Støvskyen stiger sakte til værs over åsryggen, der et knippe ryttere står i silhuett mot den isblå himmelen. Luften er frisk og klar, og varmen stiger raskt.

Vi er et godt stykke ut på høsten, og før morgenen er omme har temperaturen nådd nærmere 30 varmegrader.

Ut av støvskyen dundrer en bølge av sort muskelmasse.

Hundrevis av bøffel dundrer ned åssiden så bakken vibrerer.

Bak dem jager ryttere som smeller sine digre pisker i oksehud over ørene på dyrene og får dem til å anstrenge seg ytterligere i varmen.

Tunga henger stivt ut av kjeften på bisonen, med øyne oppsperret som om de var gale.

Det årlige Buffalo Roundup i Sør-Dakotas Black Hills er i gang.

Les også:

Nå kan du besøke Mars

Bakken var i veien

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten=

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten © Bjørn Moholdt

Holder seg ung

Det er stor rift om å få være med i innsamlingen av bøffel i Custer State Park. Folk kommer langveisfra bare for å se på. Etter over 20 år er Larry Thompson fra Lame Deer i Montana en av veteranene på hesteryggen.

- Det er like spennende hvert år, og det holder meg ung både i kropp og sjel, sier 78-åringen, mens hesten hans stadig er bortom og napper ham forsiktig i skulderen.

Etter et langt yrkesliv er hestehold blitt en fulltidsbeskjeftigelse. Det er også noe som binder familien sammen. Dyrene steller han sammen med barnebarna.

Jobben hans i selve roundupen (kveginnsamlingen) er å ta seg av dem som eventuelt blir skadet i drevet. - Bisonen kan plutselig angripe, det gjelder å følge dyrenes minste bevegelse, forklarer Larry og stryker hesten «23» over mulen.

Navnet samsvarer med alderen på dyret, som er spesielt trent for oppgaven.

- Det er ikke alle hester som egner seg til dette, forklarer han, og lener seg tilbake mot hestevognen.

Nedenfor oss samler tilskuerne seg rundt innhegningene der bisonen senere på dagen skal velges ut og auksjoneres bort. Noen dyr havner i avl, andre på slaktebenken. Resten slippes ut på prærien igjen.

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten=

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten © Bjørn Moholdt

Myten blir til

Custer State Park ligger i utkanten av det myteomspunne fjellområdet Black Hills, på den sørøstlige grensen mot Badlands og Pine Ridgereservatet.

Da lakotaene kom hit fra vest, drev de ut både kiowa-, cheyenne- og pawnee-indianerne, og navnga fjellene Pahá Sápa (svarte fjell), fordi de så svarte ut på avstand.

Sammenlignet med det karrige slettelandskapet øst og vest for Black Hills, er fjellkjeden en oase av mangfold, av frodige daler og skoger, krystallklare elver og innsjøer.

Her fant lakotaene et naturlig forråd og et tilfluktssted både fra præriens intense sommerhete og de isende vindene vinterstid.

Det berømte slaget ved Little Bighorn i Montana, mellom indianerne og det amerikanske 7. kavaleri under ledelse av general George Armstrong Custer i juni 1876, var et resultatet av konflikten som oppsto i kjølvannet av gullrushet i Black Hills.

Indianernes overveldende seier til tross, slaget ble et vendepunkt i deres disfavør, et påskudd for å intensivere kampen mot dem. Gullrushet oppsto i en tid før området offisielt var en del av USA.

Føderale lover gjaldt ikke så langt vest. Det var slik, i skjæringspunktet mellom konflikten med urfolket, gullrushet, flommen av nybyggere og mangelen på lov og orden, at myten om Ville Vesten oppsto, der det var den sterkestes rett som gjaldt, og som definerte loven.

Til disse lovløse områdene kom også journalister og forfattere fra den amerikanske østkysten, og de var ikke fremmed for å pynte litt på sannheten.

Slik ble den klassiske westernhelten skapt, fra Dodge City til Deadwood, fra Tom Mix til Morgan Kane. Og mytene lever fortsatt, ingen steder så sterkt som nettopp i byen Deadwood, noen mil nord for Custer State Park.

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten=

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten © Bjørn Moholdt

Deadwood gjenoppstått

Custer var visstnok den første som slo leir i Deadwood. Under dekke av andre oppgaver hadde generalen fått i oppdrag å undersøke ryktene om gullfunn i området.

Da flere av soldatene hans bekreftet at det var hold i dem, var gullrushet i gang, i et område som var lovt bort til indianerne.

En strøm av lykkejegere - voldsmenn, gullgravere, prostituerte og gamblere - strømmet inn i fjellene, og de fleste slo seg ned i den gjørmete brakkebyen Deadwood.

Dens etter hvert fascinerende historie ser du knapt sporene av i dagens versjon av byen. For etter at gullet tok slutt, startet en hundre år lang nedtur.

Som så mange andre byer i Midtvesten forfalt den til en spøkelsesby, men i 1989 ble gambling tillatt.

Pengestrømmen som fulgte i kasinodriftens kjølvann, gjorde det mulig å restaurere gamlebyen, og de mer enn 80 ulike spillehallene gir i dag arbeid til alle som vil. Du kan spille til alle døgnets tider, og mange gjør det.

Av den grunn har Deadwood neppe sett bedre ut enn den gjør nå.

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten=

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten © Bjørn Moholdt

På Horseshoe Bar

Badlands noen mil øst for Black Hills ligner forsteinede storbyer. Det kan nesten synes som om det var her den spanske arkitekten Gaudí hentet inspirasjon til mesterverket La Sagrada Familia i Barcelona.

Gul, rød og hvit sandstein ligger lagvis, i så rette linjer i landskapet at det på avstand virker som om noen har brukt linjal for å få det slik.

Noen steder er toppen av knausene rette som stuegulv, andre steder har de nesten organisk runde former, som forsteinede gigantmennesker. Fra bilen virker landskapet først øde og forlatt, men etter hvert skvetter et og annet rådyr opp parallelt med oss.

Det er sen ettermiddag, og solen kaster et intenst rosa lys over landskapet som får fjellene til å virke som kulisser i et filmsett.

I utkanten av de underlige steinformasjonene ligger den lille landsbyen Interior, hvor det ifølge innehaveren på berømte (og beryktede) Horseshoe Bar bor knapt 60 sjeler.

Mye tyder derimot på at alle der har samlet seg rundt bardisken i det vindskjeve lokalet. Under skoene knuser det i glass mot murgulvet, som riktignok ble spylt tidligere på dagen etter helgens utskeielser.

- Det kan gå hardt for seg her ja, sier den vennlige karen med den tettbygde kroppen og det brutale ansiktet. Rundt beina hans lusker to firbeinte kjøtere, som bare dukket opp en dag og ble værende.

- Dere skulle vært her i helga, da var det kjør, buldrer han med whiskyrøst og viser fram bilder på mobilen.

Der er lokalet på vel 70 kvadratmeter fylt til trengsel av lettkledde, unge damer og menn i rutete flanellsskjorter med brystet bart. Vi er midt i ingenmannsland, neste bensinstasjon eller større bosetting er milevis unna.

- Vi kan å feste her i Interior. Hva med «Sex in The Badlands»? foreslår han barskt, og gjør klar barens mest populære cocktail. Det er mandag, hele byen er her, og kvelden er ung.

- I The Badlands kan alt skje, sier min nye venn og blunker. Noen steder er Ville Vesten akkurat som før.

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten=

Reisesak Sør-Dakota Ville Vesten © Bjørn Moholdt

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!