Farzana Ahmed lager ferdig middagen til seg selv, ektemannen Iftikhar og de fire yngste barna. Det er en enkel pastarett, de spiser den i taushet. Så drar hun av gårde for å hente eldstedatteren Shafilea (17), som er på kveldsjobb.

Da hun ser datteren, blir hun rasende. Shafilea har farget håret provoserende rødt. Hun har ettersittende jeans, en bitte liten topp over en bar mage og høyhælte sko.

- Du ser ut som en hore, hveser moren. På kjøreturen hjem blir det ikke vekslet et ord mellom dem.

Tilbake i leiligheten er de andre ferdig med å spise. Shafilea setter seg på den høye barkrakken på kjøkkenet. Moren varmer opp en tallerken og plasserer den foran henne med et smell.

Les også:

Nå kan du besøke Mars

Bakken var i veien

=

Shafilea Ahmed vokste opp i England og ønsket å føre en vestlig livsstil. Hun drømte om å bli akseptert av sin mor og sin far, men det ble hun ikke. De drepte henne i stedet. © NTB Scanpix

Lønn som fortjent

Stemningen er ladet. Faren mønstrer datterens hår og bekledning med smale, hatefulle øyne. Så snart hun er ferdig med å spise, reiser han seg, går bort til henne og slår henne brutalt i ansiktet.

- Få det overstått, sier moren kort.

Faren sleper Shafilea bort til en sofa, der han holder henne fast. Han roper til den 13 år gamle sønnen Junyade at han skal gi ham en brødpose i plast. Den skrekkslagne guttungen gjør som han får beskjed om. I mellomtiden har også moren beveget seg bort til sofaen.

Faren stapper plastposen ned i halsen på Shafilea med voldsom kraft. Deretter holder begge foreldrene hendene sine over datterens nese og munn. Hun sparker desperat med beina, det sprer seg en lukt av urin i leiligheten. Så blir hun liggende stille med vidåpne øyne.

Faren slenger den døde datteren ut på gulvet og sparker til henne. - Hun fortjente det, hveser han. Mora nikker samtykkende før hun skysser småsøsknene ut av rommet.

En mur av løgner

Den groteske ugjerningen fant sted i familien Ahmeds leilighet i Warrington i England 11. september 2003. Men først i september 2011 ble foreldrene arrestert og tiltalt for ugjerningen. I august i år falt dommen: Begge ble dømt til livsvarig fengsel.

I ni lange år gjemte familien seg bak en mur av løgner. De fire søsknene tiet av frykt for sine egne liv. Farzana og Iftikhar Ahmed kontrollerte familien ved hjelp av vold og trusler.

Da Shafilea forsvant, ble hun ikke meldt savnet. Da liket ble funnet ved et elveleie i Cumbria i februar 2004, sa foreldrene at hun hadde rømt hjemmefra og at de ikke ante hva som hadde skjedd. De følte seg mistenkeliggjort av politiet og sto fram på TV for å bedyre sin uskyld. De hevdet at de ble utsatt for rasisme.

=

Shalifea forsvant i september 2003. I februar 2004 ble hun funnet drept. © NTB Scanpix

Brast i gråt

Politiet fortsatte imidlertid sin etterforskning og fikk til slutt et etterlengtet gjennombrudd. Aktoratets nøkkelvitne var Shafileas nå 24 år gamle søster Alesha, som til slutt ikke lenger greide å holde på sin grusomme hemmelighet. Hun innrømte at hun og de andre barna hadde vært vitner til drapet og fortalte i detalj hvordan det hadde gått til.

På tampen av rettssaken brøt moren Farzana sammen og sa at hun hadde følt seg tvunget til å gjøre som mannen sa. Hun var redd ham, alle var redd ham. Det var han og han alene som ønsket at den eldste datteren skulle dø.

I dommen blir det fastslått at Iftikhar (52) og Farzana (49) drepte sin datter på grunn av hennes ønske om å føre en «vestlig» livsstil. Fremfor alt motsatte hun seg deres krav om at hun skulle gifte seg med en ti år eldre fetter i Pakistan.

Dommeren, Roderick Evans, formulerte det slik. - Dere drepte Shafilea fordi dere mente at hun brakte skam over dere. Familiens omdømme var viktigere for dere enn deres egen datters liv.

Shafileas beste venninne, Melissa Powner, sa det slik: - Vi har ventet på dette i mange år. Vi har sett morderne gå fritt omkring. Men i dag fikk vi endelig høre de forløsende ordene, som innebærer at vår venninne har fått oppreisning og rettferdighet.

Domstolen fastslo at Iftikhar Ahmeds pakistanske opprinnelse ikke var noen unnskyldning for hans handlemåte. Han kom til Storbritannia da han var ti år gammel og var vel kjent med britisk levemåte og kultur.

Han giftet seg med en dansk kvinne, fikk en sønn med henne og bodde en tid i Danmark før han i 1985 reiste til Pakistan og giftet seg med sin kusine Farzana. Paret vendte tilbake til Storbritannia i 1986. Shafilea ble født i Bradford samme år.

=

Ekteparet Ahmed sto fram på TV og hevdet de ble utsatt for rasisme da de ble mistenkt for å stå bak datterens død. © NTB Scanpix

Krevde frihet

Selv om de befant seg i Storbritannia, oppdro de sine barn som om de fremdeles bodde på landsbygda i Pakistan. Shafilea aksepterte ikke dette. Hun var en flink og ambisiøs jente som ønsket å leve et normalt, britisk liv. Hun ville gå på universitetet og gjøre karriere.

Hun forsøkte å rømme første gang da hun var 11 år gammel. Siden gjentok dette seg en rekke ganger, særlig etter hvert som kravet forsterket seg om at hun skulle gifte seg med en ti år eldre fetter i Pakistan.

Etter et rømningsforsøk i februar 2003 brakte foreldrene henne til Pakistan med makt. Her ventet fetteren på henne, en nesten 30 år gammel mann som hun aldri hadde møtt. I desperasjon drakk Shafila et giftig blekingsmiddel som nesten tok livet av henne. Da ville ikke fetteren lenger ha henne, og hun ble, avmagret og forkommen, brakt tilbake til Storbritannia.

Hun ble innlagt på et sykehus i Warrington. Her var hun i flere uker. En av sykepleierne hevdet at Ahmed-familien var en familie uten kjærlighet og at barna var for redde til å snakke.

De siste månedene hun levde, økte volden mot henne. Hun ble ofte holdt nede og slått. Foreldrene greide å holde overgrepene skjult for skole, barnevern og politi. Hvis det ble stilt ubehagelige og nærgående spørsmål, hevdet de at de ble utsatt for rasisme.

Da hun forsvant i september 2003, var det en av hennes lærere som slo alarm. Da politiet kontaktet familien, var faren sint og avvisende. - Lovene i dette landet er slik at når min datter har fylt 16 år, har jeg ikke lenger noen reell myndighet over henne, sa han. Han virket helt uberørt av det faktum at hun var savnet.

Før Shafilea ble drept, hadde det vært mange antydninger om volden hun ble utsatt for i hjemmet. I forbindelse med et fravær ringte en lærer til henne og spurte hvor hun var. Hjemme, svarte hun. Trenger jeg å være bekymret for deg? spurte læreren. Ja, svarte Shafilea.

Men hun vegret seg for å anmelde foreldrene. Om det var av frykt eller lojalitet, vet ingen i dag. Det kostet henne livet.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!