=

Ranerne på Skedsmo har lagt en av vekterne i bakken og binder ham Men vekteren var selv med på opplegget Han ble nylig dømt til tre og et halvt års fengsel.

Tunge porter åpnes og lukkes med skvik og smell i det ruvende kontorbygget i Lørenfaret 3. Nok en verditransport er på plass i kjelleren.

Nye millioner skal håndteres i storbanken DnBs hemmelige tellesentral. Ikke engang politiet i Oslo aner hva som skjuler seg bak adressen.

Men lenger nede på parkeringsplassen utenfor nr. 68 sitter fire menn i to biler og priser romjulas stummende mørke.

Nå på tampen av 1999 er de på forbrytertokt - og kjenner høybyggets hemmeligheter, rutiner og sikringstiltak. Sekundviseren runder 20.30.

Action!

En Chevrolet Suburban akselererer opp en skråning, braser over gressplenen, gjennom en hekk og to metallporter og inn i garasjeanlegget med et voldsomt brak. Den andre bilen parkerer på utsiden av Lørenfaret.

Inne i bygget fortsetter den amerikanske muskelbilen sin rambukkferd inn i Securitas-bilen. De to vekterne, en mann og en kvinne, har begynt av- og pålessingen av kontanter. De blir fullstendig overrumplet. En maskinpistol spyr ut noen kuler. Helvete er løs.

De tre ranerne i mørke kjeledresser og helhjelmer jobber lynraskt, og i løpet av minutter forsvinner de sporløst i den ventende fluktbilen.

Tilbake står to sjokkskadde vektere og en stjålet Chevrolet med falske skilter. Forsvunnet for godt er også 30 millioner kroner. Norgeshistoriens til da desidert største og proffeste ran er et sviende faktum. Null spor. Null siktede.

Klare indikasjoner på at det er en innsidejobb, men ikke holdbare bevis. Politiet står igjen med en sirkel av et organisert kriminelt miljø. Men uten tekniske bevis og ingen tysting i miljøet, er man like langt.

17. januar 2000, tre dager etter et mislykket angrep på samme tellesentral (her tok volden overhånd - ranerne sparket og slo vekteren så hardt at han ikke greide å åpne safen), aksjonerer politiet mot en restaurant i småbyen Ski i Follo.

I innehaverens safe blir det funnet en koffert med tre millioner kroner. Penger fra tellesentralen? Igjen skorter det på bevis. Men mannen, som har gode forbindelser til det notorisk kriminelle Tveita-miljøet, blir dømt for heleri.

Les også:

Nytt utstyr til norske soldater

Roald Amundsens polarskute "Maud" skal hjem

=

Raidet mot bankboks hvelvet på Bryn var uhyggelig proft gjennomført Sparebanken NOR i Grensen i Oslo fikk nattebesøk. Mens Securitas vekterne var inne i banken for å tømme nattsafen knuste ranerne vinduet. En av skurkene gikk inn og forsynte seg. Utbyttet var minimalt.

Helbom av «Mesterhjernen»

År 2000 fortsetter å bli hektisk for ransetterforskere. 14. august slår lynet ned for tredje gang på nøyaktig samme sted.

Fire gjerningsmenn svinger opp foran hovedinngangen til DnB-bygningen i Lørenfaret med en svart Volvo S80 T6. Den råflotte og sjeldne bilen, som de stjal for fire uker siden, er utstyrt med et blålys på taket.

Ranerne er kledd i mørke kjeledresser, påsatt politimerker og finlandshetter. Med maskinpistol og pistol truer de en vekter til å bli med dem opp til det aller helligste: Tellesentralen i sjette etasje.

Ranerne får fylt opp to hockeybager med penger, kjører samme vei som de kom inn - gjennom en bom som de på forhånd har bøyd opp. Bare et lite stykke unna hopper gjengen over i en ny fluktbil, en Audi A6.

Et kriminelt mesterstykke av et ran. Uten tvil med hjelp av innsideinformasjon. Utbytte: Rundt 20 millioner kroner.

Da banksjefen åpner Gjensidige Nor-filialen på Bryn i Oslo mandag 1. oktober 2001, får han sitt livs sjokk. Lokalet bærer tydelig preg av innbrudd, og da han åpner døren inn til hvelvet, forstår han at det umulige har skjedd.

Hvelvet står under vann, 658 bankbokser er plyndret for penger. Mellom 20 og 30 millioner kroner borte.

For første gang har noen klart å bryte seg inn i et bokshvelv i Norge. Og det med mer fantasi enn Olsenbanden og B-gjengen til sammen.

Skurkene har klatret gjennom vinduet, boret hull i det 70 cm tjukke betonggulvet med svært grovt, avansert og sjeldent utstyr. Og de har ikke vært redde for bankens «vanntette»alarmsystem.

På forhånd har de manipulert telenettet i området, slik at alarmen ikke virket som den skulle.

David Toska skulle få klistret merkelappen «Mesterhjernen» på seg etter dette spektakulære stuntet, et klengenavn som ga ham høy status i det kriminelle miljøet.

