Jungelens lyder blir kraftig overdøvet av elvens brøl. Massive Huallaga elven renner gjennom Amazonas og er visstnok fylt av fisk... særlig på denne tiden av året.

- Når elva er lav, to-tre måneder før regntiden, bugner det av fisk her, forteller Alacio Bermeo (26) før han barbeint balanserer på sleipe steiner og ut på en liten klippe i de voldsomme strykene.

Her hiver han ut nettet sitt. Garnet blir svelget av vannmassene. Sekunder senere begynner han å dra det inn.

- Det er her det kan gå galt, roper medfisker Victor (45) gjennom støyen, og forklarer hvor lett det er å skli ut i elva når du trekker inn garnet.

- Og gjør du det, så er det nok det siste du gjør, hevder han og forteller at det er mye tryggere hvis du har en hjelper.

- En til som drar garnet, undrer jeg?

- Nei, en som dukker ned i vannet og passer på at garnet ikke setter seg fast, presiserer Victor før han stuper ut i de frådende vannmassene... og blir borte.

Men Victor er ikke førstereis i dette gamet. Like etter på kommer han hostende og harkende til overflaten sammen med garnet. Alacio trekker garn og kamerat opp på steinen han står.

- Bare småfisk, roper de til hverandre gjennom brølet fra vannmassene... vi prøver igjen.

Og slik holder de på hver dag og i nesten tre måneder.

Les også:

Bakken var i veien

"Skyggen" som styrer Cosa Nostra

De kalte fisken for jungelmalle... og sa den kan bli hele tre meter lang. Jeg synes nå den var stor nok.

Krever liv

Rundt meg er det kanskje 200 mennesker, og det er fisk som har trukket dem hit.

De fleste har bygget seg små, provisoriske «hjem» av plast og tømmer, hvor de bor med hele familien, eller mutters alene, så lenge elven har fisk å by på.

- Selv om Huallagaelven er hele 1138 kilometer lang, er det hovedsakelig her ved Chumia den store fisken står, påpeker Alacio og forteller at han har vært her hvert eneste år siden han var ti år gammel.

- Og det samme har min far, bestefar og oldefar, forteller han. Jeg rusler langs bredden og ser hvordan drevne fiskere slåss mot de sterke vannmassene.

De fleste fisker i par, som Alacio og Victor. Men noen fisker alene. De kaster ut garnet... og dukker selv etter.

- Dette må da være farlig, spør jeg en av de eldre karene.

- Elven er veldig sjenerøs, men det er klart den også krever sitt, opplyser Federlof Manchai (64).

Han har vært her hver eneste sesong i 50 år, og forteller meg at for bare to uker siden ble en ung mann slukt av elva¿ og ingen har sett han siden.

- Så lenge jeg kan huske, har mellom to og seks personer forsvunnet i vannmassene hvert år, forklarer han og innrømmer at det er lett å bli ivrig når du har en 30 kilos rugg i garnet.

- Men den fisken har du ikke særlig glede av hvis du selv ender opp som fiskemat, påpeker han og innrømmer at selv om han var litt dumdristig som ung mann, tar han i dag aldri sjanser med elva.

- Huallagaelven er glupsk og livsfarlig, hevder han før han nok en gang kaster seg lik en Gale Mathias ut i de kokende vannmassene.

Jeg undret meg over at enkelte av karene virket litt dårlige til å svømme. Her er det Victor, som strever med å holde hodet over vann.

Årslønn på tre måneder

Neste morgen står fortsatt nattens fiskere med garnet ute. Noen hevder det er større sjanse å få de store beistene om nettene, derfor snur de døgnet.

En gruppe yngre karer er derimot overbevist om at det er stor fisk å få både dag og natt, så flere av dem dropper søvnen.

- Vi drikker litt chuhuasi - sprit brygget fra jungelens trær - og da faller behovet for søvn bort, hevder de og forteller at selv om de hvert år ser fram til tre måneder med elvefiske, er dette utelukket en jobb.

- På de store fiskene tjener vi åtte soles (ca. 18 kr) pr. kilo og på småfisk får vi fem soles, ivrer en av karene og legger til: - På tre måneder kan hver og en av oss tjene en hel årslønn hvis vi står på og samtidig har litt flaks.

Så blir han brått litt alvorlig. - Kommer dette i en peruansk avis, undrer han?

Jeg forklarer at dette havner i Norge og ingen i Peru vil få vite om Chumia. For jeg vet at selv om alle som vil kan komme hit, merker jeg at de fleste vil holde stedet litt hemmelig.

- Flere fiskere betyr mindre fisk på hver av oss, påpeker karene og undrer om jeg kanskje vil prøve lykken i vannet?

Her er jeg lykkelig uvitende om hva som napper meg i genseren.

Haglund i elva

Jeg vet av tidligere erfaringer at fisker ikke akkurat er et yrke jeg vil gjøre suksess i, men jeg vil gjerne ta noen bilder av gutta ute i elva.

En av mennene fester et tau til armen min, samtidig som han foreslår at jeg kanskje burde beholde t-skjorta på. Jeg tenker ikke særlig over det siste, men jumper uti. Selvsagt holder jeg meg unna de farlige områdene, men du verden for en kraft elva har.

Dessuten er det rullestein på bunnen - og disse beveger seg i ny og ne. Men mens jeg ligger der og komponerer og knipser noen bilder, er det akkurat som om noe napper og småbiter i genseren min.

Noen ganger tar det tak i huden også. - Er det pirajaer her, spør jeg litt smånervøst? Jeg vet en av pirajaartene kan av territorielle årsaker gå løs på badende mennesker - særlig når vannstanden er lav.

Gutta ler og rister på hodet. Lettet fortsetter jeg å ta bilder, og denne smånappingen i meg og i t-skjorta mi, er nok bare strømmen i elva og kanskje småfisk, tipper jeg. Vel, der tok jeg feil...

Etter at jeg har vært ute i elva nærmere en time, kaster plutselig en av mennene seg nesten over meg med garnet sitt. Men det er ikke en bleik nordmann han skal fange, men «naboen» min. Jeg må innrømme at jeg nesten får sjokk da han trekker en stor fisk ut av garnet med forbannet svære tenner.

- Det er slike som napper litt i huden og klærne dine, forteller han, men legger beroligende til: - De fleste er litt mindre og det er sjelden de tar en bit av deg når du har på klær...

Brått var Johnny Haglund ferdig med å fotografere i Rio Huallaga... men det kunne vært verre.

- Å, de der gjør deg sjelden noe, forteller Jorge (52), den eldste av vennegjengen, før han kommer med en aldri så liten fiskehistorie:

- For mange år siden sto jeg akkurat her og fisket i grålysningen, minnes han og forteller at mannen som sto ved hans side, hadde vann til livet mens han ventet på det rette øyeblikket for å hive ut garnet sitt.

Jorge tar en kort pause før han forteller hvordan en svær slange, mest sannsynlig en anakonda, brått reiste seg ut av det brune elvevannet og kastet seg over fiskeren.

- Beistet dro mannen ned i vannet og brått var de borte begge to, forteller han og innrømmer:

- Siden den gang har jeg foretrukket å fiske fra land...

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!