Det var da en merkelig tekstmelding fra en kollega han knapt vet hvem er: «Hvor er du?» Thomas har parkert på drosjeholdeplassen ved Solli plass og lytter til musikk i det varme førersetet.

Kunderushet her på Oslos vestkant denne onsdagen, som er et par timer gammel, er foreløpig tamt. 24-åringen kan ikke ane at han ved å svare på sms-en er lokket inn i en felle. Plutselig banker det på bilruta.

Utenfor står en ukjent ung mann - alene. Thomas kjører ned sidevinduet, og blir møtt av et spørsmål om han er ledig for en tur til Nittedal. Selvsagt er han det. Endelig en tur det kan bli litt penger av.

Mannen setter seg inn i baksetet, rett bak førersetet, og forteller at han skal til et sted som heter Rotnes.

Thomas slår for sikkerhets skyld opp i en kartbok og lokaliserer stedet før han kjører ut fra holdeplassen og setter på taksameteret. Det tikker raskt mot hans egen undergang.

I speilet ser ikke taxisjåføren noe uvanlig ved den unge mannen. Tilsynelatende er han edru og ikke spesielt snakkesalig. Men det Thomas ikke ser, er at kunden er iført lateks engangshansker på hendene.

Og i lommen har han en ladd pistol. Thomas legger heller ikke merke til en grønn VW Golf som svinger ut bak drosjen og setter samme kurs som A-725.

Klokken 03.58, onsdag 27. januar, ringer et kvinnelig avisbud til Romerike politikammer og forteller oppskjørtet at en taxi står hensatt med motoren i gang og lysene tent, nær krysset Gamleveien/ Rusveien på Rotnes i Nittedal.

Sjåføren sitter bak rattet og er tilsynelatende død. Hun hadde i hvert fall ikke kjent puls.

Les også:

Ydmyket før døden

Slik lever en ekte cowboy

=

En sonde viser skuddretningen. Thomas døde momentant av nakkeskuddet.

Det merkelige tipset

Thomas var blitt skutt i nakken bakfra. Prosjektilet som hadde drept ham, lå på dashbordet.

På gulvet ved venstre bakdør lå en patronhylse som var merket «9 mm Luger Speer». En spesialtrenet våpensøkshund ble satt inn og saumfarte en stor radius rundt Mercedesen uten å finne noen spor.

Men i Gamleveien, drøyt 30 meter fra Rusveien, sikret teknikerne en sigarettstump. Den skulle vise seg å få betydning for saken. Under undersøkelsen ble det samtidig funnet flere tusen kroner i kontanter, både i brystlomma på offerets jakke, og i en rumpetaske.

Dette var en klar indikasjon på at Thomas ikke var utsatt for et ran (rovmord). Allerede samme kveld mottok etterforskningsledelsen opplysninger fra politiet i Oslo som fikk pulsen til å gå fortere.

En person med blod på klærne og i besittelse av en drosjepung var pågrepet. Men det viste seg at mannen hadde gjort et innbrudd i en drosje og skåret seg på den knuste ruta.

Dagen hadde ennå ikke nådd midnatt da en politikonstabel ved Stovner politistasjon gikk mot bilen sin etter endt kveldsvakt.

Brått ble han stanset av en ung mann som oppspilt fortalte at han var tidligere kollega av drapsofferet i Nittedal, og at han hadde interessante opplysninger. Han forklarte uoppfordret at han og Thomas hadde kjørt «pakker»for russerne.

Men etter at han oppdaget at det var narkotika,ønsket han ikke å levere flere pakker. Dette hadde ført til at både han og Thomas ble utsatt for drapstrusler.

Konstabelen syntes mannen, som oppga navnet Arvid, oppførte seg merkelig, men ba ham likevel ta kontakt med Romerike politikammer, som etterforsket saken.

Samme natt, klokken 02.45, meldte Arvid seg på vakta i Lillestrøm og gjentok sin historie. Senere ble han avhørt som vitne.

Virkelighet eller fantasi?

Arvids (22) fortellerlyst var grenseløs. Ja, Thomas hadde han vært i kontakt med på telefon ved to anledninger om kvelden 26. januar. De hadde avtalt å møtes på en bensinstasjon, men den åpenbart opprørte Thomas hadde ikke dukket opp.

Videre fortalte Arvid at han tidligere hadde ledet en ungdomsgruppe, som av narkopolitiet ble kalt «den norske mafiaen». De drev med torpedovirksomhet og kurervirksomhet i narkomiljøet.

Han kom seg ut av forbryterverdenen etter at han begynte å kjøre drosje. Fordi han tidligere var blitt forfulgt av russere med automatvåpen, og at han bare en halvtime etter at han ble kjent med drapet via nyhetene fikk beskjed om at han var flyttet oppover på likvideringslista deres, var Arvid skråsikker på at Thomas var blitt tatt av dage av den russiske mafiaen.