Tyvene påsto at det var detaljopplysninger fra en Securitas-vekter som hjalp banden med å gjennomføre innbruddet. Men den samme vekteren samarbeidet i forkant med politiet - likevel ble ikke tilslaget avverget.

Da saken omsider havnet i retten, ble en medsammensvoren dømt for å ha skaffet boreutstyret. Toska fikk, på bakgrunn av tilståelser i andre ran, påtaleunnlatelse idet straffereaksjonen uansett ikke kunne bli mer enn 20 år.

Men erstatningskravet kom han seg ikke unna. Men 5. april 2004 bommet «Mesterhjernen» fullstendig på vurderingen av sikkerheten rundt Norsk Kontantservice (Nokas) i Stavanger.

Ute i gatene kom det til skyting mellom politi og ranere, og en politimann ble skutt og drept. Ransteamet på 11 mann kom seg likevel unna med 57,4 millioner kroner.

=

David Toska under åstedsbefaringen der han pekte ut vinduet ranerne måtte skyte seg gjennom.

=

Under det tredje raidet mot DnB på Løren brukte ranerne en Volvo med blålys og uniformer påsatt politimerker.

Tapt for samfunnet

I løpet av et snaut tiår var 200 millioner kroner ranet og tryllet bort fra overflaten. Bare 10-12 millioner ble beslaglagt. Altså sitter noen igjen med veldig mye penger. Hvor er de?

En av dem som har jobbet tungt med akkurat det spørsmålet, er politioverbetjent Rune Sivertsen i seksjonen organisert kriminalitet. Han kom til Ransavsnittet få dager før det store ranet i Lørenfaret, og fikk raskt klengenavnet «Rune Ran».

Nokassaken, Munch-saken og et par andre ran, hadde politiet faktisk klart å knuse ransmiljøet i Norge, og Oslo-politiet inngikk da et samarbeid med Rogaland om å gå etter pengene.

Vi havnet på Vålstua på Åsta.

Vår analyse var at miljøet rundt Vålstua hadde med Toskas hjelpere og penger å gjøre, og at deler av Nokas-utbyttet ble brukt til opprettelse av det som viste seg å være en hasjplantasje.

Det fikk vi imidlertid ikke bevist, og var like langt unna de forsvunne pengene. Men de fire mennene ble dømt for alvorlige narkotikaforbrytelser, forteller Sivertsen, som i dag har hovedfokus på menneskehandel.

Men han er fortsatt en rådgivende ressurs på vinningskriminalitet. Ranseksperten tror ikke det er mye kontanter igjen i omløp. Pengene er gått til å opprette bilfirmaer og restauranter, sprøytet inn i narkotikahandel, mye er hvitvasket gjennom fiktive arbeidsforhold.

For - som Sivertsen påpeker - selv om ransmiljøet har levd som konger, kan man likevel ikke bruke opp sånne summer.

Kanskje eksisterer det noen reservepotter, men politiet tror ikke på nedgravde depoter. Pengene forvaltes i det daglige.

- Men noen må jo forvalte disse pengene, sitte og trekke i trådene. Vi regner altså med at noen av pengene er blitt hvite, og da blir det umulig for politiet å bevise at de stammer fra ran. Og da er de tapt for samfunnet, sier han.

=

Enerett på store ran

Men hvordan klarer ranerne å gjemme/skjule titalls millioner?

- De er gode på å planlegge «pengeflukten». Det er en stor oppgave, egentlig. Mange hjelpere er dessuten kjøpt og betalt godt underveis, og derfor holdes det også kjeft. Politiet må få tatt kjeltringene for noe kriminelt, for da kan vi gå etter verdiene de sitter på. Men de fysiske pengene er borte. En annen side ved store ran er innsideinformasjon.

- Vi mener at alle store ran er hjulpet av innsideinformasjon. Man kan ikke gjøre sånne stunt uten hjelp.Politiet tar det for gitt at det fortsatt sitter «innsidere» omkring. Det som ansatte vet, vet som regel disse kjeltringene også. De er kjempegode på etterretning. Beløpene i seg sjøl vitner om alt annet enn flaks. Ifølge Sivertsen var det mange i det organiserte ransmiljøet som kjente hverandre og samarbeidet.

Ingen gudfar på toppen, men noen lederskikkelser - igangsettere av godt planlagte og spektakulære ran.

- Min tanke, sier han, - er at Nokas-gjengen og noen få andre hadde enerett på store ran i Norge. De øvrige som har prøvd seg, er også tatt» Politiet er veldig gode når man spisser kompetansen og har ressurser, mener Sivertsen, men i det daglige detektivarbeidet kan det skorte litt.

- Vi er ikke like gode til å følge pengesporene. Det er jo ikke hyggelig å tenke på at alle disse ranspengene er borte...

=

Nokas-ranerne i full sving med å grafse til seg penger inne i lokalene Overvåkingsvideoen fulgte hver bevegelse av Norges historiens største ran

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!