Fotografen Tom Howard løftet ubemerket på buksebeinet og vred litt på ankelen. Kameraet han hadde surret fast nederst på leggen, pekte nå rett mot kvinnen i stolen noen meter bortenfor.

- Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør, hvisket Ruth Snyder (36).

Et sted i nærheten skjøv bøddelen Robert Elliott ned en solid strømbryter og kvinnen i stolen rykket til av det elektriske sjokket.

Samtidig trykket Tom Howard inn utløserknappen han hadde skjult under klærne.

Kanskje skalv han litt på fingrene. Kanskje banket hjertet ekstra raskt. Ingen hadde noen gang tatt bilde av en dødsdømt i den elektriske stolen - med strømmen på.

Og ingen har gjort det siden.

Les også:

Bakken var i veien

Vant poker-VM og 51 millioner

=

Slik så kameraet ut som var festet til Tom Howards ankel.

Aviskrig

Ruth Snyder og hennes elsker Judd Gray ble henrettet sent om kvelden 12. januar 1928. Påfølgende morgen dekket bildet av Snyder hele forsiden av New York Daily News. Tittelen var kort og grei: «DØD».

Én million utgaver ble solgt av ekstranummeret - dobbelt så mange som på en vanlig salgsdag. Redaktør Frank Hause var fornøyd. Han hadde gått et skritt lenger enn de minst like sensasjonssugne konkurrentene Tribune og Mirror.

Det var slåsskamp om leserne, og denne gangen hadde Hauses avis utvilsomt vunnet på knockout. All kritikk prellet av.

- Skal vi ha hemmelige henrettelser? Er amerikanerne redde for fakta? sa Hause og skrøt av «det mest oppsiktsvekkende og eksklusive bildet i kriminologiens historie», som det het i bildeteksten på forsiden.

Teksten fortsatte: «Bildet viser scenen i Sing Sings dødskammer da den dødelige strømmen bølget gjennom Ruth Snyders kropp kl. 2306 i går kveld.

Hennes hjelmkledde hode er stivnet i døden, ansiktet tildekket og en elektrode stroppet fast til hennes nakne ben.» Slik sluttet det for Ruth Snyder.

De dramatiske hendelsene som førte henne dit, begynte noen år tidligere.

Løsslupne

Ruth Ruth, født Brown, hadde enkle interesser. Hun ville ha mannfolk, hun ville ha penger og hun ville ha moro. Hun sikret seg raskt de to første delene.

Som ung sekretær i et forlag som ga ut et båtmagasin, innyndet hun seg hos redaktøren og det ble både bryllup og en datter. Men så var det moro-biten.

Ruth ville helst være ut og danse til nymotens jazz og kanskje ta en aldri så liten knert på et av forbudstidens New Yorks mange ulovlige utesteder.

Det var jo tross alt «the roaring twenties» - de løsslupne 1920-åra. Men ektemannen Albert var ikke så løssluppen. Han var en god del eldre og mest glad i hjemmekos. Så Ruth dro ut alene.

Den gifte husmoren kastet seg ut i byens fornøyelsesliv. Slo ut sitt blonde hår og ljugde litt på alderen hvis noen spurte.

Et og annet sidesprang, kanskje, men ikke verre enn at det hele kunne passere som litt uskyldig moro. Han var jo så traust og kjedelig, gubben der hjemme.

Men under en lunsj på Manhattan i 1925, ble Ruth introdusert for Judd Gray. Han solgte korsetter og hadde godt håndlag med kvinnekroppen. Det tok ikke lang tid før de fant seg et hotellrom. Snart hadde de en fast rutine.

De leide seg inn for ettermiddagen på hotell Waldorf Astoria og lot Ruths datter Lorraine leke i gangene mens de selv lekte i sengen.

Hotellbetjeningen omtalte paret ved kallenavnene de brukte på hverandre. Hun var hans «Momsie». Han var hennes «Bud». Dette var mannfolket og moroa hun ville ha.

Og tenk om hun også hadde hatt pengene til Albert...

=

Henry Judd Gray og Ruth Snyder skyldte på hverandre, uten at det hjalp. Begge ble henrettet for drapet på hennes ektemann.

Albert må dø

Elskerne la planer. Albert måtte vekk. Først overtalte Ruth ektemannen til å tegne en aldri så liten livsforsikring.

Med hjelp av en utro tjener i forsikringsselskapet, forfalsket hun polisen og økte utbetalingspremien til 48 000 dollar. Så avtalte de at Judd skulle gjemme seg i huset en kveld den lille familien Snyder skulle ut.

En stund etter midnatt 12. mars 1927 ble planen iverksatt. Det hadde vært en lang kveld. Datteren var trøtt, Albert var sliten. Begge gikk og la seg.

Judd Gray kom fram fra sitt skjulested og stilte seg ved sengen der Albert Snyder sov. I hånda holdt han et avlangt slagredskap, en motvekt som ble brukt til tidens skyvevinduer.

Han kikket på Ruth Snyder. Hun nikket. Og Judd slo.

=

Fotograf Tom Howard viser hvordan kameraet var festet til beinet da han tok sitt beryktede bilde.

Amatørmessig

Men det var noe ubesluttsomt over slagene. Albert våknet og gjorde motstand. Det ble et basketak i senga.

- Momsie, for Guds skyld, hjelp! ropte Judd.

Albert, ør og blodig av slagene, ble holdt nede. En klut med kloroform ble dyttet mot nesa hans. Et bilde ble tatt ned fra veggen og ståltråden det hang i, ble røsket løs og strammet rundt halsen hans.

Etter drapet iverksatte paret neste del av sin amatørmessige plan. Judd bandt Ruth fast til en stol, tok med seg Alberts lommebok og dro ut skuffer og skap for å få det til å ligne et innbrudd.

Om morgenen sto datteren (9) opp og fant sin far død i senga og sin mor fastbundet. Ruth fortalte politiet en usammenhengende historie om to innbruddstjuver med «italiensk utseende».

Etterforskerne brukte ikke lang tid på å avsløre bløffen. De trengte ikke anstrenge seg stort, heller. Mens de undersøkte huset, fant de en papirlapp med initialene «JG».

Det var egentlig ektemannens lapp - initialene viste til hans første kone - men Ruth holdt hodet alt annet enn klart.

- Hva med JG? spurte etterforskeren.

- Har han tilstått? svarte Ruth.

=

Det legendariske utsnittet av bildet.

Ba om nåde

Etterpå gikk alt fort. Gray ble pågrepet, og allerede i april, én måned etter drapet, startet rettssaken. De to elskerne skyldte på hverandre. Avisene refererte hvert eneste ord og fråtset i pikante detaljer.

I mai ble begge dømt til døden, og allerede i januar var tiden inne for Ruth Snyder og Judd Gray å gå sine siste, tunge skritt gjennom Sing Sing-fengselets ganger. Ruth var først.

I følge vitner måtte hun holdes oppe av vakter da hun fikk se den elektriske stolen, kalt «Old Sparky».

- Jesus, se i nåde til meg, hvisket hun.

Fotografen Tom Howard var i Sing Sing for første gang. Han var hentet inn fra Chicago fordi redaktør Hause i Daily News regnet med at ingen visste hvem han var.

Byens egne, velkjente pressefotografer ville trolig bli holdt mer under oppsikt, antok Hause. Han skulle ta innersvingen på konkurrentene. Han skulle ha bildet sitt.

- Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør, hvisket Ruth Snyder.

Så trykket Howard inn utløserknappen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!