Politiets undersøkelser ga ingen holdepunkter for at Arvid hadde vært en bandeleder. Hans utlegninger om narkotikatrafikk ble det heller ikke festet særlig lit til.

Men lørdag 30. januar ble politiet kontaktet av en journalist i Dagbladet, som ønsket opplysninger om en kilde som lot seg avbilde med en pistol, kaliber 9 mm. Det var Arvid.

Politiets registre røpet at den aktuelle pistolen var blitt stjålet i en våpenforretning utenfor Fredrikstad for en uke siden. Dagen etter ble Arvid pågrepet på Gjelleråsen i Nittedal og siktet for våpentyveriet.

Han påsto at han hadde lånt pistolen av en jugoslav, men at den nå var levert tilbake. På dette tidspunktet var det ingenting som direkte knyttet Arvid til drapssaken, men da han samtykket i at politiet kunne granske hans mobilbruk, begynte spillet å rakne.

Det viste seg at Arvid hadde vært i kontakt med Thomas natt til 27. januar. I tillegg hadde han ringt en annen drosjesjåfør, Singh, og til kameraten Erik. Kameraten hadde selv ringt Arvid klokken 03.01.

Det mest interessante var at Arvid ikke hadde fortalt sannheten i avhør. Her hadde han hevdet at han ikke hadde vært nord for Hagansenteret i Nittedal.

Mobiltelefonen hans hadde imidlertid slått inn på en basestasjon ikke langt fra stedet Thomas ble funnet drept. Han ble derfor - onsdag 3. februar - siktet for drapet eller medvirkning til dette.

=

Det var på denne drosjeholdeplassen på Solli plass Thomas ble praiet av sin drapsmann.

Skyldte på hverandre

Til å begynne med i avhøret av Singh var det opplagt at mannen holdt seg langt unna sannheten. Men etter stund innrømmet han at Arvid hadde ringt ham sent på drapsnatta og fortalt at han hadde tatt livet av Thomas i drosje A-725.

Arvid og Erik hadde også vist Singh to pistoler tidligere i uka. Da var det bare å plukke opp Erik. Han ble vekket hjemme torsdag av bevæpnede mannskaper. Erik benektet ethvert kjennskap til våpentyveriet.

Men etter å ha blitt tatt i flere løgner, endte også han opp med en drapssiktelse. Etter helgen begynte tilståelsene å komme. Det var han og Arvid som hadde rappet våpen utenfor Fredrikstad.

Og ja, det var han som hadde vært passasjer i drosjen til Thomas den aktuelle natta.

Men det måtte ha vært Arvid som skjøt ham etter at han selv hadde satt seg inn i Golfen. Snart ble Erik så samarbeidsvillig at han viste politiet hvor han hadde dumpet våpnene fra tyveriet, nemlig Drammenselva.

Neste dag, torsdag 11. februar, tilsto Erik at det var han som hadde skutt Thomas. Men det var Arvid som hadde bedt ham om å gjøre det og Erik følte seg presset til å begå drapet.

Arvid på sin side innrømmet fortsatt ikke mer enn han måtte. Men da han ble konfrontert med at Erik hadde tilstått og hevdet at han beordret drapet, endret han forklaringen sin nok en gang.

Nå erkjente han at han sammen med Erik hadde utarbeidet en «irritasjonsliste », hvor Thomas også var satt opp.

Grunnen til at Thomas sto på lista, var at han skrev utrolig mange meldinger på drosjenes dataanlegg, i tillegg til at han var nysgjerrig, påsto Arvid.

Og tilsto i samme slengen det fingerte ranet av bensinstasjonen der Erik jobbet. En annen opplysning fra Arvid understreket det meningsløse i det som hadde skjedd.

Det var egentlig ikke Thomas de var på utkikk etter den natta, men en annen drosjesjåfør, Kai Tommy, som hadde blandet seg oppi et forhold Arvid hadde med ei jente.

Rett før drapet hadde Kai Tommy dratt på ferie til Syden, noe som sannsynligvis reddet livet hans.

Tre merkelige skjebner: Det helt tilfeldige drapsofferet Thomas - en tvers igjennom hederlig kjernekar som var flittig i jobben sin.

Drapsmannen Erik. Fra å være et helt ubeskrevet blad når det gjaldt kriminelle handlinger, utviklet 21-åringen seg i løpet av uker til først å delta i et fingert ran, deretter innbrudd og til sist drepe et for ham totalt ukjent menneske.

Pådriveren Arvid, kjent for sin frodige fantasi og avslappede forhold til sannheten. Som også hadde utformet en dødsliste over folk han ville rydde av veien.

Her sto både politimenn, familie til ekskjæresten og andre drosjesjåfører oppført. Etter to rettsrunder ble både Erik og Arvid dømt til 16 års fengsel.

Arvid anket videre til Høyesterett, som skjerpet straffen med ytterligere ett år. Medvirkeren ble altså straffet hardere enn utøveren.

- Jeg våknet av skuddet, fra en fantasiverden til virkeligheten, sa Erik i retten.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!