpet av sju måneder og opplevde en grasrotfotball der lidenskap beseiret fattigdom og en ball kunne bringe lykke til en hel landsby.

På en strekning fra Sør-Afrika til Elfenbenskysten stoppet hun på 30 forskjellige steder for å fange fotballaktivitet med kameralinsen.

For å få best mulig kontakt med fotoobjektene, hadde hun alltid en splitter ny fotball med i bagasjerommet. Afrika har en lang fotballhistorie.

I 1862, året før spillets internasjonale regelverk ble vedtatt i London, ble det spilt kamper i Cape Town og Port Elisabeth. Europeiske koloniherrer hadde ballen med seg i bagasjen.

Spillet ble spredt videre via soldater, handelsmenn og misjonærer. Lokalbefolkningen var ikke sen om å kaste seg med i leken, og afrikanerne utviklet raskt en egenartet måte å spille fotball på, tilpasset deres fysikk og rytmefølelse.

- Det har vært mange konflikter og mange konfrontasjoner mellom vestlig og afrikansk kultur. Men ett sted har de funnet hverandre. Det er på fotballbanen, sier fotballhistorikeren David Goldblatt.

Ikke så nøye med materialene. Et mål kan lages av både stokker og steiner. © Jessica Hilltout/INA

Isaac lagde denne ballen før han gikk på skolen. © Jessica Hilltout/INA

I alle europeiske ligaer

I løpet av de siste 100 årene har mye forandret seg i afrikansk fotball. Etter hvert som landene ble selvstendige, meldte de seg inn i FIFA og kunne kvalifisere seg for VM-sluttspill.

Landene nord for Sahara dominerte den afrikanske fotballen til å begynne med, etter hvert har de andre kommet etter. Så sent som i 1974 ble Zaire latterliggjort i VM sluttspillet i Vest-Tyskland, i dag er det ingen som tar lett på en afrikansk motstander.

Det store gjennombruddet kom i Italia i 1990, da Kamerun nådde kvartfinalen med den forbløffende Roger Milla i spissen.

I dag finnes det tusenvis av afrikanske fotballakademier, som rekrutterer unge spillere fra hele kontinentet og utvikler storspillere på løpende bånd.

Det er afrikanske spillere i alle de store ligaene i Europa. Likevel er det bare et fåtall som lykkes.

De fleste nøyer seg med å glede seg over fotballen der de er. De finner alltid et sted å spille.

Og om de ikke har noen ball, lager de den selv.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!